Litteraturhusets podkast

I 2021 slo tidsskriftet The Economist fast at Taiwan var «verdens farligste sted». Den lille øya utenfor kysten av Kina er blitt en brikke i det geopolitiske spillet mellom Kina og USA. Etter Russlands invasjon av Ukraina har flere også pekt på faren for at Kina kan la seg inspirere og gå fram på samme måte i Taiwan.I mai fikk øya en ny president. William Lai ønsker å holde Kina på avstand og mener at Taiwan allerede er et selvstendig og uavhengig land. De siste 30 årene har Taiwan utviklet et av verdens mest avanserte og åpne demokratier. Kun 2,5 prosent av Taiwans innbyggere anser seg i dag som kinesere.Kina mener at Taiwan er en del av Kina, til tross for at øya aldri har vært innlemmet i Folkerepublikken Kina. Men Kinas leder Xi Jinping har som mål å "gjenforene" de to landene. De siste årene har det kinesiske forsvaret gjennomført flere militærøvelser rundt Taiwan. USA har lovet å forsvare Taiwan dersom Kina skulle gå til angrep.Hva betyr denne trusselen for Taiwans befolkning – og for demokratiet i Asia? Kan konflikten ende opp i en storkrig mellom Kina og USA?Utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg er tidligere USA- og Kina-korrespondent i Aftenposten, og har tidligere skrevet boka Veien til Mandalay. I høst er han aktuell med boka Stormens øy, som handler om taiwanernes kamp for en egen identitet. Nå gir Rønneberg en innføring i Taiwans posisjon i regionen, og hvordan Kina øker presset mot Taiwans selvstyre og frihet.

Belarus kalles gjerne «Europas siste diktatur». Siden 1994, kort etter Sovjets fall og landets selvstendighet, har Belarus blitt styrt av president Aleksandr Lukasjenko, som har tatt bort innbyggernes rett til å ytre og organisere seg og knyttet landet tett opp mot Putin og Russland.Masseprotestene mot regimet i 2020-2021 ble slått hardt ned på. Over 35 000 mennesker ble arrestert i etterkant av demonstrasjonene. Fortsatt sitter rundt 1400 mennesker fengslet. Mens regimet hardner ytterligere til i skyggen av Russlands krig mot Ukraina, er det mange belarusere som frykter at deres skjebne er knyttet til utfallet av krigen. Hvordan er det mulig å kjempe for demokrati i en autoritær politistat?Ane Tusvik Bonde er statsviter, og har jobbet med Belarus og menneskerettigheter i Øst-Europa i en årrekke, blant annet i Human Rights House Foundation og Amnesty. Nå gir hun en tilstandsrapport fra Belarus og en region preget av krig og uro, med opptil flere stormannsgale presidenter.

I 1994 forlot Sør-Afrika nesten et halvt århundre med apartheidstyre, og med det historiske valget av Nelson Mandela tok de steget inn blant verdens demokratier. 30 år senere vokser ulikheten og korrupsjonen i landet. I 2017 eide de åtte rikeste sør-afrikanerne mer enn den fattigste halvdelen av befolkningen, ifølge organisasjonen Oxfam.Skal man forstå den systematiske korrupsjonen i landet og hvordan den påvirker demokratiet, er man nødt til å gå lenger tilbake i historien enn 1994. Det mener Hennie van Vuuren, grunnlegger av den sør-afrikanske organisasjonen Open Secrets, som etterforsker økonomisk kriminalitet og menneskerettsbrudd. I boka Apartheid, Guns & Money avdekker han hvordan det aldri ble tatt noe oppgjør med apartheids korrupte nettverk, men at de tvert imot har fått leve videre.I dette foredraget gir van Vuuren en oversikt over både gamle og nye trusler mot demokratiet i Sør-Afrika.Foredraget er på engelsk.

Demokrati som styreform oppsto i antikken i det gamle Hellas, lærte vi på skolen. Men så enkelt er det ikke. Folkestyre har oppstått i mange ulike deler av verden til ulike tider, blant annet i republikker på det indiske subkontinentet, blant urfolk i Amerika og på det afrikanske kontinentet.Vår forståelse av styreformen er rett og slett «eurosentrisk», ifølge Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med Andreas Forø Tollfesen har han skrevet boka The Deep Roots of Modern Democracy. Nå vil Wig ta oss med gjennom demokratiets globale historie, og vise hvordan geografien har betydning for styreformen i et område, og hvordan «representativt demokrati» (med valgte representanter) har blitt dominerende i verden.

