JungelTelegraf1

Hvordan være modig og tøff, men også sårbar og åpen? “Jeg tror jeg er født sånn, og så har jeg nok mye andre faktorer som har spilt inn sånn at jeg har blitt sånn ganger 10 på en måte, men jeg tror alle har det i seg å være sånn, men kanskje det kommer frem litt ulikt”. Clara Brox er både åpen om sårbare ting og temaer og sier ting offentlig, gjerne med et punktum eller utropstegn bak. Som influenser og programleder har hun blant annet snakket om overgrep hun ble utsatt for som barn, om brudd og det å være lei seg.“Mye av engasjementet mitt kommer fra oppveksten min og det jeg har opplevd; det å være en kvinne og å være en kvinne med minoritetsbakgrunn, og fra Oslo øst. Jeg er så heldig som har en mor som er en skikkelig jernkvinne som sier ting høyt og har en familie full av kvinner som sier ting høyt. Da tror jeg automatisk at jeg bryr meg om det jeg syns er interessant, så ja, det kommer kanskje fra det”.Mariama, Amalie og Clara reflekterer rundt hva feminisme betyr for dem, og er man meningene sine? Hvordan er det å ta plass med meningene sine? “Jeg bryr meg ikke om folk er uenig i det jeg sier, det har jeg ikke noe i mot, det må vi jo kunne være, men jeg bryr meg jo når folk sier noe om meg, det er jo litt kjipt”. Gjennom å utfordre seg selv, kaste seg selv inn i ubehagelige situasjoner og å teste nye ting finner man stemmen sin. “Når jeg har gjort ting som har vært utrygt og gjort ting som suger, som å ha vært gjennom brudd og sånne ting, så vokser man jo enda mer”.I en serie episoder om ‘jenter som tar plass’ snakker vi i Jungeltelegraf1 om hvordan vi unge kan påvirke samfunnet og fremtiden gjennom å si det vi mener og ta plass i den offentlige samtalen. “Vi er veldig flinke til å bruke stemmen vår, men vi må bruke den enda mer, ikke sant, ikke vær flau for å si det du mener eller poste det du vil. Herregud, det er ikke så deep! Har du sett den Tiktok trenden som er sånn; hva tror du folk tenker om meg eller meningen min, også zoomer de ut også ser du jordkloden, også ser du hvor små og ubetydelige vi egentlig er. Si det du vil!

Hva er tegnene på at det har gått for langt? Og at du er i faresonen for å utvikle en avhengighet? Hvorfor blir noen avhengige av rus og andre ikke? Og hvordan henger gener sammen med avhengighet? “Det kan si noe om at det er litt lettere eller litt vanskeligere, men det er mer opp til hva folk gjør, hva folk rundt dem gjør, hva du lærer, hva du tenker og hvilke muligheter du har som påvirker det her mye mer, vil jeg si”. Ulf Rogde er psykologspesialist innen rus og avhengighet og jobber i Uteteam Ung ved OUS. “Rus fikser på følelsene våre med en gang. Det er kanskje noe av det som gjør det “genialt” å bruke rusmidler på en måte, fordi det er ingenting som er mer effektivt nesten til å fikse om på følelsene på et sekund. Også gjør det jo det ved å fikse om på hele følelsesapparatet vårt. Hvis hjernen vår var et tre eller en skog, så får det alle fruktene og løvebladene til å dette ned på en gang, så det blir en superdig fruktfest – og så er det ingenting der rett på. Sånn at følelsene blir ødelagt på en måte, de funker ikke sånn som de skal”.Når det går ut over livet ditt, når det går ut over de viktige relasjonene dine, når det går ut over de tingene som du ellers har vært interessert i eller likt å gjøre, så er det et tegn på at det er for mye allerede.Uteteam Ung møter unge mellom 16-26 år med problematisk rusbruk, på steder og måter unge er komfortable med selv. De vil gjøre terskelen for å komme i behandling lavere og de har gjerne samtaler med personer som er usikre på om de ønsker behandling. Du kan ta kontakt med Uteteam Ung hvis du lurer på om tilbudet deres kan være noe for deg eller dine.https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/avdeling-rus-og-avhengighetsbehandling/seksjon-rus-og-avhengighetsbehandling-ung/poliklinisk-enhet-rus-og-avhengighetsbehandling-ung/uteteam-rus-og-avhengighetsbehandling-ung/#les-mer-om-uteteam-ungLurer du på noe om rus? Ringe RUStelefonen på 915 08 588 eller chat på hverdager kl 11-18.

“Historien gjentar seg ikke, men den rimer”. Det er viktig med historie for da kan vi se paralleller og når vi klarer å se paralleller til tidligere tider så kan vi skjønne mer av den tiden vi lever i og så kan vi skjønne hvor ting kan være på vei. Ofte så rimer ting og da kan vi lære oss mønstergjenkjenning, for hvis vi lærer oss mønstergjenkjenning så blir vi mindre redde. Jonas Bals er historiker og forfatter og sier videre; Hvis du går ut av huset ditt nå, leser nyhetene og ser på hvordan verden utvikler seg så er det fort gjort å bli redd og fort gjort å tenke “hvordan i all verden kan dette skje?” og hvis man har lært litt historie og skjønner hvordan ting har utviklet seg før, så tror jeg det er lettere å forstå den tiden vi lever i, og forstå hvor ting kommer fra og dermed også klare å handle og stoppe ting før det er for sent. Det er dessverre veldig mange ubehagelige ting som nå rimer med hvordan det var i Europa og verden for ca 100 år siden da fascismen vokste fram.Nettet er marinert i fascisme og det er der vi tilbringer veldig mye av tiden vår og de har veldig pengesterke aktører i ryggen, algoritmer som jobber til sin fordel, så vi trenger også å være på de digitale plattformene og ta til motmæle.Det viktige er å skjønne at man kan gjøre noe selv med alt dette. Det blir så fort så stort og abstrakt og skummelt; dette her er Donald Trump, Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu, men veldig mye av dette foregår i hverdagen vår og det å kunne sette seg litt inn i det, lære litt om det og så gå ut å snakke om, ikke nødvendigvis det du har lest i en bok eller hva du har lært, men hva hjertet ditt sier. Det kommer vi ganske langt med.Jonas Bals har gitt ut boken “Sammen bekjemper vi fascismen” og har podkasten “Til barrikadene”.

