Historier Som Endret Norge

Theodor Kittelsens kunst har økt med over 380 prosent i verdi de siste årene, det viser tall fra norske auksjonshus. Kittelsens bilder av Askeladden, troll, prinsesser og dyr har fascinert mange generasjoner. Etter mer enn 100 år er Nøkken, Skogtrollet og Pesta fortsatt ikoner i mange nordmenns bevissthet. Hvem var egentlig kunstneren bak disse sagnomsuste skikkelsene? Med oss fra Nasjonalteateret er kurator Møyfrid Tveit.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

«Jeg dømmes urettferdig og dør uskyldig», sa Vidkun Quisling rett før han ble henrettet ved skyting 24. oktober 1945.Hva hadde han tenkt i de drøye fem månedene han satt fengslet som landssviker? Døde han med en tro på at det han hadde gjort de siste fem åra, var det eneste rette – eller vaklet han på noe tidspunkt? Sykehusprest Peder Olsen, var sjelesørger for Quisling i månedene han satt i fengselet, og i sin hemmelige dagbok noterte han fra samtalene de to hadde. I alle år har dagboka vært en strengt bevart familiehemmelighet, men i høst kom boka Kruttårnet. Farfars samtaler med Quisling. Her forteller journalist Håkon Høydal om møtene mellom farfaren og en av Norges mest forhatte menn. Håkon Høydal er gjest i Historier som endret Norge for å fortelle oss om Quislings siste bekjennelse.Høydal er journalist i VG og har mottatt flere priser for sitt virke som dokumentarjournalist. Kruttårnet er hans andre bok, og den første var Abida Raja. Frihetens Øyeblikk så kom 2022.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Karl Ove Knausgård er en av de viktigste nålevende forfatterene vi har i Norge. Mener ukens gjest Janne Stigen Drangsholt. Bokserien Min Kamp gjorde han til en verdensstjerne. Er bøkene noe mer enn en beskrivelse av førtiårskrisen til en litt egoistisk forfatter? Har fortellingen om en mann med farskompleks som kjøper brokoli mens han tenker på Hitler endret Norge?Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Hun romandebuterte i 2011 og har siden hatt stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. Drangsholt er også kjent fra Janne og Jostein-show og Kjente bøker på fire minutter for NRK og podkasten Aftenbla-bla. Hun har skrevet sakprosaboken "Fra Shakespeare til Knausgård. 66 klassikere du naturligvis har lest" og oppfølgeren "Fra Snorre til Skaranger. 66 norske klassikere du naturligvis har lest". Begge illustrert av Therese G. Eide.Opptaket til podkasten er gjort før utgivelsen av Karl Ove Knausgårds 5. bok i Morgenstjernen-serien, "Arendal". Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.

Noen hevdet at hans skarpe hode og enda skarpere tunge parret med en særegen ironisk og uvøren form var sterkt medvirkende til at han aldri kunne bli noen samlende skikkelse i norsk arbeiderbevegelse. Men så var det kanskje derfor han ble så godt likt også mot slutten av livet. Og det er årsaken til at han på en merkelig måte har etterlatt seg et tomrom som ikke er fullt i norsk offentlighet, nå 20 år etter hans død. Ukens gjest er Svein Larsen. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Og vært politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Førde - og en nær venn av Einar. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.

Mange er overrasket over at spiritisme dominerte det norske nyhetsbildet i mellomkrigsåret 1936. Like mye som fascisme, diskuterte folk spiritisme i mellomkrigstiden. Gjennom brytningsåret 1936 og årene før var avisenes førstesider dekket av reportasjer fra den celebre Køber-saken. Domstolen skulle avgjøre om landets best kjente spiritistiske medium, Ingeborg Køber, virkelig hadde fått beskjed fra sine døde brødre om når deres far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad, skulle dø. Eller var det sånn at hun selv hadde tatt livet av ham. Det sto mellom troen på åndenes makt og det rasjonelle verdensbildet og nasjonen delte seg i to leirer. Forfatteren av boka 1936 - Året da alt skjedde, Sven Egil Omdal er fortsatt med oss i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Året 1936 er også et år som idrettshistorisk stikker seg ut. Det norske fotballandslaget reiste til det kontroversielle OL i Berlin og spilte noen kamper generasjoner senere skulle prate om. Tidligere det året avsluttet Sonja Henie idrettskarrieren ved å ta sitt tredje OL-gull. I årene som fulgte ble hun Hollywoods best gasjerte filmstjerne og verdens mest kjente nordmann.Vi snakker om brytingsåret 1936 med forfatter av boken «1936 - året da alt skjedde», Sven Egil Omdal. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Mye sto på spill i 1936. Alt fra fascisme og demokrati til spiritisme og kvinnekamp var gjenstand for dirrende debatter og gatekamper. Fortellingen om året 1936 er fortelling om en avgjørende brytingstid for Norge: 1936 var året da alt skjedde.Året da Norge provoserte Josef Stalin ved å la hans mest forhatte motstander. Lev Trotskij leve i fredelig asyl på Hønefoss, før presset fra Moskva ble for stort og Trotskij ble utvist til Mexico, der en av Stalins agenter myrdet ham med en isøks.Norge provoserte også Adolf Hitler ved å gi Nobels fredspris til hans best kjente motstander, Carl von Ossietzky. Presset fra Berlin var så stort at kong Haakon og kronprins Olav holdt seg borte fra prisutdelingen, stikk i strid med tradisjonen.Prisvinnerens stol sto tom, Ossietzky ble sendt mellom nazistenes fengsler og konsentrasjonsleirer, og kom aldri ut i friheten igjen.I Oslo, Gjøvik og Stavanger foregikk det gatekamper mellom Nasjonal Samlings hird og arbeiderungdom i 1936. Vidkun Quislings forsøk på å erstatte Stortinget med et fascistisk riksting endte med at velgerne vendte partiet ryggen under stortingsvalget høsten 1936. Det ble det siste stortingsvalget på ni år. Neste gang velgerne kunne gå til urnene var Quisling henrettet.Forfatter og journalist Sven Egil Omdal er gjest. Han har skrevet boka "1936 - året da alt skjedde".Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.

Krigen tok liksom ikke helt slutt for Kjakan. Freden ga på flere arbeidsoppgaver - og forventninger for en av etterkrigens store helter. Kjakan måtte rømme landet. Men sluttet aldri å kjempe for saken og det han hadde kjært. Men hva var det som fikk ett av Norges sterkeste nasjonalsymbol etter krigen til å stille seg spørsmålet: Var det verdt det?Over 3 episoder skal vi bli bedre kjent med Nummer 24 - Gunnar Kjakan Sønsteby. I denne episoden skal vi høre hvordan freden ble brutal for Kjakan og hans nære i motstandsbevegelsen. Hør hvordan freden var for Nr. 24, hvilke oppgaver som ventet etter krigen og hvorfor han til slutt rømte landet da freden endelig kom.Petter Ringen Johanessen er gjest. Han sto Gunnar Sønsteby nær fram til han gikk bort. Han forteller om et sterkt møte med Gunnar da han stilte spørsmålet: "Tror du det var verdt det?". Johanessen har sammen med Arnfinn Moland skrevet boka Nr.24 som kommer ut i høst. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.