Litteraturhuset i Trondheim

Sigurd Hverven kommer til Litteraturhuset for å snakke om sin bok "Hegel - en ganske enkel bok om en vanskelig filosof".Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på – kanskje uten at du vet det selv.I sin siste bok, Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, forsøker filosof og forfatter Sigurd Hverven å besvare spørsmålet: Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? I boka viser han at sentrale hegelianske ideer – om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet – fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser.Hegels tekster er beryktet for å være vanskelige, på grensen til det uforståelige. Men i denne boka blir Hegel forståelig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.Etter en innledende presentasjon av boka, skal forfatteren samtale med Thomas Netland, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Agder, og Hannah Winther, postdoktor i filosofi ved NTNU.

Er litteraturen i ferd med å nå sitt sluttpunkt?Den svenske professoren i litteraturvitenskap og litteraturkritikeren i Aftonbladet, Sven Anders Johansson, stilte dette spørsmålet i en bok som kom ut i Sverige for tre år siden. Boken vakte stor oppsikt også i den norske kulturoffentligheten. Sentralt stod resonnementet om at litteraturens frihet ikke lenger er selvsagt. I løpet av de siste tre årene som har gått har flere av bokens tema direkte eller indirekte blitt aktualisert i ulike debatter om lydboken, om synkende leseferdigheter, om fallende boksalg osv., temaer som både er relevante i Norge og Sverige.På dette arrangementet vil Sven Anders Johansson i samtale med norske litteraturvitere drøfte bokens spørsmål slik de fremstår i dag: Er bokens sluttpunkt kommet nærmere?Sven Anders Johansson er professor i litteraturvetenskap ved Mittuniversitetet og litteraturkritiker i den svenske avisen Aftonbladet. Utover å være en av Sverige viktigste litteraturkritikere er Johansson også forfatter av en rekke bøker om litteratur, blant annet “Litteraturens slut” (2021), “Det cyniske tilståndet” (2018) og “Självskrivna män” (2015).Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder for prosjektet “Pårørenderollen og litteratur som remedium”. Hennes forskningsinteresser er forbundet med tverrfaglige humanistiske forskningsfelt som ‘litteratur og helse’ og ‘rett og litteratur’.Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved NTNU. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han var i perioden 2014-2022 knyttet til Norsk Kulturråd og arbeidet i den forbindelse med å utrede litteraturen og kulturens endrede vilkår i en stadig mer digital kultur. Han har f.eks. redigert “Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder” (2022) og “Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur” (2016).

Boka "Seniord - tekster fra 63 grader nord" lanseres 20. august på Litteraturhuset i Trondheim. Boka inneholder tekster og poesi skrevet av ni personer som deltok i et skrivekurs for seniorer i 2019, ledet av Marte Huke, Olga Lehmann og Cecilie Wold Andresen.Skrivekurset var del av et forskningsprosjekt av Institutt for psykisk helse ved NTNU, ledet av Olga Lehmann, og ble arrangert i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim og Trøndelag fylkesbiblioteket.Etter kurset ønsket ni av deltakerne å fortsette å møte hverandre. Det ble et nytt fellesskap bestående av seks kvinner og tre menn. Gruppen ble døpt “Seniord – tekster fra 63 grader nord”.Marte Huke vil være gjest og holde en innledning om boka og skrivekurset. Vi skal også ha en samtale med tre av forfatterne, Aina Flem, Odd Storsæter og Siri Nordhus, hvor de vil snakke om boka og lese sine tekster og poesi. Samtalen ledes av Gulabuddin Sukahnwar, programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim.Om boka:Gjennom disse årene har vi skrevet historier fra våre liv; om havet, døden og kjærligheten. Vi har utfordret hverandre på form og innhold, og tekstene har blitt tettere og bedre. Vi ønsker å dele våre tekster og erfaringer med andre. Derfor samlet vi et utvalg av våre beste tekster og fikk laget en fin, rød bok. Alle forfatterne vil også lese fra sine tekster.

