Litteraturhuset i Trondheim

Knut Hamsuns forfatterskap spenner vidt: fra den modernistiske subjektiviteten i «Sult», via de store Nordlands-romanenes realistiske univers, til det tvetydige selvoppgjøret i «På gjengrodde stier». Hamsuns språk og fortellerkraft har en sjelden evne til å fascinere, trass i at han er en av våre mest omstridte forfattere. Hvordan påvirker hans politiske holdninger måten vi leser ham på i dag?I denne samtalen undersøker vi ulike innganger til Hamsuns forfatterskap – psykologiske, estetiske, realistiske og politiske. Målet er ikke å lande én måte å lese Hamsun på, men å belyse ulike perspektiver på en av Norges mest komplekse og betydningsfulle forfattere.I samtalen møter du:Nora Berg Markussen som er ph.d.- stipendiat på institutt for lærerutdanning på NTNU og har skrevet master om sjarlatanmotivet i Knut Hamsuns forfatterskap.Frode Lerum Boasson som er førsteamanuensis i nordisk litteratur på Institutt for språk og litteratur ved NTNU.John Brumo som er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU og har blant annet forsket og undervist i Knut Hamsuns forfatterskap.

Da Jon Michelet døde i 2018, ble Marte Michelet oppfordret fra flere hold: Du må skrive om faren din! For Marte vekket det bare motvilje. En bok om pappa? Nei takk. Helt til hun en sommer får det for seg at hun skal laive ham. Hun har et hotellrom for natten, på konto står et lite stipend, og noen løse ferieuker ligger foran henne. Så hun sier som kristenfolket: What Would Jon Michelet Do?I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.Tolvte februar møter vi Marte Michelet i samtale med journalist og forfatter Geir Svardal. Velkommen!Marte Michelet (f. 1975) er journalist og forfatter. For boka Den største forbrytelsen (2014) fikk hun Brageprisen, mens Hva visste hjemmefronten? (2018) ga henne Bokhandelens sakprosapris og utløste en heftig historikerdebatt. Med Det har skjedd verre ting i utlandet gjør Marte Michelet noe helt nytt.Geir Svardal (f. 1959) er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. I boka Krigens laboratorium utforsker forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn?Bli med på lansering av boka kor vi møter Unni Eikeseth i samtale med Skald-redaktør Janne Nygård.Unni Eikeseth er kjemiker og universitetslektor ved NTNU. Ho er tidlegare vitenskapsjournalist i NRK, og har vært programleder for Newton. Unni har skrive fleire populærvitenskapelige bøker, blant anna Jakten på stedsansen – hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter (2018) og Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss (2023). Krigens laboratorium (2026) er hennar nyaste utgiving.Janne Nygård (1989) er forlagsredaktør i Skald. Ho er utdanna ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda og har ein master i nynorsk skriftkultur. Janne har tidlegare arbeidd i Det Norske Samlaget og i tidsskriftet Syn og Segn.

De største demonstrasjonene på flere år pågår nå i Iran, med slagordet «Død over diktatoren!». Det som startet som protester mot økonomiske problemer i Teheran 28. desember, har utviklet seg til en landsomfattende motstand som forskere omtaler som en eksistensiell trussel mot regimet. Demonstrasjoner har nå blitt arrangert i over 160 byer, og regimet har svart med brutal vold.Iranske regimet har også stengt internett, mobil og telefonnett for å hindre kommunikasjon og for å kontrollere opprøret. Samtidig har internasjonale aktører, som USAs president Donald Trump, truet med militære reaksjoner hvis regimet fortsetter å undertrykke demonstrantene. Et eventuelt fall av prestestyret kan få store konsekvenser, ikke bare for Iran, men for hele maktstrukturen i Midtøsten.I denne samtalen diskuterer vi også et av de mest omstridte spørsmålene i den iranske opposisjonen: Ønsker iranere egentlig et monarki? Hvorfor har enkelte proteststemmer vendt blikket mot sjahens sønn? Er dette et uttrykk for folkets reelle ønsker – eller et bilde skapt og forsterket av medier og eksilmiljøer?Er Iran i det hele tatt en nasjon med en felles demokratisk visjon og et delt politisk mål, eller er motstanden fragmentert langs etniske, ideologiske og historiske linjer?Disse spørsmålene tas opp i samtale med to aktivister med bakgrunn fra Iran og iransk Kurdistan (Rojhelat), som deler sine analyser, erfaringer og perspektiver på protestene, maktkampen og framtiden til landet.Samtalen ledes av Jo Skårderud.Abdollah Hejab er kurder fra Øst-Kurdistan (Iran). Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og medlem av kurdisk PEN. Abdollah har skrevet en del om menneskerettigheter og om sosiopolitiske forhold i Kurdistan, i tillegg til flere lærebøker. Til daglig jobber Abdollah som leder i NAV.Sarah Gaulin er opprinnelig fra Iran, daglig leder i organisasjonen LIM og tidligere bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.

