Generasjonsbroen

Det har vært mye ståhei rundt mannosfæren og influenserne som dyrker hypermaskulinitet. Men hvordan står det til i kvinnosfæren?I en ny undersøkelse fra Storbritannia svarte bare én av tre kvinner under 25 år at de hadde et positivt syn på motsatt kjønn.Én av fire oppga å ha et direkte negativt syn på menn.Kanskje burde man ikke være overrasket. For i kvinnosfæren er det jo også unge, kvinnelige influensere som forteller at menn er udugelige, samt roten til alt vondt.Som da emneknaggen «Man or bear» trendet på Tiktok i 2024. Der ble følgende spørsmål stilt: «Ville du helst at kjæresten eller datteren din skulle ha møtt en mann eller en bjørn alene i skogen?»Majoriteten av brukerne svarte at bjørnen var det tryggeste valget.Dette er jo bare trist, er både Marcus og Lena enige om.Det vitner også om en dumskap, mener Marcus. Vet de kvinnene som svarer dette egentlig hva bjørner spiser?Og hvor i alle dager har de erfaringer fra, hva slags menn har de i livene sine?I rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra Oslo Met i 2023, kommer det frem at ti prosent av norske barn har opplevd å bli utsatt for fysisk vold fra far/stefar.Tolv prosent rapporterer at volden ble utøvd av mor/stemor. Mødrene står også for litt mer av den grove volden sammenlignet med fedrene.Hvorfor er dette underkommunisert? Hva er det som gjør oss kvinner immune mot all type spørsmål om deres rolle, lurer Lena.Tenk hvis kvinner hadde styrt verden, da hadde det blitt fred, sukker Marcus.Hva så med unge menns syn på kvinner? Her blir den britiske undersøkelsen enda mer interessant. Blant kvinner under 30 år var det tre ganger så vanlig å ha et negativtsyn på motsatt kjønn, sammenlignet med andre veien. I en tid der vi bekymrer oss om unge menns «kvinnefiendtlige» holdninger, er jo dette påfallende, spør Marcus.En stor og økende andel av befolkningen kjenner seg ikke igjen i den rådende fortellingen om kjønnsmakten i samfunnet. Noen svarer også «ja» i undersøkelser på spørsmål om likestillingen «har gått for langt», noe som ofte følges av alarmoppslag i mediene om en økning i negative holdninger til kjønn. Uten at noen stiller spørsmålene: Hva slags likestilling? Eller: Likestilling for hvem?Lav kvinneandel blir sett på som et samfunnsproblem, mens økt kvinnedominans ikke vies oppmerksomhet. Når kvinner kommer dårlig ut, forklares det med mangel på likestilling. Når menn kommer dårlig ut, forklares det med kjønnets egne «utfordringer», klasseskiller eller den enkeltes ønsker, valg og innsats – en forklaring som sjelden brukes om kvinner.Både Danmark og Sverige har kjønnsnøytral likestillingslov. Burde Norge følge etter?

I denne episoden snakker Lena og Marcus om samtaleterapi. For virker det egentlig, blir folk som går til psykolog friskere?Det finnes forskjellige skoler når det kommer til samtaleterapi og i denne episoden tar Marcus oss igjennom noen av dem. Hva skjer hvis man går i terapi hos samme terapeut i mange år, uten bedring? Og hva er egentlig forventningene man har til hva terapeuten kan gjøre for deg?Noen klienter mangler motivasjon til å legge inn en innsats selv, forteller Marcus.Endring er ekstremt vanskelig, sier Lena og forteller om den første gangen hun opplevde en terapeut som faktisk fikk henne til å gjøre noe med egen situasjon, fremfor å opprettholde problemene uten å ta tak.Det er ikke bare én vei til mål. Vi mennesker er komplekse, vi trenger forskjellige ting. Ut fra temperament, personlighet og historie, så responderer vi på forskjellige ting, forklarer Marcus.Det er viktig å ikke bli for personlig eller privat. Men man vet at en viktig bidragsyter til en god terapi, er relasjonen man klarer skape mellom terapeut og klient. Men hvordan skape en relasjon uten også å vise seg frem som et menneske? spør Marcus.Marcus snakker om boken til Jørgen Flor: «Skadelige samtaler, myten om bivirkningsfri terapi» Han mener han har lært mye fra denne. Han innrømmer også å ha lært noe viktig av Lena og Knut, som de lærte på familieavdelingen på Modum Bad:  Husk å adressere til rette person. Har du en sterk følelse for noe, finn ut hvor den følelsen hører hjemme, og plassér den der. Av og til kommer klienter med problemer og tenker at de vet hvor skoen trykker. Men så viser det seg at situasjonen er mer sammensatt, at noe helt annet må tas tak i. En ting er de enige om i dagens episode: Absolutt alle, har noe i livet som de vet de burde endre.

Først: Lyden i denne episoden bærer preg av at den har vært på tur til Spania og at det har skjedd noe tull med innstillingene. Dette beklager vi.Lena har sett Louis Theroux dokumentar «I hjertet av mannosfæren» på Netflix og blitt rystet. Hun har ikke skjønt at de som er influensene faktisk filmer livet sitt minutt for minutt og at folk som følger, kan sitte timesvis å se på dette. At det er slik influenserne tjener en haug med penger.Disse gutta i dokumentaren maskerer kvinneforakten sin ved å hevde at de vet hva kvinner trenger. De er jo bare små, usikre menn med lav selvfølelse, hevder Marcus. En fraværende far er et gjennomgangstema for disse gutta. Men kanskje man også burde se mot mors rolle, spør Marcus. De ekstreme gutta ser opp til mødrene sine, hevder de ikke ville likt å se dem oppføre seg slik. Samtidig oppfører de seg som dritt overfor sine egne damer. Det er noe som ikke stemmer helt, mener han.Det mest skremmende, synes Lena, er alle smågutter som flokker seg rundt disse influenserne. Kanskje ikke bare fordi de har mange damer, men fordi de tjener penger, masse penger. Og de hevder i sine meningsløse livesendingene, at det kan du også gjøre dersom du følger «linken under».Hva med damene i dokumentaren? Er de ofre alle sammen? Nei, mange av dem er selv influensene og får flere følgere ved å være med i disse guttas gale verden. Og som Marcus sier: Man må ikke være nakenmodell i OnlyFans.Så hva skal vi gjøre med denne dystopiske verden? Hvordan skal vi pepre de unge med gode verdier? spør Lena. Vi må ta et kollektivt ansvar for dette, vi må som voksne være mer nysgjerrige i våre møter med de unge. Ikke moralisere, men være åpne og nysgjerrige, avslutter Marcus.

Noen av dine beste venner står alltid med ryggen til, sier Knut. Han sikter til bøkene. Både Knut og Lena elsker bøker. Og i denne episoden er ekteparet igjen sammen i studioet. Man må trene på å lese, det kommer ikke av seg selv, er de begge enige om.Knut leser de gamle eventyrerne for barnebarnet som han selv hadde glede av som liten.Hjelper det for barna å se at de voksne leser? Går de da foran som gode eksempler? Er det å mase på barna at de burde lese, det samme som når vi maser om at de skal rydde rommet sitt?Hva er egentlig bra og hva er dårlig litteratur? Og hvordan forholder vi oss til at barna leser noe vi selv ikke liker?Norske femtenåringer ligger på bunn når det gjelder leseferdigheter, viser Pisaundersøkelser. Hva så med lesegleden, lurer Lena på? Her ligger vi helt på bunn bland over seksti land, forteller Knut. Han har lest en artikkel i Aftenposten, der en PIRSL undersøkelse fra 2021 målte hvor mange barn som liker å lese. Sisteplass? Norge.Lena og Knut er innom både Prosessen av Kafka og Lolita av Vladimir Nabokov. Om hvor forskjellig vi leser bøker etter hvilket sted i livet vi er.Lena heier på at skolene nå gjeninnfører bøkene.

Norge ligger fortsatt høyt på listen over verdens lykkeligste land, etter Finland, Island, Danmark , Costa Rica og Sverige. Men hva forteller egentlig World Happiness Report 2025 om hvordan vi har det? . Og hvorfor i alle dager ligger Costa Rica på fjerde plass?Knut er en misantropisk filantrop. Ikke så glad i menneskene, men veldig glad i folk. Du spør Tussi, svarer Knut når Lena spør om han er lykkelig.Knut og Lena har vært på den internasjonale lykkedagen på Sentralen i Oslo og deler sine opplevelser derfra. Flere foredragsholdere hadde innlegg om lykke og livskvalitet. Lena ledet til slutt en samtale der utgangspunktet var den negative utviklingen i rapportert livskvalitet blant unge. Og hvordan denne kan forstås og diskuteres på tvers av fag, erfaringer og perspektiver. Knut mener at han er som en hund. Han blir vilt begeistret i øyeblikket, men når øyeblikket er over, har han glemt alt. Derimot tror han at han husker noe viktig fra Lykkedagen: WOOF, en teknikk som han ble begeistret for, et verktøy til kofferten (Som hund var det også et lett ord å huske) Det rette ordet for denne teknikken er riktignok WOOP (wish, outcome, obstacle, plan) Teknikken får deg til å tenke innover, finne hindringene, være klar over dem og være realistisk. Legge fra seg klisjeen om at det gjelder å bare tenke positivt, så får du det du ønsker deg. De dro fra Sentralen med nye verktøy i livets koffert. Og gleder seg allerede til neste år.

Lena er på reise med sin mann Knut Røthe, så han er gjest i studio i tre episoder fremover. I denne episoden diskuterer de Synnøve Vereide Trampes nye bok «Gutta». Temaet likestilling er ofte oppe rundt bordet i Knut og Lenas familie. Ganske høylytt til tider også. Noen i familien har ymtet frempå med at både Lena og Knut muligens er på vei ned i et kaninhull.Norge ligger bak de andre skandinaviske landene når det gjelder å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. I den norske likestillingsloven, skal fremdeles kvinners rettigheter fremmes, er ikke det litt bakpå da, spør Lena.Og er det ikke slik at endel såkalte «sannheter» om likestilling får være, selv om de blir tilbakevist igjen og igjen? Og hvorfor er det slik, lurer de begge på. Boken til Trampe er veldokumentert og og den bringer spennende perspektiver inn i en debatt som synes vanskelig å diskutere.Det er fint det er en kvinne som har skrevet denne boka. En mann kunne aldri ha skrevet den, hevder Knut.Det snakkes om at unge menn svarer på undersøkelser om likestilling, at de synes den har gått for langt. Men hva legges da i begrepet likestilling, lurer Lena på.I ordet likestilling, ligger det jo en slags balanse, svarer Knut. Men det går vel ikke an at balansen har gått for langt, undrer han.Boken til Trampe kan du bestille her!

En ny studie fra Universitetet i Manchester, der 25 000 ungdommer har blitt fulgt over tid, viser mye overraskende. Kort oppsummert:Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker.Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena.Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han.Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien.Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende.De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Gode råd fra besteforeldre, kan også være kime til konflikt. Men ikke bare fra besteforeldre, mener Lena og Marcus.Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft.Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter. Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser.Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre?Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd.Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler.