Energi og Klima

En historisk sterk El Niño bygger seg opp og øker sannsynligheten for global varmerekord i 2027. Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret forklarer hvilke konsekvenser det har for verden og Norge. Når klimaendringene allerede fører til varmere og lengre hetebølger, tørke og styrtregn er El Niño beskrevet som «å kaste bensin på en planet som allerede brenner.»En El Niño-episode er et naturlig værfenomen som gir uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet og påvirker været – særlig i deler av Asia, Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og Australia.En pågående El Niño-episode er nå i ferd med å bygge seg opp til en av de varmeste som er registrert siden 1950. Og toppen er ikke nådd.Lea Svendsen ved UiB og Bjerknessenteret har en doktorgrad i klimadynamikk og forsker på klimavariasjoner. I denne podkastepisoden forklarer hun:Hva en El Niño-episode er og hvorfor de oppstår.Hvorfor fiskere i Peru var de første som observerte endringene og ga det navnet El Niño.Hvordan El Niño påvirker været i verden og i Norge og hvilke konsekvenser det har.Hvordan klimaendringene potensielt kan endre fremtidige El Niño-episoder.

Selv om kalenderen ikke viser mer enn 9. juli er Europa allerede rammet at flere hetebølger. Juni 2026 er den varmeste juni som noen gang er målt i Vest-Europa.I Danmark, Tsjekkia, Tyskland, Polen, Slovakia og Ungarn er det satt nye, nasjonale varmerekorder. Det er brutt ut skogbranner og mer enn to tusen flere mennesker enn normalt har mistet livet i Frankrike på grunn av heten og over 5000 i Tyskland. Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent i verden. Og klimaforskere peker på en klar kobling til klimaendringene. Og i det enda en hetebølge er på vei. Krangler politikere fra ytre høyre og ytre venstre om hvorvidt air conditon er en del av løsningen eller problemet. Samtidig som heten øker energibehovet fører den også til lavere strømproduksjon fra kjernekraft, vindkraft, vannkraft og kullkraft. Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, forklarer hva Europa og europeiske politikere gjør for å håndtere hetebølgene og sikre et energisystem som takler belastningen.

Hver dag kjøper EU varer fra Kina for 1,6 milliarder euro. I retur sendes varer for bare en halv milliard. Et daglig handelsunderskudd på en milliard euro er uholdbart, mener EU-kommisjonens president. Men hva kan de gjøre med det?Kina dominerer innen de fleste fremtids-økonomier enten det er snakk om digital industri, grønn industri eller strategiske råvarer. Alle er enige om at Kinas dominans utgjør en risiko for Europa.  - Men det er vanskelig å finne en felles linje. I land som Ungarn og Spania er det massive, kinesiske investeringer som de ikke ønsker å miste. Tyskland eksporterer mye til Kina og ønsker å beholde et viktig eksportmarked. Det vil kreve oppofrelses fra flere om EU skal få en helhetlig linje i handelspolitikken overfor Kina, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin. 

Equinor med fossil snuoperasjon, vraker fornybarmål. Kjell Inge Røkke vil bygge gigantisk datasenter i en landsdel der ny strøm må rasjoneres. Dette kan du høre om i ukens utgave av podkasten Klimax.På kapitalmarkedsdagen denne uken slo Equinor fast at selskapet vil øke produksjonen av olje og gass, og vrake målene om fornybar energi. Selskapet vil hente opp til sammen 150.000 ekstra fat per dag i 2030 til sammen på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. Selskapet som signaliserte at det skulle bli grønnere da navnet ble endret fra Statoil til Equinor, krever nå høyere lønnsomhet i det fornybare for å velge å investere i dette framfor i det fossile. Hva er rasjonale bak de endrede ambisjonene? Og: Er det i statens interesse som majoritetsaksjonær i selskapet å bruke av overskuddet fra norsk sokkel til å satse på mer fossil energi i andre land? Kjell Inge Røkke og Aker BP vil bygge et gigantisk datasenter på Helgeland. Er dette i de hele tatt realistisk i en del av landet som allerede nå kjenner på knapphet på strøm? Vi trenger mer kunnskap, mer samordning og mer penger! Det er noe av essensen i den nye «Norge i hardt vær, samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning». Om vi dropper å tilpasse oss blir det dyrere, men tilpasning krever også store investeringer. Hva med fordelingsdimensjonen her? Og: hvordan vurderer vi prisen på fellesgoder som levende fugler og snø i fjellene?Alt dette og mere til får du høre i denne ukens utgave av Klimax. Episoden ble tatt opp torsdag 11. juni og ukens panel bestod av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og Klima.Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse.Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse. Produsent: Elise Mangersnes.Lenker til saker som er omtalt i denne episoden:Regjeringen.no (18. juni 2026): Norge i hardt vær. (Rapport).DN (16. juni 2026): Equinor-mål sjokkerer: – Hvis de klarer det, er det helt vilt. Energi og Klima (16. juni 2026): Norge advarer EU mot dobbel­telling av utslipp og strenge skogmål. Digi.no (16. juni 2026): Nscale vil bygge gigawatt-datasenter på Helgeland.Nordlys (6. mai 2026): Tromsø kan bli «diesel-versting». E24 (17. juni 2026): Havvind: Ber om ett års utsettelse.Domstol.no (17. juni 2026): Norges høyesterett.

