Litteraturhuset i Trondheim

Hvordan formes et menneske av eksil – og hvordan kan litteraturen gi språk til erfaringer som ellers er vanskelige å uttrykke?I dette arrangementet tar vi utgangspunkt i Essmat Sophies roman Dans i flammer over ruinene og Avin Rostamis diktsamling Metamorfose – Om å spire på nytt, til seg selv. Begge bøkene utforsker hva det vil si å leve med minner om krig, flukt og tap, samtidig som de peker mot muligheten for å skape mening og tilhørighet på nytt.I Sophies roman møter vi en kurdisk-iransk-norsk kvinne i eksil, der minner fra en oppvekst preget av krig og politisk undertrykkelse trer fram som fragmenter av erfaring, kropp og språk. Samtidig er det en fortelling om motstand, verdighet og kvinners styrke i møte med historisk og personlig vold.Hos Rostami står poesien som en hyllest til kvinner – til dem som har kjempet for frihet og rettigheter, og til kvinnene i hennes eget liv. Med et blikk fra en migrert minoritets perspektiv utforsker hun omsorg, arv og motstand, og hvordan det er mulig å spire på nytt – til seg selv.Gjennom opplesning og samtale møtes de to forfatterne i en refleksjon over litteraturens rolle i møte med traumer og erfaringer fra eksil. Samtalen vil blant annet berøre:Hvordan skrive om traumer uten å bli fanget i demHva språk og litteratur betyr for identitet i eksilHvordan personlige erfaringer kan inngå i en større kollektiv fortellingArrangementet vil bestå av opplesning, samtale og refleksjon, og ledes av Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.Essmat Sophie er en prisvinnende forfatter, filmregissør, forsker, oversetter og aktivist fra Øst-Kurdistan (iransk Kurdistan), nå bosatt i Norge etter flere år i USA. Hun står bak flere bøker, blant annet Dancing Amid Fire, Rising Above Ruins (2023), Last Day of Autumn (2021) og I stormens øye (2013), som mottok Ordknappen-prisen. Hennes nyeste roman ble lansert på kvinnedagen 8. mars 2026. Som filmskaper har hun også vunnet priser for animasjonsfilmen med samme navn, vist på festivaler som Cannes og Toronto. Arbeidet hennes utforsker eksil, kvinners rettigheter og menneskelig verdighet.Avin Rostami er poet, forfatter, spaltist og menneskerettsaktivist med kurdisk bakgrunn. Hun er født i Øst-Kurdistan (Iran), vokste opp på flukt og kom til Norge som kvoteflyktning. Hun debuterte med Indre kompass (2022), fulgt av Aldri hjemme (2024) og Metamorfose, lansert 8. mars. Forfatterskapet hennes tematiserer eksil, identitet og kvinneliv, med et sterkt sosialt og politisk engasjement. Ved siden av skrivingen arbeider hun som leder med barn og unge innen psykisk helse.Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun har særlig forsket på drama, teater og litteratur, blant annet med utgangspunkt i kognitive perspektiver. Hun disputerte ved ELTE Universitetet i Budapest med en avhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk og har lang erfaring med undervisning og forskning innen norsk og nordisk litteratur.

Forfatteren Cora Sandel, som egentlig het Sara Fabricius, vokste opp i Tromsø og dro opprinnelig til Paris for å bli maler, men ble i stedet en av norsk litteraturs største stilister. I år er det hundre år siden Alberte og Jakob kom ut – en roman som fremdeles berører leserne.Alberte og Jakob (1926) er en oppvekstroman fra en liten nordnorsk kystby. Her lever sorenskriverens datter, Alberte Selmer, sammen med broren Jakob, innestengt av familiens fattigfornemhet og småbyens sosiale kontroll. Hun fryser innendørs og frigjøres utendørs – i snøen, på ski, i det åpne landskapet utenfor byen. Romanen skildrer med usedvanlig presisjon hvordan det er å bære på lengsler man ikke helt har ord for, og hvordan kropp og sanser kan være et rom for frihet når alt annet er stengt.Cora Sandel har en egen evne til å skildre drømmen om et annet liv og mennesker som ikke helt passer inn – på måter som brøt med sin tid og som fortsatt treffer. Historien om Alberte, som altså ble skrevet for hundre år siden, er fortalt med en innlevelse som føles forbausende moderne, selv i vår tid.Hundreårsjubileet for Alberte og Jakob, som senere ble fulgt opp med Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939), er en god anledning til å lese Sandel på nytt – eller for første gang. På hvilken måte angår forfatterskapet oss fortsatt den dag i dag? Bli med på en samtale om et forfatterskap som, til tross for sin alder, på ingen måte har mistet sin aktualitet.Henning H. Wærp er professor ved Universitetet i Tromsø og er en av landets fremste Sandel-kjennere.Silje Haugen Warberg er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNUJohn Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU.

