Historier Som Endret Norge

I dag skal vi høre om vår aller eldste og kanskje tetteste allianse med en annen art. Vi sier ofte at hunden er menneskets beste venn, men i boken Flokken tar arkeolog Kristin Armstrong Oma oss med på en reise som viser at hunden er langt mer enn et kjæledyr, den har vært en sivilisasjonsskaper.Gjennom tusenvis av år har hunden og mennesket fulgt de samme migrasjonsrutene og formet hverandres liv. Fra de første sosiale ulvene som søkte mot våre bål, til jernalderens trofaste sagahunder og dagens familiemedlemmer, har hunden satt dype potespor i både historien og hjertene våre. Professor i arkeologi og direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Kristin Armstrong-Oma forteller oss hvordan dette unike samspillet har endret oss som mennesker og hvordan vi har skapt en felles livsverden på tvers av artsgrensene.I episoden får du høre om norske funn som forteller om våre forfedres forhold til hunden. Hør hvordan hunden endret Norge ved å fungere som en brobygger til andre arter. Uten hunden ville det vært langt vanskeligere for mennesket å temme sauer, kyr og hester, som igjen var grunnlaget for å bygge rikdom, monumentale byggverk og det moderne norske samfunnet. Samtidig har det emosjonelle båndet, understøttet av felles biokjemi som hormonet oksytocin, gjort hunden til vår aller tetteste allierte gjennom tusener av årI boken Flokken, forteller Armstrong-Oma oss hvordan forfedrene våre har forholdt seg til dyr. Hvordan dyr som isbjørn, hunder, hester, sauer og svaner ikke bare var ressurser, men aktive deltakere i utformingen av menneskers kultur og samfunn.Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

I 2025 er verden radikalt forandret fra den optimistiske tidsånden ved årtusenskiftet. Fukuyamas idé om det liberale demokratiets endelige seier er erstattet av stormaktsrivalisering, kriger i Ukraina og Gaza, og en fotballverden preget av sportsvasking og skitne regimer. Midt i dette står det norske landslaget foran sin viktigste test på et kvart århundre. Ved roret står Ståle Solbakken, mannen som selv bar kapteinsbindet da forbannelsen inntraff i år 2000. Nå leder han en ny generasjon , sammen med barndomskameraten fra Grue. Dette er historien sønnene som sonet for fedrenes synder, hvordan de brøt 25 års tørke i 'betongkatedralen'  i Milano, og hvordan norsk fotball endelig fant veien tilbake til den største scenen av dem alle.Forfatter Alfred Fidjestøl er gjest denne uken. Han har skrevet boken "Oppstandelsen" - den definitive fortellingen om hvordan norsk fotball gjenoppsto – fortalt fra innsiden av garderoben.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Intormusikk: Upright MusicPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Året er 2000. Norge er en oljenasjon preget av en «vulgær selvtillit», og det norske herrelandslaget i fotball er rangert som nummer sju i verden. Verdenspolitikken befinner seg i en sjelden, optimistisk dvale og statsviteren Francis Fukuyama har proklamert «historiens slutt». I juni dette året reiser 15 000 nordmenn til den nederlandske byen Arnhem for å se Norge sikre avansement i fotball-EM mot lille Slovenia. Men det som skulle være en parademarsj, ender med «blasfemisk feighet» og et nasjonalt traume - som ble starten på en 25 år lang ørkenvandring preget av keepertabber, slag i Drammen, grå joggebukser, smitteværnsregler og en endeløs rekke med fortapte muligheter. Hvor mannen som bar kapteinsbindet i Arnhem selv måtte gjenoppstå - for å lede oss ut av lidelsen.I denne episoden får du høre om et nasjonalt fotball-traume. Det norske herrelandslagets trøblete år fra Nils Johan Sembs knefall sommeren år 2000 - til den etterlengta oppstandelsen.Forfatter Alfred Fidjestøl har skrevet boken Oppstandelsen, der han fra innsiden skildrer hvordan landslaget de siste 25 årene etter at "fotballgudene vendte oss ryggen".Alfred Fidjestøl er gjest denne uken i Historier som endret Norge. Programleder er Christian Gilsvik.Teknisk produsent var Simon Lynau.Intromusikk fra Upright Music. Podkasten er produser av Screen Story for Gjenklang.

I denne episoden av Historier som endret Norge skal vi reise tilbake til 1700-tallets Christiania – en by preget av ekstreme sosiale kontraster, lukten av nyskåret trelast og en gryende nasjonal selvstendighetstrang. På denne tiden var byen i ferd med å transformeres fra en strengt regulert militær bastion under Akershus festning til å bli Norges ubestridte økonomiske og kulturelle tyngdepunkt.Vi skal utforske de to sidene av byens ansikt: På den ene siden har vi Kvadraturen, med sine snorrette gater, murtvang og fornemme paleer der «plankeadelen» levde i kontinental luksus. På den andre siden finner vi de kaotiske forstedene som Vaterland og Grønland, der arbeidere, dagarbeidere og fattigfolk levde under kummerlige forhold i enkle trehus rett utenfor byvollene. Dette var en tid der enorme formuer ble skapt gjennom trelasteksport til England og Holland, og der navn som Anker, Collett og Leuch fungerte som et uformelt aristokrati som utfordret de danske embetsmennene.For å hjelpe oss med å gjenskape atmosfæren og de historiske realitetene i Christiania, har vi med oss forfatter Alexander Wisting, som gjennom omfattende research har vekket denne glemte verdenen til live i sin romanserie om Familien Anker.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