Annie Ernaux (f. 1940) er en av Frankrikes viktigste forfattere. Hun debuterte med romanen Les Armoires vides / Tomme skap i 1974 og har skrevet en lang rekke bøker siden det. Hun er kjent for sine selvbiografiske romaner der hun utforsker temaer som familierelasjoner, seksualitet, lidenskap og skriving, samtidig som hun alltid er politisk og opptatt av kjønn og klasse. Hun er hyllet av kritikere og lesere verden over. I 2022 mottok hun Nobelprisen i litteratur.Vi går tilbake til starten og ser på hvordan Ernaux’ nå 50 år gamle debutroman Tomme skap peker framover mot et forfatterskap som har pløyd ny mark både formmessig og tematisk. Hva er karakteristisk for Annie Ernauxs litterære stil og metode? Hvordan har hun blitt lest og fortolket? Hva er det med Ernauxs litteratur som nå – etter mange tiår der hun først og fremst ble lest i Frankrike – treffer lesere over hele verden?På scenen møter vi forfatter og journalist Sandra Lillebø og Trude Kolderup, førsteamanuensis i fransk litteratur ved NTNU. Samtalen er ledet av redaksjonssjef i Morgenbladet, Ane Farsethås.Sandra Lillebø (f. 1978) er forfatter, journalist og kritiker. Hun debuterte som forfatter i 2011 og har siden skrevet romaner som Tingenes tilstand (2020) og En fransk familie (2023). Hun har møtt og intervjuet Annie Ernaux ved flere anledninger, og er en av de i Norge som kjenner forfatterskapet aller best.Trude Kolderup (f. 1973) er førsteamanuensis ved den franske seksjonen ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun er en av forfatterne bak boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019) som fikk strålende anmeldelser av kritikerne. Under filmfestivalen Kosmorama i 2022 holdt hun et foredrag om Annie Ernaux’ roman Hendelsen, i forbindelse med visningen av filmen som er basert på boka.Ane Farsethås (f. 1973) er redaksjonssjef i Morgenbladet og er kjent som en av Norges mest markante kritikere. Hun har stor interesse for Ernaux’ forfatterskap og gjorde nylig et intervju med forfatteren, i forbindelse med debutromanen Tomme skap (1974), som nå er oversatt til norsk.

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe. Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Denne kvelden møter vi Birger Emanuelsen i samtale med Marianne Danielsen.Birger Emanuelsen er en prisbelønnet forfatter, og han debuterte i 2012 med For riket er ditt. Siden har han gitt ut en rekke romaner, samt essays, fortellinger og sakprosa. Oddyseen (2025) er hans siste utgivelse.Marianne Danielsen er forfatter, foredragsholder, podkaster og “demensfluenser”. I 2024 utkom boken hennes Ikke lett å glemme, som omhandler demens i nære relasjoner. Hun har podkast med samme navn. 

Da Roy Jacobsen gikk bort høsten 2025, etterlot han seg et rikt og mangfoldig forfatterskap som spenner fra slektskrøniker, kriminalgåter, barnebøker, metaromaner til sterke samtidsfortellinger. Romanene hans har formet vår forståelse av Norges historie på 1900-tallet. Han var langt mer enn en folkekjær heimstadsdikter, han ble lest og hyllet også utenfor Norge for sin fortrolige fortellerstil og varme skildringer om enkeltmennesket plass i historiens strøm.I en tid preget av fragmenterte verdensbilder, ble han de store fortellingenes mester. Flere av hans verk, særlig Seierherrene (1991) og serien om livet på Barrøy er betraktet som milepæler i norsk litteraturhistorie.Hvorfor ble Roy Jacobsens romaner så populære?Hva gjorde ham til en unik fortellertype som vil bli savnet etter hans bortgang? Hvordan fant han veien inn i den norske leserheimen, og hvordan kunne han treffe mange tusen lesere i utlandet som aldri hadde satt sin fot i Norge.Og hva er kunsten å lese Jacobsen nå, når vi ser forfatterskapet i sin helhet?Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur og har hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU.

I den nye sakprosaboken Født fri tar Marta Breen leseren med på en engasjerende og opplysende reise gjennom religionenes påvirkning på kvinners rettigheter verden over. Inspirert av aktuelle hendelser som kvinneopprøret i Iran og Talibans maktovertakelse i Afghanistan, setter Breen disse utviklingene inn i en større historisk og global sammenheng.I samtale med scenekunstner og minoritetsrådgiver Azra Halilovic utforsker Breen temaer som tvangsekteskap, klesregler, utdanningsforbud og myter om kvinnekroppen – og hvordan religiøs fundamentalisme fortsatt truer kvinners frihet, også i vestlige land.Født fri bygger videre på Breens suksesser Kvinner i kamp og Patriarkatet faller, og løfter fram den pågående globale kampen for kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp.Dette blir en kveld som inviterer til refleksjon og samtale om religion, likestilling og menneskerettigheter.Marta Breen (f. 1976) er sakprosaforfatter, organisasjonsleder, foredragsholder og journalist. Hun har skrevet en rekke bøker om feminisme, kjønnsroller og kvinners kulturhistorie. Blant hennes mest kjente utgivelser er 60 damer du skulle ha møtt, Kvinner i kamp og Patriarkatet faller. Kvinner i kamp er oversatt til 27 språk og vant Kulturdepartementets fagbokpris i 2018.Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter.