Litteraturhusets podkast

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? UngdomsromanenePet(2019) ogBitter(2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. IPetogBitterutforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanenFreshwateri 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv og egen nigeriansk (spesielt igbo) arv.Lara Okaforer masterstudent ved Universitetet i Oslo med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen, blant annet som styreleder i Skeiv Verden Oslo og Viken og prosjektkoordinator i Salam Norge. I vår er de aktuell som forfatter i den ferske science fiction-antologienEn strek gjennom tyngdekraften. I dette foredraget forteller Okafor om Emezis to ungdomsromaner og hvordan spekulativ fiksjon kan brukes til å fantasere om en bedre (skeiv) fremtid.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.Zami: en ny måte å stave navnet mitt påfra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.Marjam Idrisser forfatter og oversetter. Hun debuterte med romanenJannikeevangelieti 2017, og har blant annet oversatt poeten Amanda Gorman til norsk. Hun har også utgitt tegneserienDekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolenom skeiv norsk historie med illustrasjoner av Stian Tranung. I dette foredraget forteller Idriss om Lordes litterære selvbiografi, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? RomanenGarçon manqué(Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt.Garçon manquéfra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.Ellen Mortensener professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, med kjønnsteori og nyere fransk og angloamerikansk litteratur som særlig interessefelt. Hun har også lang bakgrunn som feministisk og skeiv aktivist. I dette foredraget forteller Mortensen om Bouraouis selvbiografiske roman, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR.