Historier Som Endret Norge

Før hadde sparken en naturlig plass i norske hjem. Alle familier hadde en eller flere, ofte i ulike størrelser, for voksne og barn. I dag er sparken sjeldnere å se. Den har gitt tapt for måking og strøing av veier, og mildere klima. Veiene innbyr ikke så ofte mer til å sparke. Men den finnes fortsatt og er i bruk. Har sparken endret Norge - og hva går tapt om spaken forsvinner ut av de norske hjem?Som folkeminnegransker dokumenterer og formidler dagens gjest Thor Gotaas kulturhistorie, særlig fenomener som er borte eller i ferd med å forsvinne. Hans siste bok "Spark" gir deg historien om et fremkomstmiddel som det stadig blir færre av i Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Anne Marie Breien spilte et livsfarlig dobbeltspill da hun hjalp motstandsbevegelsen samtidig som hun hadde et forhold til nazi-topp Sigmund Fehmer. Livsfarlig kjærlighet hvor begge tok høy risiko. Etter krigen var det likevel ingen nåde. Dette er del 2 av vår prat med Alexander Wisting. Sammen med Jan Helge Østlund har han skrevet boka Fehmers liste. Anbefaler deg å høre del 1 av vår prat før du hører denne. I denne delen får vi høre hvordan det gikk med Anne Marie Breien og Sigmund Fehmer etter krigen. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne.Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Alexander Wisting er gjest. Han har skrevet boken Fehmers liste sammen med Jan Helge Østlund. Programleder: Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Theodor Kittelsens kunst har økt med over 380 prosent i verdi de siste årene, det viser tall fra norske auksjonshus. Kittelsens bilder av Askeladden, troll, prinsesser og dyr har fascinert mange generasjoner. Etter mer enn 100 år er Nøkken, Skogtrollet og Pesta fortsatt ikoner i mange nordmenns bevissthet. Hvem var egentlig kunstneren bak disse sagnomsuste skikkelsene? Med oss fra Nasjonalteateret er kurator Møyfrid Tveit.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

«Jeg dømmes urettferdig og dør uskyldig», sa Vidkun Quisling rett før han ble henrettet ved skyting 24. oktober 1945.Hva hadde han tenkt i de drøye fem månedene han satt fengslet som landssviker? Døde han med en tro på at det han hadde gjort de siste fem åra, var det eneste rette – eller vaklet han på noe tidspunkt? Sykehusprest Peder Olsen, var sjelesørger for Quisling i månedene han satt i fengselet, og i sin hemmelige dagbok noterte han fra samtalene de to hadde. I alle år har dagboka vært en strengt bevart familiehemmelighet, men i høst kom boka Kruttårnet. Farfars samtaler med Quisling. Her forteller journalist Håkon Høydal om møtene mellom farfaren og en av Norges mest forhatte menn. Håkon Høydal er gjest i Historier som endret Norge for å fortelle oss om Quislings siste bekjennelse.Høydal er journalist i VG og har mottatt flere priser for sitt virke som dokumentarjournalist. Kruttårnet er hans andre bok, og den første var Abida Raja. Frihetens Øyeblikk så kom 2022.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Karl Ove Knausgård er en av de viktigste nålevende forfatterene vi har i Norge. Mener ukens gjest Janne Stigen Drangsholt. Bokserien Min Kamp gjorde han til en verdensstjerne. Er bøkene noe mer enn en beskrivelse av førtiårskrisen til en litt egoistisk forfatter? Har fortellingen om en mann med farskompleks som kjøper brokoli mens han tenker på Hitler endret Norge?Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger. Hun romandebuterte i 2011 og har siden hatt stor suksess med sine romaner om Ingrid Winter. Drangsholt er også kjent fra Janne og Jostein-show og Kjente bøker på fire minutter for NRK og podkasten Aftenbla-bla. Hun har skrevet sakprosaboken "Fra Shakespeare til Knausgård. 66 klassikere du naturligvis har lest" og oppfølgeren "Fra Snorre til Skaranger. 66 norske klassikere du naturligvis har lest". Begge illustrert av Therese G. Eide.Opptaket til podkasten er gjort før utgivelsen av Karl Ove Knausgårds 5. bok i Morgenstjernen-serien, "Arendal". Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.

Einar Førde var en av etterkrigens mest markante politikere. Hva var grunnen til at nestlederen i arbeiderpartiet trakk seg ut av politikken for å bli kringkastingssjef. Hva var hans forhold til KGB? Dette er del to av vår prat om Einar Førde. Svein Larsen er gjest i studio. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Han var politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Einar Førde - og en nær venn av Einar Førde. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang

Noen hevdet at hans skarpe hode og enda skarpere tunge parret med en særegen ironisk og uvøren form var sterkt medvirkende til at han aldri kunne bli noen samlende skikkelse i norsk arbeiderbevegelse. Men så var det kanskje derfor han ble så godt likt også mot slutten av livet. Og det er årsaken til at han på en merkelig måte har etterlatt seg et tomrom som ikke er fullt i norsk offentlighet, nå 20 år etter hans død. Ukens gjest er Svein Larsen. Han har bakgrunn i Oslo Arbeiderparti, Oslo Arbeidersamfunn, vært formann i Vålerenga Idrettsforening, startet P4, Kanal 24 og Radio Metro. Og vært politisk sekretær for kirke- og undervisningsminister Førde - og en nær venn av Einar. Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.

Mange er overrasket over at spiritisme dominerte det norske nyhetsbildet i mellomkrigsåret 1936. Like mye som fascisme, diskuterte folk spiritisme i mellomkrigstiden. Gjennom brytningsåret 1936 og årene før var avisenes førstesider dekket av reportasjer fra den celebre Køber-saken. Domstolen skulle avgjøre om landets best kjente spiritistiske medium, Ingeborg Køber, virkelig hadde fått beskjed fra sine døde brødre om når deres far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad, skulle dø. Eller var det sånn at hun selv hadde tatt livet av ham. Det sto mellom troen på åndenes makt og det rasjonelle verdensbildet og nasjonen delte seg i to leirer. Forfatteren av boka 1936 - Året da alt skjedde, Sven Egil Omdal er fortsatt med oss i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.