«Å skrive en god sang er verken å etterape, kopiere eller å etterlikne, det er det motsatte», uttalte Nick Cave foraktfullt i en berømt kommentar til at ChatGPT hadde skrevet en sangtekst «i samme stil som Nick Cave». «Å skrive en sang er en handling av selv-drap som ødelegger alt en har forsøkt å skape i fortida. Det er slike farlige, hjertestansende utreiser som katapulterer kunstnere hinsides grensene for hva han eller hun anerkjenner som deres eget selv».Men kan geniet og Forfatteren med stor f virkelig overleve den massive kraften som kunstig intelligens allerede er i ferd med å synliggjøre på det kreative feltet? Mens noen mener at kreativiteten til sjuende og sist vil, eller må vinne over etterlikningen, har enkelte trukket andre paralleller enn til det romantiske geniet. For eksempel har Bår Stenvik, som selv er forfatter, heller valgt å sammenlikne forfatterrollen med den store omveltningen som bonden opplevde i tiåra etter andre verdenskrig. Hvordan ser det kreative ut i den kunstige intelligensens tidsalder? Og hvordan påvirker KI selve rollen til de kreative stemmene i samfunnet?Litteraturhuset i Trondheim har invitert Inga Strümke og Bår Stenvik til samtale. Strümke er fysiker og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I 2023 fikk hun Brageprisen for årets beste sakprosabok for Maskiner som tenker – algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens. Bår Stenvik er forfatter og har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa om moderne teknologi. Blant annet har han utgitt Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020). I fjor skrev han essayet «2023: Året da forfatteren virkelig døde?» for tidsskriftet Vagant, hvor han trekker paralleller mellom kunstig intelligens og utviklinga på den norske landsbygda. Samtalen ledes av Arild Brandrud Næss, KI-forsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen.

Flere undersøkelser de siste åra tegner et nedslående bilde av fellesskapet i norsk skole. Elevundersøkelsen fra 2023 viser at mobbetalla øker betydelig i hele landet, også i Trondheimsskolen. Tilsvarende har trivselen og motivasjonen blant elevene gått vesentlig ned.Nylig kom elev- og lærlingeombudet i Oslo med en rapport som viser at “elever rangerer hverandre i A-, B- og C-grupper», og mobbeombudet i Trøndelag beskriver at mange elever opplever å bli stående utafor fellesskapet, og at voksne rundt dem tar valg på vegne av dem, som forsterker opplevelsen av utenforskap.Hvordan oppleves denne utviklinga av elevene sjøl? Hva er deres erfaringer med fellesskap og inkludering i skolen? Og hva mener de at skolen, voksne og de sjøl kan gjøre for å bedre situasjonen?Dette er tema for kveldens dialogmøte i regi av forskningsprosjektet INCLUSCHOOL ved NTNU som undersøker inkludering fra et elevperspektiv.Møtet innledes av prosjektleder for INCLUSCHOOL-prosjektet, Marit Uthus, og mobbeombud i Trøndelag, Linda Hojem, før en panelsamtale mellom elever fra ulike skoler og trinn i Trondheimsskolen. Elevene som deltar er Azza, Sol Ylva, Ezgi, Tanikha og Frida. Møtet ledes av russepresident ved Byåsen videregående skole, Charles Muraya Mwangi, og førsteamanuensis ved NTNU Irmelin Kjelaas.

Ia Genberg debuterte i 2012 med romanen Söta fredag, og har siden skrevet romanen Sent farväl (2013) og novellesamlingen Klen tröst & fyra andra berättelser om pengar (2018).Hennes nyeste roman Detaljene ble en sensasjon da den utkom i Sverige i 2022, og i fjor ble den kåret til årets beste svenske bok det året. Romanen er en vakker og detaljrik bok om minner, livslange relasjoner og kaotisk kjærlighet, i det som har blitt omtalt som 90-tallets generasjonsroman.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og litteraturkritiker og regnes i dag som en av Nordens fremste forfattere. Hun debuterte i 1998 med romanen Før du sovner og har til sammen utgitt sju romaner. For sin siste roman Jente, 1983 (2021) mottok hun strålende kritikker. Sammen med romanen De urolige (2015) utgjør boka de to første bindene i en planlagt trilogi. For begge utgivelsene har Ullmann blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris.Alt ligger med andre ord til rette for en spennende samtale, når de to forfatterne møtes på Litteraturhuset i Trondheim.