Hvordan velge riktig studie? “Det handler om hvem du er, hvordan du vil leve livet ditt og hva som er viktig for deg”. Nora fikk hjelp av Monika når hun var mega stressa og begynte å tvile; “Jeg følte at jeg hadde full kontroll veldig lenge, også begynte jeg å sjekke opp i andre studier enn det jeg går og da kom alle spørsmålene, og tankene og alt stresset på en gang”. Nora startet på studier i høst og Elias ble usikker og tok et friår til hvor han jobber og finner ut hva han skal studere. Vi går igjennom en prosess som hjelper deg å finne studiet som passer deg slik at du kan kvalitetssikre valget ditt og glede deg til studiestart.Monika Forvik er sjefen vår i Jungeltelegraf1 og studieveileder i Dinvei.no. Hun har utviklet en prosess for unge som skal velge høyere utdanning. Det handler om å jobbe systematisk og grundig, slik at du har et godt grunnlag å basere valget ditt på;1. SelvinnsiktHvem er du og hva passer for deg? Egenskaper, interesser og personlighet? Hva får tiden til å fly? Verdier? Hva er viktig for deg med studier? Drømmer? Hvordan vil du leve livet ditt? Skriv ned dine refleksjoner slik at du får de opp i bevisstheten, kan se sammenhenger og hva som er viktigst for deg. 2. Din personlige sjekklisteLag en liste med dine verdier og viktigste punkter du må sjekke ut og passe på at studiet oppfyller. 3. Muligheter og informasjonsinnhentingSjekk ut de studieområdene som passer dine interesser og undersøk ett og ett studie innen for hvert studieområde. Bruk din personlige sjekkliste: Hent informasjonen du trenger, vurder informasjonen og ranger hvor godt studiet treffer. Se studiene opp mot hverandre til slutt. 4. ValgVær bevisst på hvordan du tar valg. Tar du helst valg basert på at det føles riktig ut eller tar du valg basert mer på fakta og det som er logisk smart? For å kvalitetssikre valget ditt trenger du å gjøre begge deler. Velg med hodet og hjertet. 5. Lag deg en planKommer du inn på studiet du ønsker? eller hva må til for at du kommer inn? Trenger du en plan B?Når du har kommet godt i gang med prosessen har du et godt grunnlag for å lufte tankene med andre! Lykke til med ditt studievalg! 

Aller først; hvordan er det på Gaza nå? “Ord blir fattige for å beskrive den elendigheten og de grusomhetene som har funnet sted på den lille kyststripen, som måler 14 ganger rundt 40 km, så en tynn landstripe med rundt 2 millioner mennesker som har levd under et bomberegn i over to år. Rent formelt er det jo våpenhvile der. Det har vært våpenhvile i snart 8 uker, men det betyr ikke at bombene har stilnet. For bombene har fortsatt å falle over Gaza-stripen i langt mindre omfang enn da krigen raste og det kommer inn mer nødhjelp og mat fra Israelsk side, men ifølge FN så er det halvparten av det behovet som finnes på Gaza-stripen som dekkes. Det er fortsatt ikke nok mat som slippes inn ifølge FN, så det er bittelitt tryggere på Gaza-stripen enn da krigen raste. Det er litt mer mat der nå, men det er fortsatt farlig". NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal deler hva som skjer på Gaza-stripen og forteller om journalistenes rolle i krig og konflikt, sin personlige historie og drivkraft. Noe av det viktigste journalister gjør er å dekke krig og konflikter for å dokumentere overgrepene som skjer fra alle parter, som øyenvitner. “Det første offeret i en krig er sannheten”. Hvordan kan vi gi krigens ofre en stemme ut i verden? og hva kan vi gjøre for å bidra til endring og til slutt fred? Episoden ble spilt inn 9.12.25.

Klimakrisen kjennes så stor og uhåndterlig ut, og det kan være vanskelig å forstå hvordan ting egentlig henger sammen. Har det noe å si hva du og jeg gjør eller er det på systemnivå endringene må skje? Hvordan vet vi at klimaendringene er menneskeskapte? Og hvilke endringer ser vi faktisk? Hauk Are Fjeld er statsviter og har fordypet seg innen klimaholdninger blant ungdom og hva som former våre oppfatninger om klima og klimapolitikk. Vi har spurt om hva man vet for å få forsker-svar og ikke synsing og folks egne erfaringer.Å stoppe klimaendringene er en av de største utfordringene. Hva er det viktigste tiltaket for klima og bærekraft - og hvordan påvirker det unges fremtid? Det er også noen begreper og ting det snakkes om, men som kan være vanskelig å forstå så vi spurte; Hva er klimamål? Hva er klimakvoter? Og hva er grønnvasking?Episoden ble spilt inn under Arendalsuka 2025. Endelig ute!Hauk Are Fjeld har skrevet boken “En klimabok du orker å lese”. (Fremsnakk og ikke reklame).