En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Han sitter sammen med faren og broren gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter.Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid, kunst og kjærlighet.Vi har invitert Sverre Bjertnæs til en samtale om «Morsdager», om kunsten, om livet og om døden. Samtalen ledes av Trond Åm.Sverre Bjertnæs er en anerkjent norsk maler og grafiker fra Trondheim. Han debuterte som forfatter med Mine bilder i 2021 som ble svært godt mottatt av et samlet kritikerkorps. Morsdager er hans andre bok.Trond Åm er byråd for byutvikling i Trondheim. Han var byråd for kultur mellom 2024 til 2026. Åm var daglig leder for Litteraturhuset i Trondheim fra 2016 inntil han ble utnevnt til byråd i 2024.

Å være skeiv i Norge handler ikke bare om seksuell orientering eller kjønnsidentitet. For mange handler det også om familie, tro, kultur, tilhørighet og forventninger. Hvordan navigerer man mellom ulike fellesskap når identitetene man bærer ikke alltid oppleves som forenlige? Hva betyr det å være åpen, og hva kan det koste.Skeive med minoritets- og innvandrerbakgrunn forteller ofte om erfaringer med usynliggjøring, utenforskap og krevende balanseganger mellom ulike deler av livet. Samtidig finnes det også historier om motstandskraft, fellesskap, kjærlighet og nye måter å skape tilhørighet på.Denne kvelden inviterer vi til en åpen og nyansert samtale om det å være skeiv med flerkulturell bakgrunn i Norge i dag, med særlig fokus på erfaringer blant personer med muslimsk bakgrunn. Hvordan påvirker familie, religion og samfunn forventningene til den enkelte? Hvilke utfordringer møter skeive minoriteter – både i egne miljøer og i storsamfunnet? Og hvordan kan vi skape mer inkluderende rom for alle?I panelet møter vi journalist, forfatter og tidligere NRK-profil Noman Mubashir, og forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden.Samtalen ledes av seniorforsker Deniz Akin ved Ruralis med doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.Noman Mubashir (f. 1974) er norsk programleder, serieskaper, journalist og forfatter. Han var Norges første nyhetsoppleser med flerkulturell bakgrunn og startet sin karriere i NRK-programmet Migrapolis. Gjennom mer enn 27 år i NRK har han stått bak og ledet en rekke viktige programmer. Mubashir har over flere år vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten om integrering, rasisme, islam, homohat og mangfold. I 2024 kom den personlige dokumentarserien Lett å hate, hvor han undersøker erfaringene sine som norskpakistaner, muslim og homofil – og hvordan hat og fordommer påvirker både ham selv og andre.Amal Aden (f. 1983) er norsk-somalisk forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant. Hun kom til Norge som flyktning fra Somalia i 1996, og har siden brukt egne erfaringer som utgangspunkt for sitt arbeid med temaer som integrering, likestilling, frihet og minoritetsrettigheter. Gjennom bøker som Se oss, Min drøm om frihet og Om håpet glipper er alt tapt har hun satt søkelys på utenforskap, identitet og utfordringer knyttet til å være homofil med minoritetsbakgrunn i Norge.Deniz Akin er seniorforsker ved Ruralis. Hun har doktorgrad fra NTNU og forsker på migrasjon, integrering, likestilling og mangfold. I doktorgradsarbeidet undersøkte hun situasjonen til asylsøkere som søker beskyttelse på grunn av seksuell orientering.

