Latest episode
100. Tidsbruk på skjerm har ingenting å si
30:40|En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende. Kort oppsummert:Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker.Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena.Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han.Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien.Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende.De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.
More episodes
View all episodes
99. Nei, du skjønner ikke hvordan jeg har det.
34:15|Gode råd fra besteforeldre, kan også være kime til konflikt. Men ikke bare fra besteforeldre, mener Lena og Marcus.Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft.Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter. Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser.Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre?Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd.Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler.
98. Er mors- og farskjærlighet forskjellig?
30:52|Nevrotisisme er et av de fem personlighetstrekkene i fem-faktor-modellen, og beskriver en tendens til å oppleve negative følelser, emosjonell ustabilitet og psykisk ubehag. Den som skårer høyt her bekymrer seg ofte, er mer reaktive overfor stress, og har økt sårbarhet for psykiske lidelser. Kvinner er i overvekt innenfor dette personlighetstrekket.For å generalisere litt: Kvinner bekymrer seg, planlegger og organiserer veldig mye mer enn menn i en A4-familie.Marcus skårer svært dårlig på personlighetstrekket planmessighet. Han setter derfor stor pris på alt det ekstra Tora gjør for familien der han kommer til kort. Men han opplever også ofte at mange av bekymringene hennes er grunnløse.Lena og Marcus har lest en forskningsartikkel fra Sverige som viser at det intensive foreldreskapet, som vi har snakket om i episode 94, slår ut veldig forskjellig på mor og fars selvrapporterte livskvalitet.Kanskje flere ville hatt godt av å se filmen «Gi slipp» på Netflix? Det handler om et par som er helt på randen. Det er hun som må tørre å gi litt mer slipp. Tørre å ikke ha kontrollen på absolutt alt eller hvordan ting skal og må gjøres.Marcus leser Erich Fromm, «Om kjærlighet» om dagen og føler seg skikkelig inspirert. Lena får piggene ut når hun hører at Fromm mener morskjærlighet er uforbeholden, mens farskjærlighet må fortjenes. Men etter å ha hørt Marcus fortelle, synes hun det henger sammen med den artikkelen de har lest før dagens episode.
97. Epstein, metoo og sånn
30:51|Generasjonsbroen har fått en mail fra en fast lytter som lurer på hva de tenker om Epstein. Han lurer også på om det finnes en forskjell på hvordan de ser på dette med tanke på generasjonen de tilhører. Marcus og Lena tar utfordringen på strak arm.Er det kanskje sånn at hvis du er steinrik og har tilgang på alt, at det blir litt kjedelig? lurer Marcus på. Ja, og at du da lettere begynner å pushe grenser? fortsetter Lena.De snakker om hvorvidt de kunne latt seg lure inn i maktens og rikdommens korridorer, dersom de hadde blitt invitert. Om de hadde sett mellom fingrene på unge jenter i bikini. Om de ville bagatellisert dommen Epstein hadde sonet.Flere psykologiske forsøk, viser at hvis det er det mange nok som aksepterer noe, henger du deg lettere på selv, forteller Marcus. Du slutter å ta ansvar for egne handlinger.Hvis man tilhører makten på noe vis, bør man ikke da være litt bedre enn oss andre, spør Lena.De kommer stadig innom metoo-bevegelsen.Marcus forteller at han var litt avventende i begynnelsen, samtidig glad for at slibrig adferd hos noen menn ble slått ned på. Men så ble vektskålen litt tung den andre veien og tok fra kvinnen alt ansvar, mener han.De savner begge den nyanserte samtalen, både når det gjelder metoo-bevegelsen og Epstein-filenes enorme konsekvenser.
96.Hva skjer med barn som blir møtt på alle følelser?
