Litteraturhuset i Trondheim

Hva er den pårørendes rolle i skandinavisk samtidslitteratur? Hva innebærer det å skrive om andres sykdom og egen omsorgsrolle? Og hva kan litterære tekster si oss om den særskilte situasjonen man står i som pårørende?Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke» – en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid, men antyder også tyngden de pårørende bærer. Når tematikken pårørende har vokst frem som en tydelig tendens i norsk og skandinavisk samtidslitteratur, bidrar det til å synliggjøre erfaringer og problemstillinger forbundet med denne rollen, som blant annet er knyttet til forholdet mellom omsorg, ansvar og fellesskap.I 2024 kom den første litteraturvitenskapelige studien av skandinaviske pårørendefortellinger ut, med tittelen I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid.Vi inviterer til samtale mellom bokens tre redaktører, Linda Hamrin Nesby, Ingri Løkholm Ramberg og Nora Simonhjell. Samtalen ledes av Silje Haugen Warberg.Ingri Løkholm Ramberg er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ramberg har forsket på forfatterskapene til blant andre Torborg Nedreaas, Sara Stridsberg og Tove Ditlevsen.Nora Simonhjell er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder. I en årrekke har hun forsket på litterære representasjoner av forskjellige kroppslige og menneskelige erfaringer bl.a. i sin Ph.d.-avhandling Krøplingkroppar: Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funksjonshemma kroppar i Lars Ramslies Biopsi og Stig Sæterbakkens Siamesisk. Innen pasient- og pårørendefeltet har hun skrevet om blant andre Merethe Lindstrøm, Cecilie Enger og Olaug Nilssen.Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder prosjektet Pårørenderollen og litteratur som remedium. Hun har skrevet og bidraget til flere bøker, og innen pasient- og pårørendefeltet har hun forsket på verk av blant andre Anders N. Kvammen, Erlend Skjetne, Lars Amund Vaage og Olaug Nilssen.

Verden er i endring. USA har fått en president som tramper på de demokratiske spilleregler. I Europa vokser høyreekstreme partier som sprer hat og frykt. På frigjøringsdagen stiller vi det ubehagelige spørsmålet: Kan fascismen igjen true demokratiet og minoritetene våre?Gjennom historien har unge mennesker stått i front i kampen for frihet og rettferdighet. Hvilke lærdommer kan dagens unge hente fra de som bekjempet fascismen forrige gang? Kan vi stanse den autoritære utviklingen før det er for sent?Hva kan du lære? – Hvordan fascismen ble bekjempet før – og hva vi kan lære av det i dag – Hvilken rolle ungdom har i kampen for demokrati og menneskerettigheter – Hvordan vi kan kjenne igjen faresignalene og handle i tide.Jonas Bals, historiker, antifascistisk aktivist og forfatter av bøkene “Våre kamper” og “Kampen fortsetter” vil snakke om kampen mot fascismen og hvilke lærdommer som er aktuelle for unge i dag. Deretter blir det samtale mellom Bals og Jo Skårderud, programmedarbeider på Litteraturhuset og TikToker på kanalen: «SurJournalist,» om den autoritære trusselen. Det blir åpnet og oppmuntret til innlegg og spørsmål fra salen.

Henrik Ibsen er fortsatt den mest spilte dramatiker verden over, etter Shakespeare. Hva gjør dramaene hans fortsatt aktuelle, 119 år etter hans død?I 2028 er det 200 år siden Henrik Ibsen ble født, og jubileet skal feires både her på berget og i utlandet. Flere norske forfattere har skrevet romaner med utgangspunkt i Ibsens dramatikk, blant andre Edvard Hoem, Jan Kjærstad og nå sist, debutanten Else Barratt-Due med den kritikerroste romanen «Ut i det fremmede».Hovedpersonen i «Ut i det fremmede» Axel Wik, stjerneregissør i NRK Radioteatret, skal sette opp «Fruen fra havet», men arbeidet sender ham i hundene. Den utløsende faktoren for sammenbruddet er skikkelsen «Den fremmede». Else Barratt-Due, regissør i NRK Radioteatret i 30 år, har selv satt opp flere av Ibsens sentrale dramaer, inkludert «Fruen fra havet».Med utgangspunkt i romanen «Ut i det fremmede» møter forfatteren Else Barratt-Due professor Ellen Karoline Gjervan ved Institutt for språk, kunst og kultur på DMMH til en samtale ledet av forlegger Sverre M. Nyrønning.Else Barratt-Due har vært regissør, dramaturg og produsent i NRK Radioteatret i 30 år. Barratt-Due debuterte skjønnlitterært i 2024 med romanen «Ut i det fremmede» og har tidligere utgitt sakprosaboken «På scenen i ditt eget liv».Ellen Karoline Gjervan er professor på Dronning Mauds Minne Høgskole. Med avhandlingen «Creating Theatrical Space – A Study of Henrik Ibsen’s Production Books, Bergen 182–1857», leverte hun den første studien av Ibsens arbeid som sceneinstruktør og regissør før han selv ble dramatiker.Sverre M. Nyrønning er forlegger og forfatter.

