Generasjonsbroen

Generasjonsbroen har fått en spennende mail fra en lytter. Hun lurer på om det er mulig å gi videre til barna våre noe vi selv ikke har fått. Om vi klarer å se dem, dersom vi selv ikke har blitt sett?I denne episoden får Marcus god bruk for utdannelsen sin.Han snakker om den første viktige tilknytningen et barn får til sin(e) omsorgsperson(er). Er tilknytningen trygg eller utrygg? Hvilke følger kan det få, dersom den er utrygg?Hvis du vokser opp uten den trygge tilknytningen, kan den læres, spør Lena.Samtalen blir i dag både nær og personlig. Og til dere som kanskje strever med akkurat disse tingene eller som har en partner som gjør det: Det går an å lære seg dette og bli en omsorgsperson som du selv kanskje savnet eller lengtet etter da du vokste opp.

Jeg kjeeeeder meg!! Har du hørt det før?Kjedsomhet er en viktig ting et barn må lære seg å håndtere. Dette vet vi jo. Men tåler vi ubehaget det medfører?I denne episoden snakker Marcus og Lena om hvordan de reagerer når barn kommer med denne kjente setningen.Barn trenger jo å lære å underholde seg selv, mener Marcus. For klarer du å holde deg i ro og ikke prøve å løse barnets oppmerksomhetsbehov, så gidder jo ikke ungen å kjede seg mer!Marcus tråkker også til med en diktopplesning av en av Lenas yndlingspoeter.De sitter begge igjen med frysninger og tenker diktet egentlig sier alt.Skal vi bare avslutte da?spør Lena.Men Marcus har flere kort på ermet i dagens episode. Han kommer med fem viktige punkter med fordeler ved at barn får lov å kjede seg.Her er det mye å lære for både store og små!

Marcus er tilbake etter nesten to måneder på tur til Thailand med Tora og lille August på elleve måneder.Hvordan har det vært å være sammen de tre så tett og så lenge? Er det ting de gjerne skulle tenkt på, ting de ville gjort annerledes?I denne episoden forteller Marcus om opplevelsen. Om fordelen av å ha gått i terapi før de reiste. Og om hvordan lille August reagerte på å bli løftet opp og båret rundt av fremmede uansett hvor de var.Han forteller også hvordan de løste behovet for å få en pustepause av og til, helt alene.

I denne episoden har Generasjonsbroen besøk av Marina Øksby. Hun er doula. Ordet doula er gresk og betyr «kvinne som støtter annen kvinne» Hun er rett og slett en emosjonell svangerskaps- og fødselshjelper. Høres det svevende ut? Da synes vi du skal lytte til denne episoden.Marina har vært opptatt av babyer og svangerskap siden hun var ganske liten og etter å selv ha født tre barn, utdannet hun seg som doula. Den første doulababyen til Marina er nå 14 år.Men er det ikke en viss fare for at du tar over partnerens rolle, lurer Lena på. Marina er vant til det spørsmålet.-Jeg tar ikke over den viktige rollen til den fødendes partner. Jeg er der som en ekstra trygghet. Jeg kjenner paret godt og vet hva slags støtte de trenger etter å ha fulgt dem gjennom svangerskapet. Noen ganger har paret opparbeidet nok trygghet, funnet sin egen fødekraft om du vil. Og da er det noen få som bestemmer seg for at de ikke trenger meg til selve fødselen, forteller hun.-Jeg er så ydmyk over at jeg er en del av en kvinnes fødselshistorie. At hun slipper meg til i en av de viktigste øyeblikkene i livet. Det er noe medmenneskelig å være nær en kvinne på den måten. Men hun presiserer at kjemien er viktig. -Ta gjerne kontakt med flere doukaer hvis det er sånn at du trenger den ekstra støtten, sier hunDet er jo så i vinden med fri uassistert hjemmefødsel om dagen? spør Lena. Hvordan forholder du deg til det?Marina er tydelig på at hun ikke er med på hjemmefødsel uten jordmor tilstede. Som doula har hun ikke medisinsk ansvar. Ønsker paret derimot en rolig fødsel uten innblanding, har hun vært med på flere slike, der både jordmor og hun holder seg i bakgrunnen og lar paret i fred så langt det lar seg gjøre.

