Latest episode
57. Hvorfor er den eldre generasjonen så frekke og uhøflige?
31:32|Sondre Opedal (26) er på besøk hos Generasjonsbroen i denne episoden. Hvorfor er eldre folk så utrolig frekke og uhøflige, lurer han på.Lena må stå skolerett. Hun har nemlig søkt på nettet og funnet ut at Sondre slett ikke er alene om å ha erfart dette.Men hun har også funnet en artikkel som viser at det skjer noe i hjernen til eldre. Noe som fjerner filteret vi er utstyrt med.Er dette kanskje grunnen til at de eldre kjefter og smeller og kommer med frekke kommentarer ute i offentligheten?Men samtidig, er ikke det en litt dårlig unnskyldning for å kunne si hva som helst uten å ta hensyn til mottakerens følelser?Kan det være misunnelse eller bitterhet over at livet går mot slutten, lurer Lena på.Men selv om det er en klisjé; man skal jo være mot andre som man vil andre skal være mot en selv, undrer Sondre.Sammen prøver de å finne ut hvordan de kan bygge bro.
More episodes
View all episodes
56.Hvordan skape et liv med mening når alt håp er ute
29:43|Marlene og mannen dro hjem fra sykehuset etter fødselen med det de trodde var et helt frisk barn. Novalie hadde store brune øyne. Svart hår omkranset det vakre ansiktet. Hun utviklet seg akkurat slik hun skulle. En liten, sta rampunge med masse humor, forteller moren. Men da Novalie var halvannet år, begynte hun å miste ferdigheter. Som fireåring var Novalie hundre prosent pleietrengende.Hvordan skape et liv med mening når alt håp er ute, spør vi i denne ukens episode der Marlene Ramberg, Novalies mamma, er gjest.Marlene sitter i sentralstyret i Løvemammaene, en diagnoseuavhengig organisasjon som gir støtte og veiledning til familier med barn med ulike funksjonsvaiasjoner. Løvemammaene har utrettet og utretter store ting for familier som Marlenes. De legger press på politikere og myndigheter for at de svakeste i samfunnet skal få den hjelpen de har krav på for å klare hverdagen.Datteren Novalie er i dag 8 år. Jeg ser henne for meg som en type som ville gått med tutu og skinnjakke, sier Marlene.Vi har jo måttet lage hennes personlighet ut fra den korte erfaringen vi har om hvem hun er. Hver kveld leser Marlene et kapittel av Harry Potter og Føniksordenen med stor innlevelse. Det er den femte boka i serien av J.K. Rowlings. Noe må jo også være arv og miljø, mener Marlene. Hun har elsket Harry Potters magiske verden siden den første boka kom ut i 1997.55. Hvis partneren din ønsker å gå i parterapi, si ja!
22:30|Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. Men er det egentlig slik?Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. Men er det egentlig slik?Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. For å vite hva partneren din virkelig liker, er det fint å lese den boken, mener Margrete. For uten å vite hvilket kjærlighetsspråkene partneren din har, hvordan kan du best vise partneren din at du bryr deg?Par som oppsøker en sexolog har kanskje i hovedsak utfordringer med et av de fem språkene: fysisk nærhet. Margrete forteller om øvelser man kan gjøre, dersom begge ønsker å få tilbake lysten. Det er ikke alt som passer for alle, par er så forskjellige. Noen finner også ut at de vil gå fra hverandre, at de ikke passer sammen eller at ulikhetene ikke er til å leve med.Men én ting Margrete vil formidle er: Hvis partneren din ønsker å gå i parterapi, si ja! Ønsker du kontakt med Margrete etter å ha lyttet til denne episoden, finner du henne på Messenger.54.Hvordan skal vi snakke med barn om seksualitet?
