Der livet leves

Det er fem år siden landet stengte ned og hverdagen vår ble snudd på hodet av koronapandemien. Er Kommune-Norge bedre rustet om det skjer igjen? I denne episoden ser vi oss litt tilbake på de uvirkelige dagene i mars 2020, da Norge stengte ned. Og vi ser fremover: Hva førte koronapandemien med seg? Har vi endret måten å jobbe med helseberedskap på? Og er vi bedre forberedt?Vår hovedgjest er Miert Skjoldborg Lindboe, fagsjef for helse i KS, som fungerte som assisterende bydelsoverlege i Oslo da pandemien brøt ut. Han beskriver en situasjon da kommuneleger fikk informasjon om nye koronatiltak samtidig med befolkningen, og smittesporingen skjedde med penn og papir. Han frykter at vi ikke har kommet så mye lengre når det gjelder et effektivt system for dette.Vi snakker også med ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, om hvordan det var å være ny som ordfører under pandemien, og hvorfor han mener vi bør se til Finland.

Det største kriseåret i kommuneøkonomien på mange år endte med at kommunene gikk med nesten fire milliarder kroner i minus i 2024. Det viser KS’ nye regnskapsundersøkelse.2024 var et kriseår for kommuneøkonomien. KS anslo at resultatet kunne bli opptil 15 milliarder kroner i minus. De dramatiske tallene satte kommuneøkonomien på politikernes og medienes dagsorden og bidro til at regjering og Storting la 5 milliarder kroner ekstra på bordet til kommuner og fylkeskommuner - både i 2024 og 2025.Nå har fasiten kommet. KS’ økonomer har analysert kommuner og fylkeskommuners regnskaper. Vi gjør et dypdykk i KS’ regnskapsundersøkelse. Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, og kommuneøkonom Sigmund Engdal er med oss.Les mer om regnskapsundersøkelsen herKommunedirektør Camilla Dunsæd forteller om hvordan 2024 endte økonomisk for Kristiansand kommune.

Det lokale selvstyret er blitt styrket i Grunnloven og kommuneloven, men ikke i praksis. Økende statlig detaljstyring har i sum negativ effekt. Dette viser to nye juridiske utredninger fra KS.Et sterkt lokalt selvstyre og mindre statlig detaljstyring er avgjørende for at kommuner og fylkeskommuner skal tilby tjenester effektivt og klare de store omstillingene som er nødvendig når det framover blir mangel på både arbeidskraft og penger.På oppdrag fra KS har noen av Norges ledende jurister på området laget to rapporter. Holth & Winge, Sigrid Stokstad og Eivind Smith har undersøkt hva grunnlovsbestemmelsen og den nye kommuneloven betyr for det kommunale selvstyret. Mens advokatfirmaet Lund & Co og konsulentselskapet BDO har undersøkt hvor godt egnet lovgivning er til å styre kommunesektoren.Til å forklare funn og konklusjoner i rapportene har vi med oss Tor Allstrin, direktør for KS Advokatene og Silje Aga Rogan i advokatfirmaet Lund & co. Kommunedirektør Bjørn Fauchald i Vestre Toten skal fortelle om hvordan statlig detaljstyring oppleves i kommunene. Han er også leder i KS’ kommunedirektørutvalg, som har gitt innspill til rapporten om lovstyring.Les mer her:Staten styrer kommunene sterkere enn førStaten har overdreven tro på lovverk

I denne ukas podkast skal vi se nærmere på relasjonen mellom EU og kommunesektoren. For ja visst påvirker EUs politikk hva som står på dagsorden i kommunestyrer og fylkesting, men har også norske kommuner bruk for EU? Christina Kullmann Five, spesialrådgiver i KS på EU/EØS, kommer for å opplyse oss om hva som skjer i EU akkurat nå, og hva som står på spill når Trump truer med handelskrig, og Kina en stadig sterkere posisjon i økonomien. Hun er opptatt av hvordan kommuner og fylkeskommuner kan være med å påvirke, og at de får mye igjen av å engasjere seg og øke sin kunnskap.Forsker Ole Andreas Danielsen ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR har forsket på norske kommuners forhold til EU, og mener at kommuner er en viktig kanal for å påvirke EU. Det er særlig tre grunner til det, forklarer han i podkasten. Hans konklusjon er at sentrale myndigheter bør lytte mer til kommunene i den praktiske utformingen og utførelsen av EU-politikk.

