Litteraturhuset i Trondheim

Men hvordan kan vi lese Solstad i dag? Hva gjør ham så utfordrende og fascinerende å følge gjennom et langt forfatterskap fra 1960-tallet til i dag?I denne samtalen stiller vi disse spørsmålene og utforsker våre egne veier inn i Solstads forfatterskap. Vi inviterer alle til å bli med på denne reisen inn i Solstads forfatterskap, enten du er en erfaren Solstad-leser, en skeptiker, eller bare er nysgjerrig på hva hans forfatterskap har å by på.Om deltakerne:John Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNUIngeborg Riis Amundsen er litteraturviter og har skrevet master på NTNU om Solstads forfatterskap.Samtalen ledes av førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU, Zsofia Domsa.

Dagens foreldre blir fra første stund møtt med en flom av informasjon, anbefalinger, råd og formaninger – fra fagpersoner, offentlige faglige myndigheter, influensere og journalister. Alle mener å ha funnet den «optimale foreldrestilen» som de oppfordrer foreldrene til å følge. Likeledes har «ekspertene» identifisert hvilke «feller» mammaer og pappaer oftest går i, og hvordan de kan unngås. Det florerer med masse tilbud om kurs til foreldre, både fra offentlige og private aktører.Foreldre synes derfor for tiden ifølge ekspertene å være de som vet minst om hva barn trenger for å bli ivaretatt på en god måte. Og selv om foreldre viser seg å være gode nok, kan de alltid bli bedre, mer kompetente, bevisste og opplyste. Å være kompetente foreldre i ekspertenes øyne synes åpenbart å kreve en evig kvalifisering.I samtale med familieterapeut og mekler Andreas Breden gir Per Lorentzen oss et innblikk i boken hans og foreldrerollen i dag.Per Lorentzen er pensjonert klinisk psykolog med bred erfaring innen ulike psykologiske praksisfelt. Senest som underviser ved barnevernspedagogutdannelsen, OsloMet. Han har utgitt en rekke fagbøker om kommunikasjon med barn med funksjonsnedsettelser, etikk i miljøterapi og et kritisk blikk på bruken av hjerneforskning i barnevernsfeltet.Andreas Breden jobber som familieterapeut og mekler ved familievernkontoret i Trondheim, og skriver en doktorgrad om menn i terapi. Han har jobbet mye med foreldreveiledning i forskjellige settinger, både i barnevernet, familievernet og psykisk helsevern.

Los er ei samling som spenner vidt. Her finn vi dikt om å lese ein roman i ei hengekøye om sommaren, om utsikta frå vindauget og korleis orda forvandlar ho, om hav og landskap, om Ukraina og korona, om Harald Sæverud, Inger Christensen og Henry Darger. Alle dikta er samstundes prega av ei grunnleggjande openheit – noko som heile tida spør kva blikk vi møter verda med, og kva som krevst for å ta ho inn. Dikta tek lesaren i handa, som ein fylgjesvein, og resultatet er ei oppsiktsvekkjande varm og perspektivrik bok, skrive med stor autoritet og overskot.Fem sterke kandidatar, som alle løftar fram nære tema, stod på kortlista til årets litteraturpris ved NTNU. No er det offentleggjort at Marte Huke er vinnaren av den gjeve prisen. Dei andre nominerte var Ingrid Storholmen, Fredrik Stellander Larsen, Marte Mittet og Kjersti Synneva Moen.Terje Lohndal, dekan ved Det humanistiske fakultetet, deler ut prisen på Litteraturhuset i Trondheim 5. november.. Etter tildelinga blir det samtale mellom prisvinnaren Marte Huke og jurymedlem Nora Berg Markussen.Om prisenNTNU deler årleg ut ein litteraturpris for å synleggjere og utvikle litterær verksemd knytt til Trøndelag. NTNUs litteraturpris på kr 20 000 går til eit norskspråkleg verk av ein nolevande forfattar med tilknyting til regionen, og vekselvis til skjønn- og faglitteratur. I 2025 er det skjønnlitteratur som står for tur.Sjå oversikt over tidlegare vinnare her: https://www.ntnu.no/kultursamarbeidÅrets juryJuryen for NTNUs litteraturpris 2025 er: Juryleiar Karolina Drozdowska, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Siri Aurland Bredesen, avdelingsleiar hos Norsk Forfattersentrum Midt-Norge, Nora Berg Markussen, phd-stipendiat ved NTNU, Marthe Vendela Kant, programkoordinator, Litteraturhuset i Trondheim og Aja Bugge, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim.