28:22|Denne uken har Generasjonsbroen invitert pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland i studio.Hun holdt et foredrag Lena hørte for flere år siden og som gjorde et dypt inntrykk. Fokuset hennes er hvordan snakke med barn om positiv seksualitet for å forhindre incest og overgrep.Det er litt synd at vi først lærer barna om alt det som er farlig og truende rundt seksualitet. Og så forteller vi senere om hva som er godt og naturlig. Det burde komme i omvendt rekkefølge, mener Margrete.Vi må starte tidlig å benevne barnets kropp, for å skape et naturlig kroppsbilde. Hvis det er tabu å snakke om egen kropp, vil det også bli svært vanskelig å snakke åpent om at noe dumt har skjedd.Flere sosiale medier har et stort fokus på kropp og sex. Det skal svært få tastetrykk til før barn kan komme inn på brutal porno. Dette kan føre dem på avveie hvis de ikke har noen de kan snakke med om hva de har sett. Noen som kan snakke om kjærlighet og nærhet og den gode, naturlige seksualiteten.Forskning viser dessuten at barn som lærer tidlig om seksualitet, sier fra tidligere om seksuelle overgrep. Barn som kan noe om seksualitet, debuterer senere. De blir heller ikke storforbrukere av porno, forteller Margrete.Hvis du ønsker å se filmen som er laget med støtte fra Helsedirektoratet, kan du se den her.53. Mange kommer i terapi og vet ikke lenger hvem de er
31:32|Hva betyr det å være selvutslettende? Marcus opplever ofte at særlig kvinnelige klienter kommer i terapi og ikke lenger vet hvem de er.Mange mennesker som sliter med å ta egne behov på alvor, sliter også gjerne med grensesetting. En av de største barrierene for å i det hele tatt sette en grense er følelsen av å gjøre «noe mot den andre» I stedet for å tenke at du faktisk gjør det for deg selv og andre, forklarer Marcus.Konsekvensen av å over lengre tid ikke fremme dine egne behov, vil en eller annen gang føre til en identitetskrise. Hvis du ikke drypper underveis med det du sitter inne med, så vil det til slutt ble en reaksjon som er helt uproposjonal med situasjonen som kanskje utløser en konfrontasjon.Frykten for den dårlige stemningen, og oppretteholdelse av sosial harmoni, gjør at mange er villige til å gå svært langt for å ikke si eller gjøre det man faktisk ønsker eller vil.Folk som skårer lavt på medmenneskelighet (big five-teori), finner seg dessverre gjerne en av dem som skårer svært høyt. De som skårer for høyt er det perfekte offer for kontroll.Og så er det selvbedraget. Selvbedrag gjør at du ignorerer den lille stemmen som sier at det du gjør eller sier ikke er greitSelvdraget gjør at du ikke kommer deg videre og kan reparere vansklige situasjoner du kanskje har utsatt noen for.Selvbedraget gir deg et forvrengt bilde av virkeligheten for å unngå ubehagelige følelser.Det kreves dyp er kjennelse og hardt arbeid for å jobbe seg ut av selvbedraget, det er en sterk forsvarsstrategi..52. Det krever mot å bryte gamle mønstre
30:36|«If you don´t repair, you repeat» er et sitat Lena kjente traff henne da tema hvordan bryte gamle mønstre kom som idé fra en fast lytter.Vi tar med oss mønstre både fra oppvekstfamilie, kanskje også enda lengre tilbake til tidligere generasjoner, og fra tidligere romantiske relasjoner.Noen av mønstrene er ubehagelige å akseptere og det kreves både mot og ærlighet for å klare å finne nye måter å håndtere situasjoner, enn de som ligger i ryggmargen. Sorteringen av hva du vil ta med deg videre og hva du vil skape nytt er hardt arbeid. Det blir dog mer interessant og spennende hvis du tør å gjøre det sammen med partneren din, slik Marcus og Tora gjør nå.De har tatt kontakt med et familievernkontor og Marcus forteller om hvor overrasket han ble av å oppdage mønstre han slett ikke var klar over.Behovet for å rettferdiggjøre egen familie, egne mønstre og seg selv, er han ikke alene om, mener Lena.51.Søk hjelp til forholdet før dere trenger det!
29:21|I denne episode har Lena besøk av Knut, mannen sin, i studio.Før de flyttet sammen for 20 år siden, meldte de seg på et parterapikurs. Det var en viktig investering i forholdet, mener de begge to i dag.Siden den gang har de hatt flere runder med parsamtaler. Den yngre generasjonen i dag snakker mye om sine psykiske lidelser. Det synes lite skambelagt å gå i terapi alene.Men hvorfor er terskelen for å gå i terapi sammen så mye høyere, lurer Knut og Lena på.Vi vet at det er flest damer som tar initiativet til å søke hjelp. Slik var det også i Lena og Knuts tilfelle. -Jeg er lært opp til å fikse ting selv, sier Knut. Skammen ved å tilsynelatende ikke klare det, kan kanskje holde en del menn tilbake, mener han.For noen år siden stilte Lena og Knut opp i VG for å fortelle om sitt opphold på familieavdelingen på Modum Bad.Du kan lese intervjuet her.