Litteraturhuset i Trondheim

Å være skeiv i Norge handler ikke bare om seksuell orientering eller kjønnsidentitet. For mange handler det også om familie, tro, kultur, tilhørighet og forventninger. Hvordan navigerer man mellom ulike fellesskap når identitetene man bærer ikke alltid oppleves som forenlige? Hva betyr det å være åpen, og hva kan det koste.Skeive med minoritets- og innvandrerbakgrunn forteller ofte om erfaringer med usynliggjøring, utenforskap og krevende balanseganger mellom ulike deler av livet. Samtidig finnes det også historier om motstandskraft, fellesskap, kjærlighet og nye måter å skape tilhørighet på.Denne kvelden inviterer vi til en åpen og nyansert samtale om det å være skeiv med flerkulturell bakgrunn i Norge i dag, med særlig fokus på erfaringer blant personer med muslimsk bakgrunn. Hvordan påvirker familie, religion og samfunn forventningene til den enkelte? Hvilke utfordringer møter skeive minoriteter – både i egne miljøer og i storsamfunnet? Og hvordan kan vi skape mer inkluderende rom for alle?I panelet møter vi journalist, forfatter og tidligere NRK-profil Noman Mubashir, og forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden.Samtalen ledes av seniorforsker Deniz Akin ved Ruralis med doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.Noman Mubashir (f. 1974) er norsk programleder, serieskaper, journalist og forfatter. Han var Norges første nyhetsoppleser med flerkulturell bakgrunn og startet sin karriere i NRK-programmet Migrapolis. Gjennom mer enn 27 år i NRK har han stått bak og ledet en rekke viktige programmer. Mubashir har over flere år vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten om integrering, rasisme, islam, homohat og mangfold. I 2024 kom den personlige dokumentarserien Lett å hate, hvor han undersøker erfaringene sine som norskpakistaner, muslim og homofil – og hvordan hat og fordommer påvirker både ham selv og andre.Amal Aden (f. 1983) er norsk-somalisk forfatter, foredragsholder og samfunnsdebattant. Hun kom til Norge som flyktning fra Somalia i 1996, og har siden brukt egne erfaringer som utgangspunkt for sitt arbeid med temaer som integrering, likestilling, frihet og minoritetsrettigheter. Gjennom bøker som Se oss, Min drøm om frihet og Om håpet glipper er alt tapt har hun satt søkelys på utenforskap, identitet og utfordringer knyttet til å være homofil med minoritetsbakgrunn i Norge.Deniz Akin er seniorforsker ved Ruralis. Hun har doktorgrad fra NTNU og forsker på migrasjon, integrering, likestilling og mangfold. I doktorgradsarbeidet undersøkte hun situasjonen til asylsøkere som søker beskyttelse på grunn av seksuell orientering.

Situasjonen i landet er alvorlig, det er ingen grunn til å pynte på det. Kriminelle grupper kontrollerer store deler av Port-au-Prince, matmangelen rammer millioner, og svært mange er drevet fra hjemmene sine. Men dette er ikke den historien Konradsen kom for å fortelle – det er bakteppet for den. For midt i alt dette skriver, maler og synger haitiere fortsatt fram sin egen historie. Det er historien foredraget handler om.Gjennom snart tretti år har Konradsen møtt forfattere, kunstnere og vanlige folk som har vist henne et Haiti langt rikere enn det som når ut. Hun tar oss med til litteraturen hun har lest, kunsten hun har stått foran, og samtalene som har formet hvordan hun forstår landet – og hva kunst og fortellinger kan bety for et folk som stadig blir fortalt at de bare er en krise.Foredraget inngår i en hel dag med fokus på Haiti og Karibia i forbindelse med Kunsthall Trondheims Block Party, som markerer avslutningen av utstillingen med den haitisk- amerikanske kunstneren Jelsen Lee Innocent.Ingvill Konradsen grunnla Prosjekt Haiti i 2000 og har arbeidet i landet i flere perioder siden 1997, blant annet for UNIFEM i Port-au-Prince. Prosjekt Haiti driver i dag primært utdanningsprosjekter, inkludert barneskolen Petit Troll. Hun har skrevet etterord til James Noëls roman Vakre Vidunder (Camino Forlag), er grunnlegger av Aurora Writers Retreat – en intensiv skriveuke for manusforfattere og fortellere ved Mefjord Brygge på Senja – og har mastergrad i menneskerettigheter fra University of LondonArrangementet inngår i en hel dag med fokus på Haiti og Karibia i forbindelse med Kunsthall Trondheims Block Party.

