Litteraturhuset i Trondheim

Historien i Den fremmede utspiller seg i 1930-tallets franske Algerie der hovedpersonen Meursault – i likhet med Camus selv – er en «svartfot» (etnisk europeer født i Algerie). Gjennom romanen utforsker Camus sannheten og det absurde: Hvordan leve i en verden som ikke gir mening? Meursault nekter å tilpasse seg samfunnets forventninger. Han observerer og lar sansene styre. Han snakker minimalt, men alltid oppriktig, også når det ikke gagner hans sak.Romanens sentrale scene der han dreper en navnløs araber har satt spor – fra The Cures låt Killing an arab (1979) til Kamel Daouds kritikerroste roman Meursault-saken (2013), som ga den navnløse en identitet, og et nytt perspektiv på Den fremmede.Camus var selv opptatt av å ikke ekskludere noen sider av sannheten. Han kjempet gjennom sine mange publikasjoner (også som journalist) mot ttotalitære krefter og ideologier som legitimerte undertrykkelse, drap og dødsstraff.Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957, midt i den opprivende Algerie-krigen. Bare tre år senere omkom han i en tragisk bilulykke, 46 år gammel – en brå og absurd slutt på et av det 20. århundrets viktigste forfatterskap.Hva er det som gjør at Camus og hans gjennombruddsroman fortsatt treffer oss?På scenen møter vi forfatterne bak den kritikerroste boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019), Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk. Kjerstin Aukrust vil lede samtalen.Geir Uvsløkk er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.Trude Kolderup er førsteamanuensis i fransk litteratur ved institutt for språk og litteratur ved NTNU.Kjerstin Aukrust er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.Klassikersamtalen arrangeres av Litteraturhuset i Trondheim i et samarbeid med Kosmorama og Olavsfest.

I Per Pettersons roman Du er hjemme nå møter vi Kasper, som etter de seine skiftene på fabrikken tar nattbussen helt til endestoppet. Hjemme venter kona Inger og de to barna deres. Men så forelsker Kasper seg hodestups i Signe, en felles venninne av ham og Inger.Tredve år senere ser Kasper tilbake på denne tiden, som fikk store og varige konsekvenser for hans liv. Hva skjedde egentlig den gangen? Og kunne han gjort noe annerledes?Du er hjemme nå er en intens roman om død, kjærlighet og svik, formidlet med den mellommenneskelige varmen som Petterson er kjent for.Vi møter forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.Per Petterson (f. 1952) er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Bøkene hans er oversatt til over femti språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award. Romanen Menn i min situasjon (2018) ble nominert til Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. For tiden er Petterson aktuell med romanen Du er hjemme nå (2025).

Med republikansk flertall i kongressen har Trump relativt frie tøyler, og allerede etter ett år som president har Trump utstedt flere presidentordrer enn i hele hans første periode. Flere politiske beslutninger har vært svært kontroversielle, og blant annet har immigrasjonspolitiet ICE i de siste månedene vært et hett tema. Administrasjonen har sendt inn store styrker inn i områder med hovedvekt av demokratiske velgere, og protestene har vært store. I denne samtalen diskuteres blant annet: Hva er Trump-administrasjonens endelige mål?Kan demokratene ta tilbake Kongressen i årets mellomvalg?Hva kan skje i presidentvalget i 2029?Hvem kan ta over etter Trump?Dør det amerikanske demokratiet?Til å besvare spørsmålene deltar professor Espen Moe og professor Jennifer Bailey. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.Espen Moe er professor i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU med spesialkompetanse innen internasjonal politisk økonomi, energipolitikk og stormakters vekst og fall.Jennifer Bailey er professor i statsvitenskap ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU med spesialkompetanse innen blant annet amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk, sivilsamfunn, fiskeri- og havforvaltning, religion, revolusjon og kollektiv handling.Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.

Patti Smith (f. 1946) er kjend som både vokalist, låtskrivar, poet og artist. I tillegg har ho skrive og gitt ut fleire bøker, mellom anna Just Kids (2012) og M Train (2016). Den førebels siste utgjevinga på norsk er memoarboka Brød frå englane (2025).I desember 2026 fyller rockelegenda 80 år. Dette feirar Litteraturhuset ved å invitere til ein samtale med Ingvild Holvik, Brit Bildøen og Petter Fiskum Myhr. Med utgangspunkt i memoarane Just Kids, M Train og Brød frå englane, vil dei snakke om mennesket, musikken og skrivinga, om kunst og inspirasjonskjelder, og om den påverknaden Patti Smith har hatt og enno har på fleire generasjonar av musikk- og litteraturinteresserte.Brit Bildøen (f. 1962) er forfattar av både romanar, essay og barnebøker. I tillegg er ho omsetjar, og har mellom anna omsett Patti Smith sine bøker Just Kids, M Train og Apens år til norsk. Bildøen er omsett til fleire språk og har blitt tildelt fleire litterære prisar. I 2023 fekk ho Doblougprisen for heile forfattarskapen sin.Ingvild Holvik (f. 1976) er forfattar og har sidan debuten i 2010 fått strålande kritikkar for det gripande forfattarskapen sin. Ho har òg omsett fleire bøker til norsk, mellom anna Patti Smith si Brød frå englane.Petter Fiskum Myhr (f. 1957) er litteraturvitar og forfattar. Han har skrive ei rekkje bøker, ikkje minst om Bob Dylan. Han er tidlegare direktør ved Rockheim og for Olavsfest. Før dette arbeidde han i mange år som journalist og redaktør i NRK.

