Endringsskaperne - av og med WeMe

3/11/2021

Molly Bazilchuk om myter og sannheter om bærekraft (#13)

Ep. 13
Molly Bazilchuk er siviløkonom med doktorgrad i elektroniske materialer og jobber i tech-selskapet Ducky.I 2014 kjente gründerne av Ducky på klimafrustrasjon over manglende tegn på lederskap fra politikere og næringslivet. De flyttet fokuset over på hvordan vi som enkeltpersoner kunne bekjempe klimaendringer og det var der de fant inspirasjon til å starte Ducky i 2015. Dette tech selskapet er i vekst og de hjelper bedrifter, skoler og organisasjoner med å skape viktige og reelle grønne resultater.Ducky er organisert etter en modell som heter TEAL hvor alle er likestilte ledere. Hos Ducky fordrer det at medarbeiderne er lidenskapelig opptatt av deres felles mål om å bidra til en mer bærekraftig verden. Med dette engasjementet og tilliten de har til hverandre er det ikke behov for tradisjonelle hierarkier.Hør Molly forklare hva et CO2 fotavtrykk er og hvordan de måler det. Hun tar oss og gjennom de fem vanligste mytene hun møter på forbundet med bærekraft. Du vil lære om:Ducky og Ducklings [02:10]Hvordan vi kan engasjere oss gjennom kampanjer og utfordringer [04:10]Prosjektet klimaportalen Zero Emission Citizen [05:00]Sjekk ditt fotavtrykk med gratis CO2 kalkulator (se lenke nederst) eller automatisk beregning gjennom nettbanken [05:45]Hvordan Covid har påvirket deres arbeidsdag [07:45]Mollys bakgrunn og personlig motivasjon [08:40]Om organisasjonsformen TEAL [10:10]Å velge sin egen lønn, frikoblet fra prestasjon [15:00]Nye perspektiv og refleksjon rundt lønnsbehov [17:15]CO2 fotavtrykk og hvordan måler vi det [19:55]De 5 vanligste mytene om bærekraft [22:10]Elbil er ikke mer miljøvennlig enn vanlig bensinbil! [23:20]Vi har så ren strøm i Norge, vi trenger da ikke å bygge ut vindmøller? [26:35]Jeg tar stort sett bussen, så da gjør det ikke noe med Thailand flyturen? [32:00]Flyet kommer jo til å gå uansett…ta et standpunkt og snakk om det [33:55]Lokalprodusert biff er mye bedre for klima enn grønnsaker fra langt unna! [40:45]To retninger for hvordan redusere ditt fotavtrykk (forbruk og teknologi) [36:35]At vi kan redusere vårt eget fotavtrykk med hele 70 % [39:00]Begrepet håndavtrykk vs fotavtrykk [40:00]Mengden menneskemasse som nå er like stor som jordens biomasse [45:40]Hvordan Molly tor at fremtiden vil se ut [47:45]Mollys tips til endring[48:55]Endre forbruksvaner og reisevanerNye og flere teknologiske løsninger spesielt innen transport og mobilitetEndret forhold til mat og kostholdVerdsettelse av fritid og tiden en gode vi skal maksimere [52:00]Lenker:Om TEAL organisasjoner (Wikipedia)Den nye klimaportalen Zero Emission CitizenDucky’s fotavtrykk (CO2) kalkulatorPodkast med Opaker GårdPodkast med Andreas Friis, S-HubPodkast med Dag O. Hessen
12/17/2020

Andreas Friis om rikets tilstand og om vår fremtid - DEL 2

Ep. 12
Andreas Friis er siviløkonom, sosial gründer og initiativtager til kunnskapsnettverket for bærekraftig business, Sustainability Hub Norway (S-hub). I følge rapporten State Of Sustainability Norway 2020. rapporterer 74% av bedriftene at de forventer at kunder vil stille svært høye krav til bærekraftighet. Samtidig sier 70% av bedriftene at de ikke har har en tydelig strategi for bærekraft og kun 14% av ledere sier de har høy kompetanse på bærekraft. Temaet bærekraft er nytt for mange og det er et stort kompetansegap som må fylles raskt om vi skal nå målene satt i Parisavtalen! Hva kreves det av en bedrift for å bli fremtidsklar? Og hva kreves det av fremtidens ledere? Og hva kreves av oss alle? Hva styrer vi mot og hvordan skal vi nå dit? Dette og mer til får vi høre Andreas sine perspektiv på i del to av denne podcast episoden. Del 2. Du vil lære om: Viktig premiss; Positive fremtidsscenarioer [02:10] Finansiell bærekraft og omdefinering av vekst ved å inkludere flere verdier [04:05] Vi må bli mer avansert i hvordan vi tenker rundt business og lederskap [05:45] Regenerativt lederskap og omskriving av modellene våre [06:20] Ambisjoner ut over etikk og compliance [08:10] Mange ledere ønsker strengere reguleringer [11:00] Fremtidens toppledere og styremedlemmer vil ha et helt annet tankesett [12:00] Ledelse med skylapper [13:00] Personlig bærekraft og verdigrunnlag [13:45] Ansvarliggjøring og trivsel [14:50] 17% av norske ansatte er engasjerte på jobb – uforløst potensiale [16:15] Bunnlinje effekt på 60-80 mill euro økt fortjeneste ved å øke engasjementet med 1% (SAP) [18:30] Bærekraft og meningsfylt arbeid gir øker lønnsomhet [18:00] Ha fokus på hvor du kan gjøre en stor forskjell, om en systematisk endring [19:00] Vær en endringsagent og hverdagsgleder. Bruk makten din, gi tydelige tilbakemeldinger og still krav [19:45] Trender og fast fashion, forbrukerholdninger står ovenfor stor disrupsjon [23:00] Sirkularitet i forretningsmodellene [25:00] Disrupsjon: investorene trekker seg fra forretningsmodeller som ikke er langsiktige [27:25] Teknologisk disrupsjon og den 4. industrielle revolusjon [30:05] Se for oss en positiv fremtid hvor vi er mer frie, tettere på naturen og mer sammenkoblet gjennom teknologi [31:10] Vi må planlegge for en verden i store endringer – hele tiden [32:05] Lage nye modeller basert på et positivt fremtidsbilde [34:20] Oppsummering [35:40] Lenker: Biomimicry Norway TED Talk med Michel Wolfstirn, Biomimcry Norway  Gallupp rapport: State of Global Workplace Northern Playground Referanser: Econa, Leidar, Scatec Solar, Statkraft, Personalhuset Norge, King Coffe , NTNU, Norges Handelshøyskole, Equinor, Storebrand, Møller, HM, Zara, Fauna, Ikea. EU Taxonomi, Sustainable Finance , EUs Green Deal Augmented reality (utvidet virkelighet – blant annet VR) Internett of things (Tingenes internett er begrep for teknologi som koble seg til hverandre og utveksle data) Oxford University – future studies Pia Lefevre
12/17/2020