I boka Feita! er skildringene av arbeidsmiljø og kolleger både nostalgiske og sylskarpe. Dette er en bit av vår nære historie.Da moren gir Anne beskjed om at hun må skaffe seg en jobb og bidra med penger til familien, får hun seg serveringsjobb på Bristol Konditori i Trondheim. En jobb som passer ypperlig for en jente med bein i nesa og nese for gode forretninger.Møt Anne B Ragde til en samtale om boka på Litteraturhuset i Trondheim. Samtaleleder denne kvelden er journalist og forfatter Geir Svardal.Anne B. Ragde er en av våre mest leste og bejublede forfattere. Hun har bak seg en lang og variert produksjon av barne- og ungdomsbøker, noveller og romaner. Aller mest kjent er hun for serien om Neshov-folket som begynte med Berlinerpoplene i 2004. For sitt forfatterskap har hun mottatt en rekke av de mest høythengende litteraturprisene vi har.Geir Svardal er journalist i Adresseavisen og forfatter av boken Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

When the Almond Trees Bloom er en gripende og sjangeroverskridende memoar som beveger seg mellom poesi og vitnesbyrd, det personlige og det politiske. Med utgangspunkt i egne erfaringer fra Afghanistan skriver Samina fram en historie om krig, sammenbrudd og gjenoppbygging, men også om indre transformasjon og mening.Gjennom fortellinger preget av både brutalitet og skjønnhet utforsker Ansari hva som skjer når strukturer vi tar for gitt – nasjoner, familier og identiteter – bryter sammen. I ruinene av det som var, åpner det seg nye måter å forstå både oss selv og verden på.Med inspirasjon fra sufisk kjærlighet, mystikk og erfaringer fra konfliktsoner, viser hun hvordan krise kan bli en inngang til erkjennelse, og hvordan personlig smerte kan romme en større innsikt. Resultatet er en fortelling som ikke bare handler om eksil og overlevelse, men om menneskets evne til å skape mening i møte med det som bryter oss ned.I samtale med Sonia Ahmadi inviterer Ansari til refleksjon rundt hvordan vi kan forstå og navigere en verden preget av uro, endring og nye begynnelser.Samina Vabo Ansari er forfatter, gründer og historieforteller. I over ti år har hun arbeidet i skjæringspunktet mellom fredsbygging, etisk teknologi og internasjonalt samarbeid, med erfaring fra Afghanistan, Sentral-Asia og Norden. Hun har ledet transformasjonsprosesser for aktører som FN, NATO og EU, og har særlig kompetanse i arbeid i konfliktområder og samfunn i endring.Sonia Ahmadi er ph.d.-stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Hun er tidligere spaltist i Adresseavisen, gründer, samfunnsdebattant, foredragsholder og grunnlegger av organisasjonen Kvinner for Endring, som arbeider for inkludering og styrking av kvinner i Norge og Afghanistan.