27:02|Generasjonsbroen diskuterer i denne episoden et spørsmål en kvinne har sendt inn til psykolog Warholm i Aftenposten. Kvinnen mener at hun og hennes venninner ofte opplever barnas fedre som dårlig til å møte barnas følelser samt regulere egne følelser i møte med barna sine.Marcus ønsker å ta en ny runde om hva validering av barns følelser faktisk innebærer. Og presiserer blant annet at det ikke handler om å gi barnet rett, men anerkjenne følelsene som kommer.Har den feminine foreldrestilen gått for langt? lurer han på.Warholm svarer og Lena og Marcus er enige: Noen ganger trenger et barn å få et tydelig nei. Kvinner er kanskje mer skånsomme, men verden er jo ikke det, sier de begge litt oppgitt. Hva er egentlig skadelig oppdragerstil, spør Lena. Marcus forteller fra arbeidet i barnevernet og mener det er stor forskjell på erfaringene disse barna har og det å være klar og tydelig.Hva er ulempen med at samfunnet vårt er blitt mer feminisert, spør Marcus. Ord som giftig maskulinitet, hva gjør slike ord med meg som mann?Selv mener Lena hun har mye maskulinitet i seg. Og at mannen hennes har mye feminitet i seg. Det kommer an på situasjoner etter hvordan de reagerer og hvilke sider som kommer frem, sier hun.Lena har gjort et lite eksperiment med det hun kaller sutrestemmen til lille August på snart to år…
95. Med tvillinger, er det ekstra viktig å være et team!
32:17|Lena og Marcus er enige om at Generasjonsbroen ikke skal bli en tvillingpodcast for spesielt interesserte. Men litt må de likevel dele av den nye begivenheten i familien: De er født! En gutt først, en jente 6 minutter etter.(Marcus forteller litt om fødsel, trigger alarm der, altså...)Lena forteller om hvordan hun, den måneden hun bodde hos dem før fødsel, tenkte mye på et begrep Marcus har lært henne tidligere: Positiv devaluering. Hun merker nemlig at hennes første intuitive tanke når noen rundt henne strever med noe, er å prøve å fikse, fremfor å faktisk lytte. Akkurat dette synes hun Marcus og Tora er veldig flinke til.De er innom viktigheten av å være et team. Og å reparere når det oppstår små gnisninger.Buddah kommer på banen og da er det kort vei til håpet. Og deretter videre til kjærligheten. Av og til under parterapi, føler Marcus seg som en kjærlighetscoach. Han blir også minnet om ting han selv burde bli bedre på i egen relasjon.
94. Det er kke rart dere blir slitne, dere er dømt til å mislykkes!
33:44|Et stadig tilbakevendende tema i Generasjonsbroen er all informasjon dagens foreldre får. Det gjør dere redde for å tråkke feil, mener Lena. Det er jo ikke rart dere blir slitne, dere er jo dømt til å mislykkes, fortsetter hun.En lytter har sendt inn en artikkel der flere forskere og andre som jobber med barn og unge, roper et varsku rundt det såkalte intensive foreldreskapet dagens foreldre har. Både Marcus og Lena finner dette svært interessant.Vi er født med et sett egenskaper. De er der uansett. Noe kan styres i en bestemt retning, ved at man har et miljø rundt seg som er oppbyggelig. Men selve egenskapene innehar vi, forteller Marcus. Han henviser til noen interessante tvillingstudier, der barna har vokst opp hver for seg og under helt forskjellige omstendigheter. Og samtidig hvor lite det har hatt å si for disse barnas utvikling.En av verdens mest siterte psykologer, Dr Russell A Barkley, hevder at dagens foreldre nærmest tror de er barnas ingeniører, mens de i realiteten bør være deres gjetere, sier Marcus. Lena liker hva hun hører.Generasjonsbroen denne uken avsluttes med en mulig pause i innspillinger. Marcus venter tvillinger og kommer til å ha hendene fulle i nærmeste fremtid. De skal dog prøve å få til en kontinuitet i innspillinger, men ber om forståelse. We´ll keep you posted!