Rachel Cusk er en av vår tids fremste nålevende forfatterstemmer, og står bak 12 romaner, så vel som en rekke sakprosautgivelser og teaterstykker. Hennes modige, sylskarpe og originale litterære stemme har gjort henne til en favoritt blant lesere så vel som kritikere. Cusk er en nyskapende forfatter i ordets rette forstand, i den grad at hver nye utgivelse fra hennes hånd er noe helt nytt.Hun var milevis foran den offentlige, feministiske debatten da hun ga ut den ærlige morskaps-skildringen A Life’s Work. Omriss-trilogien ble av mange kritikere ansett som revolusjonerende innenfor romanformen, og den nye utgivelsen Parade (til norsk ved Agnete Øye) står heller ikke tilbake for den karakteristikken. Her fortsetter Cusk sin utforskning av ukonvensjonelle fortellingsstrukturer, og dykker ned i livene til flere kunstnere, alle referert til med initialen G, fortalt gjennom en navnløs forteller som beveger seg sømløst ut og inn av de ulike historiene.Resultatet er en dristig komponert utforskning av kunstnerrollen, av hva som driver noen til å skape kunst, og om hvordan både kunst og kunstner også formes av samfunnets blikk. Samtidig er ikke skildringene og spørsmålene hun utforsker begrenset til kunstnere; mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle spørsmål dissekeres presist og nådeløst.I Universitetets aula møter Cusk journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om forbindelsene mellom kunsten og livet, om kunstnerroller, kjønnsroller og hvordan vi mennesker lever sammen.

Få evner å ta så store sveip i tid, historie og samtid, som forfatter Johan Harstad. I over 20 år har han vært en av våre mest nyskapende litterære stemmer, og produsert bøker som kombinerer stor idérikdom og presis, generasjonsbeskrivende prosa, med psykologisk dybde og varme.Den nærmere tusen siders romanen Under brosteinen, stranden! inneholder mye. Den strekker seg over et halvt århundre, med flere geografiske avstikkere. Den handler om kjernekraft og radioaktivt søppel, containershipping, amatørradio, øya Tristan da Cunha, mystiske etterretningstjenester og kald-krig-spioner. Den handler om tid og det å vente, om kjærlighet og vennskap. I sentrum for alt dette står ungdomsgjengen Ingemar, Peter, Jonathan og Ebba, som vokser opp i en forstad utenfor Stavanger på slutten av nittitallet, og oppdagelsen av en underlig, brosteinformet stein som lar deg erfare et helt mangfoldig liv på bare syv minutter.Johan Harstad gjorde braksuksess med sin første roman Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, og for Max, Mischa & Tetoffensiven har han mottatt flere priser og strålende kritikker både i Norge og internasjonalt. Nå er Harstad ute med Under brosteinen, stranden!, romanen han har brukt åtte år på å skrive – en varm og stor roman, i tankegods og i emosjonell tyngde. En som har fulgt Harstads forfatterskap med entusiasme, er forfatterkollega Erlend Loe. De møttes til en samtale om skaperkraft og kjernekraft, et underlig artefakt og tiden som kanskje aldri var på vår side.

Odd Lyng av Alf Martin Jæger kan regnes som Norges første homoroman. Da den ble utgitt i 1924 var den det første norske skjønnlitterære verket til å bruke ordet ‘homoseksuell’, og Odd Lyng er trolig den første tydelige homofile hovedpersonen i norsk litteratur. I romanen beskriver Jæger stigmatiseringen homofile menn opplevde på starten av 1900-tallet, og frykten for avsløring, ydmykelse og straff.Alf Martin Jæger (1895–1967) var en norsk-kvensk lærer, forfatter og journalist fra Alta. Jæger var tidlig ute til å argumentere for, både i skjønnlitteraturen og i det offentlige ordskiftet, at homofile følelser var noe iboende, og ikke en sykdom. I tillegg til Odd Lyng ga han ut kortromanen Strengen brast, og ungdomsromanen Ser du en stjerne. Alle tre bøkene tematiserer kjærlighet mellom menn og tilhørighet for homofile i Nord-Norge.M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris og Havmannprisen. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Simonsens andre diktsamling, Den tredje, viderefører utforskningen av identitet, tilhørighet og språkløshet, denne gangen spesielt knyttet til kjønn og seksualitet.I dette personlige foredraget forteller Simonsen om Jægers roman, og om krysningspunktet mellom det kvenske og det skeive.

I det siste har politiske angrep på høytstående forfattere blitt gitt mye oppmerksomhet. Mordforsøket på Salman Rushdie og bokmessen i Frankfurts kansellering av palestinske Adania Shibli vekket store reaksjoner verden over og startet debatter om ytringsfrihetens kår og den frie litteraturen.Det snakkes mindre om at flere land bruker fengselsstraff som våpen mot forfattere og skribenter som tar til motmæle mot undertrykkende regimer. Tyrkia har lenge ligget i verdenstoppen for sitt antall fengslede forfattere og journalister, og trenden vokser hvor enn krig og konflikt danner et gunstig bakteppe.Hvordan påvirkes individuelle forfattere av politisk forfølgelse? Hvilken effekt har den på de «frie» forfatterne, som ikke er direkte berørt?I flere tiår har Yasemin Çongar vært en av Tyrkias mest markante journalister og motstemmer til det tyrkiske regimet. Siden 2016 har hun selv vært siktet for sitt journalistiske virke, og har måttet forsvare seg i retten for å unngå fengselsstraff.I 2018 grunnla Çongar også Litteraturhuset Kıraathane i Istanbul, hvor hun var daglig leder frem til mars 2023. På Kıraathane, i tillegg til i sitt virke som oversetter og skribent, har Çongar synliggjort og løftet utfordringene som forfattere møter i dag.Nå gjester Çongar Litteraturhuset med et filosofisk og personlig foredrag om frihet, kreativitet og litteraturens transenderende kraft.Foredraget er på engelsk.