Hamas angriper Israel 7. oktober 2023 og NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal reiser fra familien for å rapportere løpende fra krigen. Nå kommer Wolasmal til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om livet som journalist i en brutal konflikt.Yama Wolasmal er ikke redd for å stille de vanskelige spørsmålene. I boken Det jeg så: Flukten, familien og livet som krigsreporter veves Midtøstens turbulente historie sammen med Yamas egen fortelling. Leseren blir med på familiens flukt fra Afghanistan, oppveksten på Grünerløkka og arbeidet som utenrikskorrespondent.I dette arrangementet møter vi Yama Wolasmal i samtale med Guro Kulset Merakerås om hans forfatterdebut, familieliv og om de dramatiske omveltningene i land som Israel, Palestina, Libanon, Syria og Iran.Spørsmål som skal besvares er blant annet:Hvorfor er det så vanskelig å få slutt på Gazakrigen?Er det fare for en ny storkrig i Midtøsten mellom USA og Israel på den ene siden og erkefienden Iran?Er det mulig å være familiefar når man jobber i konfliktfylte Midtøsten?Etter samtalen har du mulighet til å stille spørsmål, kjøpe boken og få en personlig signatur.Yama Wolasmal er en norsk-afghansk programleder, journalist og forfatter. Han har vært ansatt i NRK siden 2017 og vært norsk utenrikskorrespondent for Midtøsten siden 2020. I 2024 debuterte han med boken Det jeg så: Flukten, familien og livet som krigsreporter.Guro Kulset Merakerås er journalist og forfatter av flere sakprosabøker: Moria – På innsiden av Europas største flyktningleir (2023) og Jeg er Mariam (2024).

Skapt for ære gir et gripende innblikk i Raja-familiens historie. Jawad (30), sønn av Abida Raja (50) og nevø av Abid Raja, beskriver en oppdragervold som er vanskelig å fatte. Nå kommer han til Trondheim for å fortelle om guttens blikk og opplevelser i æreskultur.Da Jawad Rajah var 15 år, rømte han til barnevernet. De neste årene bruker han på å løsrive seg fra familiens æreskultur, finne ut hvem han er, hvem han kan bli – og veien fram til forsoning.I Skapt for ære forteller Jawad om oppveksten i en norskpakistansk familie på 2000-tallet. Om en brutal oppvekst, og om å tilhøre en ny generasjon som gjør opprør mot trusler, vold og kontroll. Det er historien om en ung mann som bryter ut av familien og som kjemper for å bli et bedre menneske.Forfatterens mor, Abida, delte sin sterke fortelling om løsrivelse i boken Frihetens øyeblikk (2022). Hans onkel, Abid Raja, skrev bestselgeren Min skyld. En historie om frigjøring (2021), og tanten, Nadia Ansar, ga ut Min skam i 2023. Jawads utgivelse skiller seg fra disse ved å være en historie som ligger tett opp til vår samtid – fortalt av en gutt fra den unge generasjonen.Vi møter Jawad Raja i samtale med Sonia Ahmadi, samfunnsdebattant, grunnlegger og leder av organisasjonen Kvinner for Endring.Jawad Raja (f. 1994) er utdannet økonom og jobber med digital markedsføring. Skapt for ære er hans første bok.

En veibombe i Afghanistan rammer bilen til den norske soldaten, Kjetil Bragstad. 20-åringen blir livstruende skadet, men overlever. Bestekameraten, Kristoffer Sørli Jørgensen, som sitter i førersetet på bilen, dør. Kjetil Bragstad, generalsekretær i veteranforbundet SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner) har skrevet en sterk, personlig fortelling om sine egne opplevelser som Afghanistan-veteran.Bragstad blir bokbadet om sine erfaringer av Jo Skårderud, programmedarbeider på Litteraturhuset og journalist som har skrevet mange saker om vilkårene for norske veteraner.I tillegg til å snakke om Bragstads egne erfaringer dykker vi ned i politikernes behandling av veteranene våre.Hva vet vi om helsa til veteranene våre når de vender hjem fra krig og konfliktsoner? Hvordan blir de som har blitt såret fysisk og mentalt i Norges tjeneste ivaretatt? Hvorfor føler mange veteraner seg sviktet?Foto: Agnete Brun

Norges ledende estetiske filosof de siste 30 årene, Arnfinn Bø-Rygg, utgir "Estetisk leksikon" i vår, og det er litt av en begivenhet! Det er det første leksikon innenfor estetikk som kommer ut på norsk, og i Norden i det hele tatt. Bli med på lanseringen på Litteraturhuset i Trondheim den 24. april!I Bø-Ryggs bok blir begrepene som omtales i leksikonet behandlet både historisk og systematisk. Bø-Rygg har i dette verket lagt særlig vekt på hva kunstnere selv sier om egne og andres verk.Til lanseringen vil Bø-Rygg i sitt foredrag om boka presentere prinsippene som har styrt hans valg av begreper, og han vil redegjøre for hvordan boken også er et innspill i den pågående debatten om kunstens funksjon og verdi.Deretter blir det samtale med Bø-Rygg, filosof Brit Strandhaven og professor Knut Ove Eliassen.Arnfinn Bø-Rygg er professor emeritus ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har undervist i over førti år og utgitt en lang rekke artikler og bøker om estetikk. Han har dessuten oversatt og skrevet introduksjoner til sentrale kunstfilosofer som Theodor Adorno og Martin Heidegger.Brit Strandhagen er filosof ved NTNUKnut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU

I redaktørenes forord skriver Anna Kleiva og Bendik Vada blant annet følgende om arbeidet med boken:– Mange av oss har følt på en enorm avmakt det siste året, ikke minst på grunn av hvordan språket er blitt brukt – eller ikke brukt – for å beskrive situasjonen og menneskene på Gaza. Den er uforståelig, roen og tausheten fra makthavere i møte med de grusomste ordene som finnes i språket: folkemord, tortur, utsulting. For å kunne handle må man kunne uttale ordene.Under et folkemord er det ikke bare mennesker som blir utslettet, men også deres kultur, deres institusjoner, lokalsamfunn og kollektive minne.I dette arrangementet møter vi Bendik Vada for å diskutere den palestinske saken og motstandsbevegelsene fra et helt annet perspektiv, som kanskje mange ikke har fått oppleve før. Vi ser på hvordan dikt og diktere har spilt en viktig rolle i frigjørings- og motstandskampen. Hva kan diktene bidra med i en situasjon preget av våpen, blod og mørke, hvor makt og kontroll dominerer? Kan poesi være med på å skape håp blant palestinerne i deres mørkeste stunder, og bidra til å styrke solidariteten med dem verden over? Hva har litteraturen, og spesielt dikt, å si i en slik situasjon? Det blir en kveld hvor vi får muligheten til å lese, høre og se Palestina fra et helt annet perspektiv enn det vi vanligvis ser gjennom mediebildene.Bendik Vada, født i 1996, er poet, redaktør, gjendikter og aktivist fra Klett i Trondheim kommune. Han har tidligere gitt ut to diktsamlinger, og ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for «Vak», som utkom våren 2017.Samtalen ledes av Zaineb Abdulsatar (22), student ved NTNU og tidligere skribent for Aftenposten. Zaineb er palestiner oppvokst i Norge og har skrevet mye om Palestina.Salget av “Tunga mi protesterer mot døden” går til den humanitære organisasjonen NORWACs arbeid på Gaza.

Russlands invasjon av Ukraina har medført at Norge skal bruke flere hundre milliarder på våpen og opprustning i årene som kommer. For første gang diskuterer politikerne å gi militær trening til den unge befolkningen for å forberede dem på krig. De store linjene i militariseringen har tverrpolitisk støtte på Stortinget, og bred støtte i befolkningen. Litteraturhuset i Trondheim inviterer til samtale med fredsaktivister om fredsarbeid i militariseringens tid.Vi spør: Finnes det rom for fredsarbeid i en tid hvor opprustningstanken står så sterkt?Finnes det fortsatt en fredsbevegelse i Norge? Hvordan bør fredsarbeid organiseres i 2025 og hva bør være målet?Har militærnekt fortsatt en rolle i fredsarbeid?Er det å være for fred det samme som å være imot nasjonalt forsvar og opprustning?Mange fredsaktivister opplever å bli beskyldt for å være nyttige idioter for Putin-regimet. Er det en fare for at fredsaktivister løper okkupantens ærend når de sloss mot styrket nasjonalt forsvar og våpen til Ukraina?I panelet:Theo Koritzinsky, tidligere SV-leder, fredsaktivist og medforfatter på boka Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge – 1922-2022.Ivar Espås Vangen, Rødt-medlem og fredsaktivist.Berit Rusten, leder Internasjonal kvinneliga for Fred & Frihet Trondheim.Det blir satt av tid til spørsmål og innlegg fra publikum.