Historier Som Endret Norge

Utover i krigsårene ble det stadig vanskeligere for norske myndigheter å opprettholde et skinn av nøytralitet. Nøytrale Norge mistet til slutt halve handelsflåten sin; 889 skip forliste, og 2123 norske sjømenn omkom i dypet. For å unngå at befolkningen skulle fryse og sulte ble myndighetene tvunget til å bøye av for harde allierte krav. Dette er andre del av vår samtale om Norge og første verdenskrig. I forrige episode fulgte vi Norge som en presset småstat mellom stormaktene, med en handelsflåte som betalte en høy pris for vår nøytralitet. Nå skal vi se på hvordan krigen satte spor i norsk politikk, forsvar og samfunn – og hvordan erfaringene fra 1914–1918 formet veien inn i mellomkrigstiden og mot 1940. Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. - Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge. Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

I februar 1914 sto statsminister Gunnar Knudsen på Stortingets talerstol og erklærte at den internasjonale himmelen var skyfri. Kun seks måneder senere raste Europa ut i en krig ingen hadde sett maken til. For Norge, som i 1914 bare hadde ni års fartstid som en selvstendig nasjon, ble utbruddet en rystende oppvåkning. Regjeringen ønsket egentlig ikke å ha noen utenrikspolitikk i det hele tatt, men krigen tvang seg raskt innpå oss. Samtidig åpnet konflikten for en ellevill og moralsk utfordrende økonomisk oppgang. Mens nyrike spekulanter i hvite og gule gamasjer drakk sjampanje under den beryktede «jobbetiden», risikerte norske sjøfolk livet på havet. I denne episoden hører vi hvordan det fredelige og nøytrale Norge ble snudd fullstendig på hodet – helt frem til krigen bokstavelig talt falt ned fra skyene da et tysk luftskip havarerte i Hafrsfjord.Ukens gjest er historiker og oberstløytnant Harald Høiback. Ute med boken «Første verdenskrig på 200 sider. - Krigen som skapte vår verden». Vi skal over to episoder høre hvordan den også endret Norge. Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hun var datter av regjeringsadvokaten og vokste opp i en dannelseskultur bak Slottet, men endte opp som en internasjonal stjerne som tjente dobbelt så mye som en minister.I denne episoden av Historier som endret Norge forteller vi den utrolige historien om Bokken Lasson (1871–1970). Hun var kvinnen som brakte den kontinentale kabareten til Kristiania og skapte en av våre viktigste kulturinstitusjoner, Chat Noir. Mens storesøsteren Oda Krohg malte bohemlivet, sang Bokken det ut til verden med sin lutt.Karoline med kallenavnet Bokken, som oppsto ved en misforståelse i barndommen og ble hengende ved henne hele livet, startet sin karriere som solsikke.Hør hvordan hun debuterte i et solsikkekostyme i Tivolihaven i 1890 og endte opp som feiret artist på de største scenene i Berlin og London.Vi ser også nærmere på det dramatiske forholdet til «dikterkongen» Holger Drachmann, der Bokken var hans trofaste «pasje» helt til lillesøsteren Soffi sjarmerte ham til ekteskap.Gründeren bak Chat Noir: Hør hvordan hun i 1912 forvandlet et «sjofelt» biljardlokale til et litterært intimteater med svarte katter på veggene og de største dikterne på scenen. Vi hører også hvordan Bokken på sine eldre dager ble politisk bevisst: Da den nesten 60 år gamle Bokken reiste til India for å møte Mahatma Gandhi og engasjere seg i hans frihetskamp.Forfatter Kristi Kinsarvik gir oss et innblikk i et liv som spente over nesten et helt århundre – fra 1800-tallets strenge konvensjoner til en moderne tilværelse som selvstendig kunstner og pioner.Hør historien om den opprørske lillesøsteren som sang seg inn i hjertene til både Kristianias bohemer og Europas overklasse.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hva får en privilegert regjeringsadvokatdatter til å forlate mann og barn, kaste korsettet og bli selve symbolet på et av de mest skandaløse miljøene i norsk historie?I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om det dramatiske livet til Oda Krohg (1860–1935). Hun var ikke bare gift med en av våre største malere, hun var en pioner som banet vei for den selvstendige kvinnen gjennom sin kunst og sin kompromissløse livsførsel.Hør hvordan Oda sjokkerte Kristiania ved å bryte ut av et trygt ekteskap i 1883 for å satse alt på kunsten og friheten.Historien bak gjennombruddet med Japansk lykt, bildet som brakte nyromantikken til Norge.Hennes sentrale rolle i Kristianiabohemen og det intense trekantdramaet mellom henne, Christian Krohg og Hans Jæger.Hør sannheten om den rystende selvmordspakten i Paris, der hun lovet å hjelpe Hans Jæger med å avslutte livet og hvorfor de berømte «Bohembudene» egentlig var Odas personlige angrep på Hans Jæger.Forfatter Kristi Kinsarvik forteller om kvinnen som ble kalt «la vraie Princesse de Bohême» – en kunstner som nektet å være underdanig og som alltid valgte sin egen vei, uansett hva samfunnet mente. Historien om Oda Krogh er historien om kvinnen som endret synet på hva det vil si å være fri.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Christian KonglundPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