I dag skal vi gå tett på en fascinerende og kraftfull skikkelsene i norsk historie, en kvinne som ofte har stått i skyggen av sine berømte sønner, men som var selve fundamentet for et av landets største imperier. Karen Elieson (1723–1806) ble født inn i den absolutte eliten i Christiania som datter av den styrtrike trelasthandleren Iver Elieson. Da hun i 1744 giftet seg med Christian Ancher, var det ikke bare en forening av to hjerter, men en strategisk fusjon av to av Norges mektigste finansdynastier.Men Karens virkelige prøve kom i januar 1765, da ektemannen Christian døde brått og etterlot henne alene med ansvaret for et handelshus i en tid preget av økonomisk usikkerhet og politisk maktkamp. I en mannsdominert verden tok hun et radikalt grep: Hun endret firmaets navn til KSCA (Karen, salig Christian Anker og Sønner) for å markere sitt lederskap og sikre sønnenes arv. Fra sitt praktbygg, Paleet, styrte hun både selskapslivet og forretningene med en jernvilje som la grunnlaget for at sønnen Bernt ble Norges rikeste mann og sønnen Peder landets første statsminister.Med oss i studio i dag for å fortelle om Karen Anker og hennes rolle i det som ble dynastiet Anker har vi forfatteren bak boken Arven, Alexander Wisting.Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

I 1879 knakk kaptein Johan Mejlænder koden for hvordan man kunne legge røkt brisling i olje på boks. Produktet ble umiddelbart døpt «røkede norske sardiner», og suksessen lot ikke vente på seg. Allerede på 1880-tallet ble de norske boksene eksportert til land så langt unna som Chile, Australia og Burma.Men suksessen provoserte de store sardinnasjonene lenger sør i Europa. De mente at navnet «sardin» kun kunne brukes om deres egen fisk, Sardina pilchardus, og ikke om den norske brislingen. Dette ble starten på de store sardinrettsakene – en serie internasjonale rettstvister som satte hele den norske hermetikkindustriens fremtid på spill.Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseum.Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Før oljeeventyret i Nordsjøen hadde Norge et annet industrieventyr som var like dominerende, internasjonalt og avgjørende for nasjonsbyggingen. Utviklingen av den norske hermetikkindustrien representerer selve fundamentet for Norges overgang til en moderne, høyteknologisk industristat.(Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms.gle/NXQYP2AyVqdTykK1A )I denne episoden følger vi reisen fra de spede forsøkene med kjøtthermetikk i Drammen i 1841, til det store gjennombruddet i 1879 da man knakk koden for å legge røkt brisling i olje. Vi ser hvordan denne teknologien spredte seg langs hele kysten og gjorde brislingen til en global salgssuksess som nådde markeder i alle verdenshjørner.Fabrikkene inneholdt kvinnerevolusjon, en teknisk revolusjon - samtidig som det var utstrakt bruk av barnearbeid. Hør om «iddisene» – de fargerike etikettene som brukte polfarere, konger og norske fjorder som ambassadører for den nye nasjonen Norge.Bli med på en reise inn i fabrikkhallen, der lukten av brislingrøyk betydde penger og arbeid, og lær hvordan en liten blikkboks endret Norge.Gjest: Erik Bergsagel, ved Norsk hermetikkmuseumProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Del 3: Kampen for grunnloven og 17. mai som nasjonalsymbolDenne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest.Den tredje og siste delen forklarer Ottosen hvordan 17. mai utviklet seg fra en privat markering til en politisk kampsak og et samlende nasjonalsymbol. Det var en langvarig konflikt mellom Stortinget og Karl Johan, som ønsket mer makt og absolutt veto. Vi får høre hvordan den russiske tsaren fungerte som grunnlovens beskytter av geopolitiske hensyn. Professoren beskriver viktige hendelser som Torgslaget i 1829, Wergelands rolle, og hvordan Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 introduserte barnetoget som en bevisst nasjonal mobilisering. Til slutt diskuteres det hvordan 17. mai har endret seg fra å være en politisk "kampplass" til å bli en feiring av demokrati og fellesskap, spesielt etter 1945.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Del 2: Opprør, Eidsvoll og unionen med SverigeDenne uken gjør vi et dypdykk i de dramatiske hendelsene rundt 1814 og hvordan den norske nasjonalfølelsen ble formet gjennom det nittende århundre. Professor Morten Nordhagen Ottosen er gjest og gir oss et innblikk i dramatikken som gjorde at vi fikk Grunnloven. I del to rettes søkelyset mot Christian Fredriks ankomst til Norge og den norske motstanden mot Kielfreden. Professor Ottosen beskriver frykten for svensk herredømme og hvordan ideen om folkesuverenitet ble brukt både idealistisk og realpolitisk for å avvise at en konge bare kunne gi et folk videre til en annen. Vi får høre om det hektiske arbeidet på Eidsvoll, den korte krigen mot Sverige sommeren 1814, og hvordan Karl Johans ønske om en stabil fred førte til Mossekonvensjonen, der Norge fikk beholde grunnloven i bytte mot å gå inn i en personalunion. Episoden tar også for seg den økonomiske krisen og de vanskelige gjeldsforhandlingene med Danmark i årene etterpå.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.