I utstillingen Lorck Schive kunstpris 2025 på Trondheim kunstmuseum viser fire anerkjente norske samtidskunstnere helt nye verk produsert med støtte fra kunstprisen. Lorck Schive gir publikum en unik mulighet til å oppleve samtidskunst på sitt mest aktuelle og nyskapende. I løpet av utstillingsperioden vil en internasjonal og uavhengig fagjury velge en av kunstnerne som mottar prisen på 500.000 kr.De nominerte kunstnerne er: Anawana Haloba, Marthe Ramm Fortun, Silje Linge Haaland og Toril Johannessen.Kunstnersamtalen denne kveld gir innsikt i kunstnernes prosesser, praksis og perspektiver – og åpner for refleksjon rundt hva samtidskunst kan være i dag. Dette er en sjelden mulighet til å komme tett på noen av Norges mest markante kunstnere og få et innblikk i arbeidet bak verkene.Utstillingen vises på Trondheim kunstmuseum fra 27. september 2025 til 4. januar 2026.

I flere hundre dager har regimekritikere protestert mot det pro-russiske styret, og påstår at sist valg inneholdt valgfusk. Regimekritikere blir stemplet som illojale, og mange opposisjonelle har blitt enten sparket eller fengslet. Det lille landet Georgia når sjelden vestlige medier, men situasjonen i landet er et symptom på hvordan små land blir offer for stormaktspill.Som i Ukraina okkuperer russiskstøttede utbryterrepublikker store landområder nord i landet. Hvordan er dagens relasjon mellom Russland og Georgia, og gjentar historien seg? Ønsker georgiere seg et medlemskap i EU, og hva protesterer befolkningen mot? I denne samtalen diskuteres den geopolitiske situasjonen i Georgia.I panelet sitter Ana Pashalishvili og Lars Peder Haga, og samtalen ledes av Adressa-journalist Stian Wallum.Lars Peder Haga (f. 1975), PhD i sovjetisk historie fra NTNU våren 2011. Han har siden høsten 2011 arbeidet på Luftkrigsskolen, hvor han har undervist i nyere historie, internasjonal politikk, nasjonal krisehåndtering og luftmakt, med særlig vekt på luftmakt og teknologi.Ana Pashalishvili er en georgisk jurist med spesialisering i folkerett og menneskerettigheter. Hun arbeider som seniorrådgiver hos Den Norske Helsingforskomité. Hun dekker temaer som menneskerettigheter og folkerett, samt undertemaer som personvern, dokumentasjon og prosjektledelse.Stian Wallum er journalist i Adresseavisen, med ansvar for politikk og samfunn.