I Erlend Skjetnes fjerde diktsamling Råemne leitar far og son etter noko godt i ei verd som kan verke trugande. Faren lyder til krigsnyhende på radioen. Sonen teiknar faren slik at båe armane stikk ut av hovudet. Sonen seier i går om noko som skjedde i fjor. To menneske som held hender, men som samstundes har kvar si hand fri, til å plukke pinnar med.Skjetne skriv opne og tilgjengelege dikt som foreinar det personlege og kvardagslege med det eksistensielle og allmenne.Bli med når han lanserer diktsamlinga Råemne på Litteraturhuset. Forutan sal av boka og smakebitar frå ho, blir det opplesingar frå forfattarane Marit Daaland Lesjø, Sigrid Elise Strømmen og Didrik Morits Hallstrøm, i tillegg til musikalske innslag ved pianist Halldis Flakne og baryton Sverre Johan Aal.Arrangementet er gratis, men av plasshensyn anbefales det å hente ut gratisbillett.Erlend Skjetne skriver bøker for ungdom og voksne. I fjor høst gav han ut romanen Svart skissebok, med handling fra Trondheim. Råemne er den fjerde diktsamlinga hans.Marit Daaland Lesjø debuterte som forfatter i 2020 med romanen Epikrise. Hennes siste bok, Normal hverdag med økt beredskap, kom i 2024.Didrik Morits Hallstrøm debuterte i 2011 med den kritikerroste romanen Du er ikke død før jeg slutter å elske deg. Siden har han utgitt fem romaner og produsert en TV-serie på NRK, som også ble utgitt i bokform i 2025.Sigrid Strømmen er litteratur- og filmkritiker og har vært redaktør i BLA (Bokvennen litterær avis). Til høsten debuterer hun med romanen Bli borte. Ikke dø. Begynn på nytt (Tiden forlag).Halldis Flakne er pianist, og en mye brukt akkompagnatør. I tillegg er hun lektor i musikk ved Heimdal videregående skole.Sverre Johan Aal er utdannet klassisk sanger, og har vært solist ved en rekke konserter og operaforestillinger, blant annet med Trondheim symfoniorkester, Opera Trøndelag og operaen i Kristiansund. Ved siden av virket som frilans sanger jobber han i dag som kantor i Berg kirke.

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.»Polakker er den største innvandrergruppen i Norge, men samtidig ofte lite synlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan oppleves det å bli møtt med stereotypier, eller å bli redusert til «den andre» – selv i et samfunn man er en del av?I boka Jeg er ikke polakken din gir Ewa Sapieżyńska et personlig og politisk innblikk i erfaringer med rasisme, fremmedhet og utenforskap. Samtidig er det en fortelling om tilhørighet, kjærlighet til Norge og om møtene mellom mennesker, og hva som skal til for å se forbi merkelappene vi setter på hverandre.Denne kvelden møter vi Sapieżyńska til samtale om hennes arbeid og erfaringer. Samtalen ledes av Leiv Igor Devold, førsteamanuensis ved NTNU og filmregissør.Arrangementet gjøres i samarbeid med BLI MED – Polskie Centrum Integracji i Trøndelag.Ewa Sapieżyńska (f. 1980) er en polsk-norsk forfatter, sosiolog og spansk filolog. Hun har doktorgrad i samfunnsvitenskap fra Universidad de Chile og har arbeidet som akademiker og foreleser i både Chile og Polen. I dag bor hun i Oslo. I 2022 debuterte hun med boka Jeg er ikke polakken din, som ble innkjøpt av Kulturrådet og senere nominert til flere priser.Leiv Igor Devold er en polsk-norsk filmregissør og førsteamanuensis ved NTNU. Filmene hans har vært nominert til fem Amanda‑priser inkludert for beste regi, vunnet Amanda for beste klipp og Kanonprisen for beste lyd, og vært nominert til blant annet CPH:DOX, Prix Europa og vunnet Filmwebs publikumspris for beste norske kinofilm.I sitt kunstneriske utviklingsarbeid har han særlig arbeidet med tematikker som arbeidsinnvandring, identitet, tilhørighet, minoritetserfaringer og utenforskap – et perspektiv som springer ut av hans egen tokulturelle bakgrunn. Dette kommer blant annet til uttrykk i spillefilmen Norwegian Dream (2023), som åpnet Kosmorama, og som har blitt vist internasjonalt.