Situasjonen i landet er alvorlig, det er ingen grunn til å pynte på det. Kriminelle grupper kontrollerer store deler av Port-au-Prince, matmangelen rammer millioner, og svært mange er drevet fra hjemmene sine. Men dette er ikke den historien Konradsen kom for å fortelle – det er bakteppet for den. For midt i alt dette skriver, maler og synger haitiere fortsatt fram sin egen historie. Det er historien foredraget handler om.Gjennom snart tretti år har Konradsen møtt forfattere, kunstnere og vanlige folk som har vist henne et Haiti langt rikere enn det som når ut. Hun tar oss med til litteraturen hun har lest, kunsten hun har stått foran, og samtalene som har formet hvordan hun forstår landet – og hva kunst og fortellinger kan bety for et folk som stadig blir fortalt at de bare er en krise.Foredraget inngår i en hel dag med fokus på Haiti og Karibia i forbindelse med Kunsthall Trondheims Block Party, som markerer avslutningen av utstillingen med den haitisk- amerikanske kunstneren Jelsen Lee Innocent.Ingvill Konradsen grunnla Prosjekt Haiti i 2000 og har arbeidet i landet i flere perioder siden 1997, blant annet for UNIFEM i Port-au-Prince. Prosjekt Haiti driver i dag primært utdanningsprosjekter, inkludert barneskolen Petit Troll. Hun har skrevet etterord til James Noëls roman Vakre Vidunder (Camino Forlag), er grunnlegger av Aurora Writers Retreat – en intensiv skriveuke for manusforfattere og fortellere ved Mefjord Brygge på Senja – og har mastergrad i menneskerettigheter fra University of LondonArrangementet inngår i en hel dag med fokus på Haiti og Karibia i forbindelse med Kunsthall Trondheims Block Party.

I boka Feita! er skildringene av arbeidsmiljø og kolleger både nostalgiske og sylskarpe. Dette er en bit av vår nære historie.Da moren gir Anne beskjed om at hun må skaffe seg en jobb og bidra med penger til familien, får hun seg serveringsjobb på Bristol Konditori i Trondheim. En jobb som passer ypperlig for en jente med bein i nesa og nese for gode forretninger.Møt Anne B Ragde til en samtale om boka på Litteraturhuset i Trondheim. Samtaleleder denne kvelden er journalist og forfatter Geir Svardal.Anne B. Ragde er en av våre mest leste og bejublede forfattere. Hun har bak seg en lang og variert produksjon av barne- og ungdomsbøker, noveller og romaner. Aller mest kjent er hun for serien om Neshov-folket som begynte med Berlinerpoplene i 2004. For sitt forfatterskap har hun mottatt en rekke av de mest høythengende litteraturprisene vi har.Geir Svardal er journalist i Adresseavisen og forfatter av boken Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

When the Almond Trees Bloom er en gripende og sjangeroverskridende memoar som beveger seg mellom poesi og vitnesbyrd, det personlige og det politiske. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra Afghanistan skriver Samina fram en historie om krig, sammenbrudd og gjenoppbygging, men også om indre transformasjon og mening.Gjennom fortellinger preget av både brutalitet og skjønnhet utforsker Ansari hva som skjer når strukturer vi tar for gitt – nasjoner, familier og identiteter – bryter sammen. I ruinene av det som var, åpner det seg nye måter å forstå både oss selv og verden på.Med inspirasjon fra sufisk kjærlighet, mystikk og erfaringer fra konfliktsoner, viser hun hvordan krise kan bli en inngang til erkjennelse, og hvordan personlig smerte kan romme en større innsikt. Resultatet er en fortelling som ikke bare handler om eksil og overlevelse, men om menneskets evne til å skape mening i møte med det som bryter oss ned.I samtale med Sonia Ahmadi inviterer Ansari til refleksjon rundt hvordan vi kan forstå og navigere en verden preget av uro, endring og nye begynnelser.Samina Vabo Ansari er forfatter, gründer og historieforteller. I over ti år har hun arbeidet i skjæringspunktet mellom fredsbygging, etisk teknologi og internasjonalt samarbeid, med erfaring fra Afghanistan, Sentral-Asia og Norden. Hun har ledet transformasjonsprosesser for aktører som FN, NATO og EU, og har særlig kompetanse i arbeid i konfliktområder og samfunn i endring.Sonia Ahmadi er ph.d.-stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hun er tidligere spaltist i Adresseavisen, gründer, samfunnsdebattant, foredragsholder og grunnlegger av organisasjonen Kvinner for Endring, som arbeider for inkludering og styrking av kvinner i Norge og Afghanistan.

Han forteller om forhandlingene mellom Øst og Vest fra 1970-tallet og framover, som førte til historiske avtaler om avspenning og nedrustning, til Tysklands samling og et mer demokratisk Europa.Disse prosessene viste at det nytter å snakke sammen, selv der motsetningene er som sterkest. Men så kom nye konflikter til syne, og i dag preger igjen brutale kriger Europa, Afrika og Midtøsten. Samtidig ruster stormaktene seg til tennene; våpnene har på nytt tatt diplomatiets plass.Verden er i opprør, vi er rådville, og derfor haster det, mener Eide: Vi trenger at diplomatiet igjen settes i sentrum. Hans erfaring som toppdiplomat er at forhandlinger ofte innledes for sent. Og der politiske prosesser avbrytes, stiger spenningen raskt. Det er en utvikling vi må stoppe. Selv om mye i dag kan virke håpløst, må vi finne veien til en ny «diplomatiets tidsalder», argumenterer han. Erkjennelsen av grunnleggende, felles interesser må igjen få overtaket over krigshissingen.Møt Kai Eide i samtale med journalist Jo Skårderud.Kai Eide (1949) er tidligere diplomat og politiker. Han har vært Norges ambassadør til OSSE, NATO og Sverige. I FN har han tjenestegjort som Generalsekretærens spesielle representant i Bosnia-Hercegovina og Afghanistan, samt som FN-utsending i Kosovo. Eide arbeidet som stedfortreder for Thorvald Stoltenberg under krigene i det tidligere Jugoslavia. Han har også vært statssekretær ved statsministerens kontor. Eide har tidligere gitt ut bøkene De tusen dagene. Fredsmeklere på Balkan(1996) sammen med Thorvald Stoltenberg og Høyt spill om Afghanistan (2010).Jo Skårderud (1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.

I Erlend Skjetnes fjerde diktsamling Råemne leitar far og son etter noko godt i ei verd som kan verke trugande. Faren lyder til krigsnyhende på radioen. Sonen teiknar faren slik at båe armane stikk ut av hovudet. Sonen seier i går om noko som skjedde i fjor. To menneske som held hender, men som samstundes har kvar si hand fri, til å plukke pinnar med.Skjetne skriv opne og tilgjengelege dikt som foreinar det personlege og kvardagslege med det eksistensielle og allmenne.Bli med når han lanserer diktsamlinga Råemne på Litteraturhuset. Forutan sal av boka og smakebitar frå ho, blir det opplesingar frå forfattarane Marit Daaland Lesjø, Sigrid Elise Strømmen og Didrik Morits Hallstrøm, i tillegg til musikalske innslag ved pianist Halldis Flakne og baryton Sverre Johan Aal.Arrangementet er gratis, men av plasshensyn anbefales det å hente ut gratisbillett.Erlend Skjetne skriver bøker for ungdom og voksne. I fjor høst gav han ut romanen Svart skissebok, med handling fra Trondheim. Råemne er den fjerde diktsamlinga hans.Marit Daaland Lesjø debuterte som forfatter i 2020 med romanen Epikrise. Hennes siste bok, Normal hverdag med økt beredskap, kom i 2024.Didrik Morits Hallstrøm debuterte i 2011 med den kritikerroste romanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg. Siden har han utgitt fem romaner og produsert en TV-serie på NRK, som også ble utgitt i bokform i 2025.Sigrid Strømmen er litteratur- og filmkritiker og har vært redaktør i BLA (Bokvennen litterær avis). Til høsten debuterer hun med romanen Bli borte. Ikke dø. Begynn på nytt (Tiden forlag).Halldis Flakne er pianist, og en mye brukt akkompagnatør. I tillegg er hun lektor i musikk ved Heimdal videregående skole.Sverre Johan Aal er utdannet klassisk sanger, og har vært solist ved en rekke konserter og operaforestillinger, blant annet med Trondheim symfoniorkester, Opera Trøndelag og operaen i Kristiansund. Ved siden av virket som frilans sanger jobber han i dag som kantor i Berg kirke.