I dag tar vi det som en selvfølge at vi kan hente en Grandiosa eller en pose isbiter ut av vårt eget «tekniske vidunderapparat» på kjøkkenet, men veien dit har vært både livsfarlig, iskald og full av propaganda.I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i en tid der det å holde maten fersk var et «enormt styr». Du får høre om:Isdriftens tøffe kår: Før elektrisiteten måtte sterke karer og hester ut på islagte vann for å skjære ut blokker på 200 kilo. Dette var et farlig arbeid der man risikerte både livet og å havne i det iskalde vannet.De velståendes «is-safer»: Visste du at de første isskapene så ut som en mellomting mellom en safe og en kommode, og krevde at en egen «ismann» kom på døren med ferske isblokker?.Fryseskepsis og krigsminner: Etter andre verdenskrig var nordmenn flest faktisk skeptiske til frossenmat. De forbandt det nemlig med dårlig tysk proviant fra invasjonsårene.Da en folkehelt ble fryse-direktør: Hør den utrolige historien om hvordan NRK-legenden Rolf Kirkvåg, etter å ha overlevd en dramatisk flyulykke på Hommelfjell, ble direktør for det lite sexy «Dypfrysningskontoret» og lærte 20 000 husmødre å elske dypfryst mat.Fra de 1000 felles fryseboksanleggene på 50-tallet til dagens overfylte frysebokser i garasjen – dette er historien om hvordan vi gikk fra salt sild til moderne velstand.Bli med på en reise gjennom norsk frysehistorie – en historie som bokstavelig talt endret hva vi har på middagstallerkenen!Journalist og podkaster Marianne Moe er gjest i denne episoden. Denne episoden ble først publisert 17. juli 2023. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Tenk deg at solen står opp – men ikke varmer. At sommeren aldri kommer. At avlingene svikter. At kulden kryper inn, midt i det som skulle vært årets lyseste tid.I år 536 skjer noe som forandrer verden. Et mystisk slør legger seg over himmelen. Solen blir svak. Temperaturene faller. Hungersnød og uro sprer seg.Dette er ikke en myte. Det er en av de mest dramatiske naturkatastrofene i menneskets historie.Men hva skjedde egentlig i Norge?Hvordan rammet denne krisen menneskene som levde her? Hva skjer med et samfunn når naturen svikter – og hvordan prøver man å forstå det uforklarlige? I arkeologiske funn finner vi spor av frykt, desperasjon og dramatiske endringer: gårder som forlates, gull som ofres, og et samfunn i ubalanse.Sammen med arkeolog Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, går vi tett på året mange kaller det mørkeste i historien – og ser hvordan denne hendelsen kan ha vært med på å forme Norge slik vi kjenner det.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Torstein Raaby var ikke bare en krigshelt. Han var også den munterte telegrafisten med sigaretten i munnviken på Thor Heyerdahls verdenskjente Kon-Tiki-ekspedisjon. Her gikk han fra å være en anonym spion til å bli en internasjonal "rockestjerne" som finansierte studiene sine ved å holde foredrag for fulle hus over hele verden.Denne episoden dykker ned i de mange ubesvarte spørsmålene og mystikkene som fortsatt omgir Raaby.Hvorfor valgte han å endre både navnet sitt og fødselsåret sitt i passet etter krigen? Hva skjedde da han døde under dramatiske omstendigheter i Canada i 1964, bare 45 år gammel, i nærheten av en topphemmelig militærbase under den kalde krigen?Dette er fortellingen om en mann som alltid sa "ja" til eventyret, og som gjennom sin dristighet var med på å endre Norges historie og selvfølelse. Filmskaper Stian Indrevoll bak filmen "Hva skjedde med Torstein Raaby?" forteller om sin barndomshelt. Programleder Christian Gilsvik. Denne episoden ble først publisert 14.november 2022Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. 

Torstein Raaby blir i dag omtalt som Nord-Norges største krigshelt, men hvem var egentlig telegrafisten med de iskalde nervene? I denne episoden følger vi Raaby fra oppveksten på en fattig gård på Andøya til han ble en av de viktigste agentene i kampen mot Nazi-Tyskland.Vi dykker ned i det nervepirrende radiospillet i Alta, der Raaby satt som Churchills hemmelige agent med en radiosender skjult under gulvplankene på det lokale veikontoret. Mens 25 000 tyske soldater voktet slagskipet Tirpitz rett utenfor vinduet hans, sendte Raaby livsviktige meldinger som til slutt beseglet skjebnen til «Beistet». Du får høre om mannen som opererte for tre forskjellige nasjoner samtidig, og om den ekstreme risikoen som gjorde at han alltid levde i nuet – ofte med tragiske konsekvenser for de som sto ham nær.Filmskaper Stian Indrevoll bak filmen "Hva skjedde med Torstein Raaby?" forteller om sin barndomshelt. I neste episode får du høre at historien til Torstein ikke stopper ved krigens slutt. Programleder Christian Gilsvik. Denne episoden ble først publisert 14.november 2022Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.