I den kritikerroste boka Utryddelsen (2023) forteller Espen Ytreberg historien om det første norske oljeeventyret fra arbeidernes perspektiv. Denne unike skildringen gir et nytt og rystende blikk på moderne norsk historie gjennom bilder og beretninger av dem som selv deltok i fangsten.Tirsdag 7. mai kommer Ytreberg til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om sitt arbeid med boka, både som forskningsformidling og litterær sakprosa.Espen Ytreberg er forfatter og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Han har tidligere utgitt to litterære sakprosabøker, En forsvunnet by (2014) og Kapp Hjertestein (2018), samt den historiske romanen Amundsen (2016). Ytreberg har også utgitt en rekke norske og inter­nasjonale fagbøker, senest A Social History of the Media (med Asa Briggs og Peter Burke, 2020) og Media and Events in History (2022).Samtalen ledes av Nina Lager Vestberg.Arrangementet er et samarbeid med forskergruppa «Media, Data, Museums» ved NTNU.Bildet viser flensere i arbeid, Grytviken. Fotograf: Theodor Andersson, 1922-1931. Hvalfangstmuseet. Bilde gjengitt med tillatelse fra Forlaget Press.

Historien om Mats Steen, som døde bare 25 år gammel av en muskelsykdom, har rørt en hel nasjon.Da Mats døde, trodde foreldrene at han hadde levd et liv i ensomhet og fullt av begrensninger. Så begynte spillvennene hans å ta kontakt. Fra hele verden. Det viste seg at Mats hadde et rikt sosialt liv som karakteren Ibelin i World of Warcraft.Alle mennesker har sin vei til frihet. Men veien til frihet blir ofte ekstra synlig hos mennesker som må virkeliggjøre den på tross av begrensninger i hverdagen. Er det mulig å leve et fullverdig og godt liv i det digitale? Hva skal til for å bli et fritt menneske i en kropp som gir motstand? Hva er i det hele tatt frihet?Litteraturhuset i Trondheim har invitert til en samtale om frihet. Til samtalen har vi invitert Ola Schrøder Røyset, som selv lever med en muskelsykdom som krever personlig assistanse 24 timer i døgnet. Han har vært opptatt av den analoge friheten, og mener det er fullt mulig å leve et liv i «ekte» frihet så lenge det legges til rette for det. Elisabeth Sivertsen, bedre kjent som Arevya, er en kjent Twitch-profil og innholdsskaper som arbeider for å gjøre gaming mer tilgjengelig. Hun har selv en funksjonsnedsettelse. Samtalen ledes av Heine Alexander Holmen, filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU.Bildet viser f.v. Ola Schrøder Røyset, Heine Alexander Holmen (foto: NTNU) og Elisabeth Sivertsen.

Då tjuvar tok seg inn på Fannremsgarden i Orkdal var det ikkje berre eit lovbrott. Det var óg eit brott mot husfreden og mot Jon Fredrik Skauge si sjelefred.I vekene etter innbrotet brukte han mykje tid på å rydde opp i kvart rom, i kvart skap og i kvar skuffe. Han måtte finne ut kva som var borte. I denne prosessen byrja han å skrive ned historiene til tinga.No er nokre av desse epistlane samla i boka Dei tapte tinga. Den kan inspirere oss til å sette meir pris på dei eldre gjenstandane som me har rundt oss.Me møter Jon Fredrik Skauge i samtale med Daniel Johansen. Dei vil snakke om bakgrunnen for og innhaldet i boka «Dei tapte tinga».Jon Fredrik Skauge (f. 1978) er historikar, bunadstilverkar, kulturformidlar og bonde frå Orkland i Trøndelag fylke. I 2019 fekk han Trøndelag fylkeskommunes kulturpris.Daniel Johansen er førsteamanuensis ved NTNU. Han har PhD i kunsthistorie frå NTNU og underviser i arkitekturhistorie.