Milliarder til havvind skal utredes og prosjekter må settes på pause. Bellona klarte det utrolige og unngikk konkurs, men fremdeles gjenstår det flere spørsmål. Og hvorfor er det egentlig så problematisk at Norge importerer biodrivstoff?Norges satsing på havvind er i spill. Høyre har fått gjennomslag for å utrede de 35 milliardene til Utsira Nord og fremdeles venter vi på hva som vil blir utfallet av at et rekordstort Frp ønsker å stoppe utbygging av havvind fullstendig.Norge går i så fall glipp av 9 TWh strøm i 2035 – noe som tilsvarer over fire ganger Fosen. Hvordan skal Norge hente inn kraftunderskuddet og sikre at strømregningene ikke skyter i været?I ukens Klimax-episode diskuterer vi også utfallet av revidert nasjonalbudsjett. Etter mange vanskelige budsjettrunder, har regjeringen og budsjettkameratene blitt enige (igjen). Senterpartiet fikk forhandlet seg til 150 millioner til Stad skipstunnel, men Anders Bjartnes har fremdeles lite tro på at tunnelen blir noe av.I fjor importerte Norge biodrivstoff fra 85 land, mest fra Kina. På papiret er bruk av biodrivstoff et av Norges viktigste tiltak for å kutte utslipp. Men advarslene fra Miljødirektoratet om import av biodrivstoff blir stadig vanskeligere å ignorere.Vi tar også en tur innom fotball-VM, som ligger an til å bli tidenes klimaversting.Episoden ble tatt opp torsdag 11. juni og ukens panel bestod av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator for Energi og KlimaKirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelseIne Schwebs, daglig leder og ansvarlig redaktør i Energi og KlimaProdusent: Elise Mangersnes.Lenker til saker som ble omtalt i denne epsioden:Energi og Klima: Dyrere strøm uten havvindEnergi og Klima: Bellona reddet i siste liten – fikk inn 13 millionerEnergi og Klima: Dette fikk støttepartiene gjennom i revidert budsjettEnergi og Klima: 63,5 GWh ny kraft­produksjon hittil i årESA: ESA approves Norwegian scheme for floating offshore wind in Utsira NordStortinget: Høring om representantforslag om kvalitetssikring av støtte til flytende havvindMiljødirektoratet: Biodrivstoffet i Norge er fra 85 land – Kina størstMiljødirektoratet: Kunnskapsgrunnlag til kontrollpunkt for flytende biodrivstoff 2026Klassekampen: Fattige får ikke NorgesprisReuters: Climate cost of expanded World Cup under scrutiny as emissions set to soarScientists for Global Responsibility: 2026 FIFA Men’s World Cup to be most polluting everFIFA: Sustainability CommitmentsEnergi og Klima: Morten Thorsby ble så deprimert av klimakrisen at han vurderte å legge opp

«Vi har mistet 10 000 industriarbeidsplasser i et lite land som Belgia på ett år», uttalte nylig minister før økonomi i Brussel, Laurent Hublet. Elbiler, vindturbiner, varmepumper, solcellepaneler og batterier. Alt dette skulle både kutte utslipp og skape ny vekst og nye arbeidsplasser. Men de siste årene har Europa og den europeiske industrien fått tøff konkurranse.EU forsøker å møte konkurransen med en ny industrilov også kjent som Industrial Accelerator Act. Her foreslås det blant annet å stille krav til at biler, solceller, vindturbiner og mer tradisjonelle industrivarer må ha en viss andel europeisk innhold. Men kan denne nye loven redde europeisk industri, før det er for sent? Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva loven handler om og hva det betyr for EU og Norge.