Forfatteren Michael Stilson og hans makker fra NRK-serien «Avlogga», Sven Bisgaard Sundet, skal med utgangspunkt i romanen samtale om et alvorlig tema som angår både foreldre og barn:Hva er det egentlig som skjer på internett? Og hva gjør det med oss?I møte med hundrevis av ungdommer i løpet av Avlogga-prosjektet fikk Stilson og Sundet høre at hele livet til ungdommene er på telefonen.Men hva er det egentlig som skjer der inne på telefonen? Og hva risikerer man å miste om man lever hele livet på internett? Og hvorfor deler vi egentlig nakenbilder? Hva skjer når disse havner på avveie?Disse spørsmålene danner utgangspunktet for historien om Jonas i den nye romanen «Dickpics og andre katastrofer». Og denne kvelden er det også grunnlaget for en samtale som forhåpentligvis kan gjøre det litt mindre flaut å snakke om det som skjer på telefonen.Hjertelig velkommen!I ungdomsromanen «Dickpics og andre katastrofer» går det meste galt når Jonas finner ut at et dickpic er den eneste måten å få kontakt med drømmedama. Det ender med at bildet sendes til feil person og telefonen hans blir konfiskert av mora og han blir kastet ut av huset med beskjeden: «Bare finn på noe!» OG DET PÅ EN LØRDAG!? Katastrofen er et faktum – for hvordan skal Jonas få kontakt med Manuela uten telefonen? Og hva i alle dager skal man finne på en lørdag når man ikke har tilgang til SnapChat? «Dickpics og andre katastrofer» er en humoristisk og litt annerledes roman om bildedeling, nettvett og det å være ung i dag.Michael Stilson er forfatter, lærer og tidligere profesjonell fotballspiller.Sven Bisgaard Sundet er journalist, forfatter, programleder og podcastvert.

Arbeidarhjerte bok 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake.Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake – han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing.Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former – sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og «Arbeidarhjerte 2»! Samtaleleder er Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Ingen av oss har direkte tilgang til virkeligheten. Vi har bare ulike forestillinger om virkeligheten, forestillinger som nødvendigvis må være mer eller mindre begrenset.Litteraturen kan gjøre vår forestillingsverden større. Den kan også bekrefte den forestillingsverden vi allerede har. De fleste av oss leser helst bøker som bekrefter den forestillingsverden vi allerede har. Men litteraturen er bare viktig, i den grad den evner å gjøre vår forestillingsverden større.Bli med på lansering av Petter Fiskum Myhrs nyeste bok Jeg er den som er – et manifest for virkeligheten. Møt Petter Fiskum Myhr i samtale med NRK-journalist Ove Gundersen.Petter Fiskum Myhr har tidligere gitt ut boka Ny dag, ny nåde og en rekke andre bøker, ikke minst om Bob Dylan. Han er tidligere direktør for Olavsfest og Rockheim, og før det arbeidet han i en årrekke som journalist og redaktør i NRK.Ove Gundersen er journalist i NRK og er programleder i radioprogrammet Disco.

Velkommen til en engasjerende samtale med Galvan Mehidi, en allsidig kunstner som gjennom flere år har markert seg som regissør, skuespiller, programleder og en av Norges mest aktive og anerkjente standup-komikere.Galvan tar oss med på en reise der humor møter alvor. Han deler hvordan han bruker humor til å bearbeide og sette ord på tunge opplevelser, og hvordan hans bakgrunn som kurdisk flyktning gir ham et unikt perspektiv på det norske samfunnet og kulturlivet.I sitt kritikerroste soloshow Et takkebrev til Saddam kombinerer han varme, humor og alvor for å fortelle en historie om sorg, takknemlighet og håp, basert på flukten fra Kurdistan etter Saddam Husseins folkemord.Dette arrangementet gir publikum en sjelden mulighet til å høre historien bak showet, få innblikk i Galvans kreative prosess og hans tanker om identitet, kultur og humor som en viktig bearbeidingsform.Bli med på en kveld om mot, mangfold og hvordan humor kan skape forståelse, fellesskap og styrke.Galvan Mehidi (f. 1988) kom til Norge fra Kurdistan som fireåring, og vokste opp i Mysen og Trondheim. Han har erfaring som regissør, programleder og skuespiller, og har blant annet laget tv-programmer for NRK. Siden 2018 har han vært en profilert stemme i NRK-radio og podcast, og han er kjent for sitt engasjement og varme humor. Han har blitt nominert til Humorprisen både i 2022 og 2024. I 2025 vant han Shabana Rehmans minnepris.Sæba Bajoghli har siden 2007 arbeidet som journalist i Adresseavisen, med integrering som et av sine hovedfelt. Hun er i dag ansvarlig for folkemøter og debatter i avisen. Bajoghli har en mastergrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, der hun skrev om vold mot kvinner.