Problemene i journalsystemet Helseplattformen i har ført til politisk murring i flere år, spesielt blant helsepersonell. Irritasjonen har vært så høy at Miljøpartiet De Grønne i vår fremmet et forslag om å skrote hele plattformen, men et flertall på Stortinget stemte mot nedleggelsen av plattformen. Både Fremskrittspartiet og MDG kaller vedtaket kortsiktig. Helseplattformen er noe sektoren uansett må forholde seg til fremover. Et viktig spørsmål fremover er derfor hvordan Helseplattformen kan utvikles slik at vi oppnår best mulige digitale helsetjenester, både for pasienter og helsepersonell.I denne debatten stilles også disse spørsmålene:Trenger Norge en langtidsstrategi for hvordan IT-systemene i helsesektoren utvikles?Hvor risikabelt er det å være knyttet til én amerikansk aktør?Hva har vi oppnådd med Helseplattformen?Hva har vi lært av Helseplattformen?Hva mener ansatte som har brukt plattformen over lengre tid?Hvorfor mener MDG at det bedre å skrote Helseplattformen?I denne samtalen deltar:Marius Dalin, Stortingsrepresentant for MDG, og en av forslagstillerne bak avvikling av Helseplattformen.Gaute Heming Nilsen, lege, medlem og tidligere leder i Nord-Trøndelag legeforening.Siri Beate Berg, administrerende direktør i Helseplattformen AS.Tom Christian Martinsen, administrerende direktør ved St. Olavs hospital.Jan Frich, lege og professor i medisin. Han er administrerende direktør i Hele Midt-Norge RHF.Debatten ledes av Øyvind André Haram, som til daglig jobber som kommunikasjonssjef i ScaleAQ.

Tett på-prosjektet har utviklet og prøvd ut nye arbeidsmåter for den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i tre kommuner, og har vært et av de største forsknings- og modellutprøvingsprosjektene av sitt slag hittil. Mer enn 40 skoler og 80 barnehager har vært involvert, i tillegg til et stort antall ansatte i PPT. Ny opplæringslov fra 2024 legger i stor grad et lovpålagt press på kommunene om å finne nye samarbeidsformer mellom skole og PPT, og barnehager følger hakk i hæl.I denne boken sammenfattes og diskuteres hovedfunnene fra Tett på-prosjektet, og settes i sammenheng med norsk og internasjonal forskning, politikkutviklingen i oppvekstfeltet, og fortolkes i lys av institusjonelle, strukturelle og organisasjonelle forutsetninger i barnehager, skoler og PPT.Tett på har bidratt til endringer i praksis, gjennom utvidelse av rommet for tverrprofesjonelt samarbeid, nedbygging av profesjonsgrenser og faktiske endringer i hvordan man arbeider og samarbeider om tidlig innsats og sakkyndighetsprosesser. Barnas hverdag har likevel ikke blitt påvirket i ønsket grad. For å få til denne endringen må samarbeidet kobles enda tettere på det daglige arbeidet i skole og barnehage, og barnas medvirkning må forstås på nye måter i det spesialpedagogiske arbeidet.Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Steinkjer kommune og Aurskog-Høland kommune, forskningsinstituttet NIFU, NTNU og NTNU Samfunnsforskning. Arrangementet er gratis, men krever påmelding.Joakim Caspersen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.Wibeke Johansen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.Christian Wendelborg er forsker ved NTNU Samfunnsforskning.Lasse Arntsen er kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.Ingeborg Klingenberg Aalmo er avdelingsleder i PPT Midtbyen bydel i Trondheim kommune.Samtalen ledes av kommunikasjonsrådgiver i NTNU Samfunnsforskning, Vegard Y. Smevoll.