Kjersti Stenseng er den første kommunalministeren fra Arbeiderpartiet på 25 år. Bli bedre kjent med Stenseng og hennes ambisjoner som statsråd.Stenseng går fra stillingen som partisekretær i Arbeiderpartiet til å bli kommunal- og distriktsminister i den nye Arbeiderparti-regjeringen. Hun vokste opp på kommunehuset i Nord-Fron kommune, hvor hennes far, Gunnar Tore Stenseng, var ordfører fra 1984 til 2007. Selv har hun bare en periode i lokalpolitikken, før hun ble hentet til rikspolitiske oppgaver. Men hun drømmer om å bli lokalpolitiker igjen når hun blir stor.Politisk har hun i sin første uke markert seg på en ny giv i boligpolitikken, for å få bygd flere boliger og gjøre det lettere å bytte bolig i disktriktene. Hun sier at hun i første omgang invitert de største byene til dialog, gjennom KS storbynettverk, fordi presset i boligmarkedet er størst her.Stenseng forsikrer at hun vil fortsette arbeidet med en ryddesjau i statlige lover og regler, slik Arbeiderpartiet har tatt initiativ til i Stortinget og hennes forgjenger Erling Sande også jobbet med. Hun mener det er nødvendig at kommunene får mer handlingsrom til å gi innbyggerne gode tjenester.

Folkevalgte over hele landet diskuterer nå forventningsgapet som KS har satt på dagsordenen med årets debatthefte. "Der livet leves" tar pulsen på debatten i Nordland.KS Nordland arrangerte sist uke årets første strategikonferanse. De kommende ukene samles politiske og administrative ledere i alle fylkene for å diskutere KS' debatthefte. Fylkesmøtet eller fylkesstyret vedtar i etterkant innspill til KS om forventningsgapet og tariffoppgjøret.I januar og februar diskuterer tusenvis av lokalpolitikere KS’ debatthefte om forventningsgapet i kommunestyrer og fylkesting.Les debattheftet herMange av kommunene i Nordland står oppe i disse samfunnsendringene allerede, med stram økonomi, aldrende befolkning og mangel på arbeidskraft. Hvordan snakker de med innbyggerne om dette, hva gjør de for å omstille tjenestene og hvordan mener de den statlige detaljstyringen kan begrenses? Vi snakker med fylkesrådsleder i Nordland Svein Eggesvik, ordfører i Sortland Grete Ellingsen og KS’ fylkesleder og hovedstyremedlem Anita Sollie, som er varaordfører i Rana.

Velferdskriminalitet er et betydelig problem i Sverige. Ifølge Ekobrottsmyndigheten (EBM), Sveriges svar på Økokrim, har useriøse private aktører tappet kommunale velferdstjenester for milliardbeløp.Velferdskriminalitet dreier seg om misbruk av offentlige velferdsordninger gjennom bedrageri og svindel. Kriminelle nettverk infiltrerer tilbydere i hjemmetjenesten, tannhelsetjenesten, skoler, barnevern og blant fastleger.I denne episoden snakker vi med Christina Kiernan, som jobber i KS’ søsterorganisasjon SKR. Hun har ansvaret for å samordne arbeidet med å bekjempe velferdskriminalitet i svenske kommuner og regioner, og har hele sitt liv jobber med å bekjempe kriminalitet.Hvorfor er dette en så stor i sak, mens det får mindre oppmerksomhet i Norge? Det skal vi få hjelp til å forstå av kollega Lasse Jalling, seniorrådgiver i KS, som jobber med lokaldemokrati.

Innovasjonstakten i Kommune-Norge øker, viser KS' innovasjonsbarometer. Nye løsninger presser seg fram når kommunene skal løse flere oppgaver med færre ressurser.Kommuner og fylkeskommuner er blitt mer innovative de siste fire årene. 84 prosent av de kommunale virksomhetene i KS nye innovasjonsbarometer har innført en innovasjon - 10 prosentpoeng flere enn i 2020.Innovasjon presser seg fram når det "brenner litt mer", når kommunesektoren må løse flere oppgaver med færre ressurser. Det forteller Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, og seniorrådgiver Une Tangen i ukas episode av KS-podkasten "Der livet leves". Les mer om KS' innovasjonsarometer herI Lillestrøm kommune er de i full gang med Teknologiløftet. Målet er å doble kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene uten flere ansatte. Det skal nås med en kombinasjon av teknologi, smartere jobbing og oppgavedeling. I Framtidsforsøket 2034 har de inkludert grupper utenfor arbeidslivet. Strategisk innovasjonsrådgiver Silje Sande er vår gjest.   

Totalberedskapsmeldingen skal forberede oss på at flere kriser kommer, og i verste fall krig. Er kommunene forberedt?Tema for denne episoden er beredskap. Vi lever i en mer urolig verden. Alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Krig og cyberangrep. Vi får mer ekstremvær. Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt frem forrige fredag, skal gjøre det sivile Norge bedre rustet og motstandsdyktige mot alle mulige kriser. Også krig. Torill Neset, fagsjef for samfunnssikkerhet og beredskap i KS, er vår gjest. Hun forteller om hvordan kommunene jobber med beredskap, og hva totalberedskapsmeldingen betyr for kommunenes ansvar. Ordfører i Ål, Solveig Vestenfor, tar oss med tilbake til august 2023, da uværet Hans traff kommunen med full kraft. Hva har de lært, og hva tar de med seg videre?Til slutt snakker vi med kommunedirektør i Nesseby kommune, Charles Petterson. Kommunen ligger 140 kilometer fra Russland i et fylke med store avstander. Hva betyr det for hvordan kommunen jobber med beredskap.