Med sin doble bakgrunn som journalist og sykepleier har hun tatt opp kampen mot «pesten», både i overført og bokstavelig forstand – flommen av feilinformasjon, direkte løgner og ubegrunnet frykt som godt hjulpet av algoritmene herjer på nett og i sosiale medier. Og den konkrete: pandemier, smittespredning og unødig sykdom som følger av vaksineskepsis og ubegrunnet frykt for å ta imot de tilbud moderne medisin gir oss. Og bak ruger den kanskje farligste trusselen av alle: Antibiotikaresistens.Ingeborg Senneset er influenser og frilansjournalist, samt utdannet sykepleier. Hun har utgitt bestselgeren Anorektisk (2017) og ungdomsboka Ordbok for overlevelse (2022), og er medforfatter av Birgit Skarsteins biografi Så mye hadde jeg (2025). Med pennen mot pesten (2026) er hennes siste utgivelse. Hun har tolv års fartstid som journalist i Aftenposten, og er jevnlig i TV, radio og podcaster som samfunnsdebattant. For engasjementet sitt har hun blitt tildelt flere priser.Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Knut Hamsuns forfatterskap spenner vidt: fra den modernistiske subjektiviteten i «Sult», via de store Nordlands-romanenes realistiske univers, til det tvetydige selvoppgjøret i «På gjengrodde stier». Hamsuns språk og fortellerkraft har en sjelden evne til å fascinere, trass i at han er en av våre mest omstridte forfattere. Hvordan påvirker hans politiske holdninger måten vi leser ham på i dag?I denne samtalen undersøker vi ulike innganger til Hamsuns forfatterskap – psykologiske, estetiske, realistiske og politiske. Målet er ikke å lande én måte å lese Hamsun på, men å belyse ulike perspektiver på en av Norges mest komplekse og betydningsfulle forfattere.I samtalen møter du:Nora Berg Markussen som er ph.d.- stipendiat på institutt for lærerutdanning på NTNU og har skrevet master om sjarlatanmotivet i Knut Hamsuns forfatterskap.Frode Lerum Boasson som er førsteamanuensis i nordisk litteratur på Institutt for språk og litteratur ved NTNU.John Brumo som er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU og har blant annet forsket og undervist i Knut Hamsuns forfatterskap.

I 2006 blir en 13 år gammel jente giftet bort til en eldre fetter i Oslo. I årene som følger lever hun et dobbeltliv – som skoleelev i ukedagene og som gift tenåring i helgene, før hun til slutt tvinges til å flytte inn hos ektemannen på heltid. Etter tre år i tvangsekteskap flykter hun for livet og varsler norske myndigheter. Saken ender med fengselsdommer i det som regnes som den mest alvorlige tvangsgiftesaken i Norge noensinne. Jenta får skjult identitet og et nytt navn: Daniella.Denne kvelden innleder Daniella med et foredrag basert på boka 1178 netter, skrevet i samarbeid med Marte Spurkland. Etter foredraget leder Aref Naderi en samtale med Daniella, etter det åpnes for spørsmål og innspill fra publikum. Samtalen vil berøre temaer som tvangsekteskap, kontroll, flukt, identitet og retten til å bestemme over eget liv.2.februar 2026 lanseres også dokumentarserien Barnebruden, som bygger videre på Daniellas historie. Daniella er 32 år, norsk-irakisk og oppvokst i Oslo. Hun har bachelor i samfunnsvitenskap og jobber som lærer. Hun er tobarnsmor. I boka 1178 netter – historien om et tvangsekteskap forteller hun sin egen historie om å leve under kontroll og å kjempe seg fri. Daniella brenner for å skape åpenhet rundt tvangsekteskap, æreskultur og retten til å bestemme over eget liv.Aref Naderi er programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do?I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.Tolvte februar møter vi Marte Michelet i samtale med journalist og forfatter Geir Svardal. Velkommen!Marte Michelet (f. 1975) er journalist og forfatter. For boka Den største forbrytelsen (2014) fikk hun Brageprisen, mens Hva visste hjemmefronten? (2018) ga henne Bokhandelens sakprosapris og utløste en heftig historikerdebatt. Med Det har skjedd verre ting i utlandet gjør Marte Michelet noe helt nytt.Geir Svardal (f. 1959) er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. I boka Krigens laboratorium utforsker forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn?Bli med på lansering av boka kor vi møter Unni Eikeseth i samtale med Skald-redaktør Janne Nygård.Unni Eikeseth er kjemiker og universitetslektor ved NTNU. Ho er tidlegare vitenskapsjournalist i NRK, og har vært programleder for Newton. Unni har skrive fleire populærvitenskapelige bøker, blant anna Jakten på stedsansen – hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter (2018) og Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss (2023). Krigens laboratorium (2026) er hennar nyaste utgiving.Janne Nygård (1989) er forlagsredaktør i Skald. Ho er utdanna ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda og har ein master i nynorsk skriftkultur. Janne har tidlegare arbeidd i Det Norske Samlaget og i tidsskriftet Syn og Segn.