Noen ganger kan det å få en steforelder i hus føles som om man bor i kollektiv med noen man ikke liker.Lisa Stefansdottir (24) er på besøk i denne episoden. Hun har blandede opplevelser om det å få en steforelder i hus.Lena kjenner igjen mye av hva hun snakker om. For én ting er å bli bonusforleder til små barn. De har kanskje en annen opplevelse når moren eller faren flytter sammen med en ny partner.Men hva med når barnet er tenåring? Hvor mye skal bonusforelderen bry seg, og hvordan? Ville det kanskje ha vært lurt å menneskeliggjøre seg selv litt, vise at man kan bli usikker, i stedet for å komme inn som en autoritet, lurer Lena på.Og hva med flyttingen frem og tilbake? For Lisa har det gjort at hun synes det er et ork bare hun skal pakke en bag til en hyggelig helgetur. Da hun var 15 år, tok hun en avgjørelse.Lena forteller om utfordringer hun møtte da hun flyttet sammen med Knut og hans to barn. Hun sier også at det er flere ting hun gjerne skulle gjort om igjen, men løst på en annen måte.Denne spennende samtalen ga dem begge noe å tenke på. Kanskje det også kan gi deg noe å tenke på? 

Marlene og mannen dro hjem fra sykehuset etter fødselen med det de trodde var et helt frisk barn. Novalie hadde store brune øyne. Svart hår omkranset det vakre ansiktet. Hun utviklet seg akkurat slik hun skulle. En liten, sta rampunge med masse humor, forteller moren. Men da Novalie var halvannet år, begynte hun å miste ferdigheter. Som fireåring var Novalie hundre prosent pleietrengende.Hvordan skape et liv med mening når alt håp er ute, spør vi i denne ukens episode der Marlene Ramberg, Novalies mamma, er gjest.Marlene sitter i sentralstyret i Løvemammaene, en diagnoseuavhengig organisasjon som gir støtte og veiledning til familier med barn med ulike funksjonsvaiasjoner. Løvemammaene har utrettet og utretter store ting for familier som Marlenes. De legger press på politikere og myndigheter for at de svakeste i samfunnet skal få den hjelpen de har krav på for å klare hverdagen.Datteren Novalie er i dag 8 år. Jeg ser henne for meg som en type som ville gått med tutu og skinnjakke, sier Marlene.Vi har jo måttet lage hennes personlighet ut fra den korte erfaringen vi har om hvem hun er. Hver kveld leser Marlene et kapittel av Harry Potter og Føniksordenen med stor innlevelse. Det er den femte boka i serien av J.K. Rowlings. Noe må jo også være arv og miljø, mener Marlene. Hun har elsket Harry Potters magiske verden siden den første boka kom ut i 1997.

Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. Men er det egentlig slik?Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. Men er det egentlig slik?Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. For å vite hva partneren din virkelig liker, er det fint å lese den boken, mener Margrete. For uten å vite hvilket kjærlighetsspråkene partneren din har, hvordan kan du best vise partneren din at du bryr deg?Par som oppsøker en sexolog har kanskje i hovedsak utfordringer med et av de fem språkene: fysisk nærhet. Margrete forteller om øvelser man kan gjøre, dersom begge ønsker å få tilbake lysten. Det er ikke alt som passer for alle, par er så forskjellige. Noen finner også ut at de vil gå fra hverandre, at de ikke passer sammen eller at ulikhetene ikke er til å leve med.Men én ting Margrete vil formidle er: Hvis partneren din ønsker å gå i parterapi, si ja! Ønsker du kontakt med Margrete etter å ha lyttet til denne episoden, finner du henne på Messenger.

Denne uken har Generasjonsbroen invitert pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland i studio.Hun holdt et foredrag Lena hørte for flere år siden og som gjorde et dypt inntrykk. Fokuset hennes er hvordan snakke med barn om positiv seksualitet for å forhindre incest og overgrep.Det er litt synd at vi først lærer barna om alt det som er farlig og truende rundt seksualitet. Og så forteller vi senere om hva som er godt og naturlig. Det burde komme i omvendt rekkefølge, mener Margrete.Vi må starte tidlig å benevne barnets kropp, for å skape et naturlig kroppsbilde. Hvis det er tabu å snakke om egen kropp, vil det også bli svært vanskelig å snakke åpent om at noe dumt har skjedd.Flere sosiale medier har et stort fokus på kropp og sex. Det skal svært få tastetrykk til før barn kan komme inn på brutal porno. Dette kan føre dem på avveie hvis de ikke har noen de kan snakke med om hva de har sett. Noen som kan snakke om kjærlighet og nærhet og den gode, naturlige seksualiteten.Forskning viser dessuten at barn som lærer tidlig om seksualitet, sier fra tidligere om seksuelle overgrep. Barn som kan noe om seksualitet, debuterer senere. De blir heller ikke storforbrukere av porno, forteller Margrete.Hvis du ønsker å se filmen som er laget med støtte fra Helsedirektoratet, kan du se den her.