Andreas Friis om rikets tilstand og om vår fremtid - DEL 1

Ep. 11
Andreas Friis er siviløkonom, sosial gründer og initiativtager til kunnskapsnettverket for bærekraftig business, Sustainability Hub Norway (S-hub). Nylig publiserte S-hub den årlige rapporten State Of Sustainability Norway 2020. Rapporten forteller om hvordan 176 norske bedrifter jobber med bærekraft i dag og om deres perspektiver på fremtiden. I februar 2020 meldte Norge inn et oppdatert klimamål til Parisavtalen. For i følge avtalen skal alle land melde inn nye eller oppdaterte utslippsmål hvert femte år. Norges oppdaterte klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med vårt utslippsnivå i 1990. Så kom 12. mars, korona pandemien var et faktum og fokuset skiftet over natten. Det kan se ut som at fokuset er tilbake på bærekraft, for aldri før har bærekraft vært høyere på agendaen og mer debattert. Vi ønsker å vite om det jobbes like mye med bærekraft som det snakkes om? “The proof is in the pudding” heter det og hvem bedre til å fortelle oss om tingenes tilstand enn Andreas. 176 norske bedrifter som har anonymt besvart 77 spørsmål om bærekraft. Del 1. Du vil lære om: Hvem er Andreas Friis [02:05] Hva er Sustainability Hub Norway [03:30] Beste av to verdener – business og bærekraft. Om business med flere verdiskapende dimensjoner finans-, human-, natur- og sosial kapital. Spennende og lønnsomt. [04:55] Om rapporten State Of Sustainability 2020 [06:20] Viktige funn i rapporten [08:00] Tydelig økende trend: fokus på toppledernivå og inn i kjernestrategien [10:15] Økt bærekraft press og reguleringer [11:20] Kriser som pekes ut i rapporten og bedriftens rolle [15:00] Mangel på kompetanse og implementering [17:00] Modenhet og mandat [19:30] Steg én: vesentlighetsanalyse [21:20] Implementering [23:00] Hvordan engasjere organisasjonen? [26:45] Begeistring og ambisjon [28:00] Lenker: Biomimicry Norway TED Talk med Michel Wolfstirn, Biomimcry Norway  Gallupp rapport: State of Global Workplace Northern Playground Referanser: Econa, Leidar, Scatec Solar, Statkraft, Personalhuset Norge, King Coffe , NTNU, Norges Handelshøyskole, Equinor, Storebrand, Møller, HM, Zara, Fauna, Ikea. EU Taxonomi, Sustainable Finance , EUs Green Deal Augmented reality (utvidet virkelighet – blant annet VR) Internett of things (Tingenes internett er begrep for teknologi som koble seg til hverandre og utveksle data) Oxford University – future studies Pia Lefevre
9/3/2020

Nina Jensen om hvordan det står til med havet - vår viktigste ressurs (#10)

Ep. 10
Nina Jensen er marinbiolog, tidligere generalsekretær i WWF og nå leder av organisasjonen REV Ocean. I denne episoden dypdykker vi ned i tema havet og dets tilstand. Havet dekker 70 prosent av planeten vår, det gir oss oksygen og mye av ferskvannet vi drikker og maten vi spiser. Klimaendringer, overfiske og forurensning truer livet i havet som i sin tur truer vårt livsgrunnlag. Havet har hatt en dyster utvikling. De siste 40 årene har vi mistet over 40% av livet i havet. Vi tar ut mer fisk enn det havet klarer å produsere og havet blir varmere, surere og mindre produktivt. "Habitater blir påvirket. hvis havet blir noe mer enn 2 grader blir alle verdens korallrev vil forsvinne. Noen av de fremste underverkene i verden som har eksistert i milioner av år vil forsvinne i vår levetid. Sterkt symbol for hvordan vi mennesker endrer vilkårene for alt liv i havet - i ett nanosekund av planetens eksistens." For å finne løsninger på problemet sjøsettes snart verdens største og mest avanserte forsknings- og ekspedisjonsskip REV Ocean. Skipet er initiert av Kjell Inge Røkke og ledet av Nina Jensen. Formålet med skipet er å øke kunnskap om -og forståelse for problemene vi står overfor, finne løsninger som kan testes ut ombord og som kan skaleres for så å dele denne kunnskapen med resten av verden. REV Ocean skal løse 3 hovedproblemer: plast, klima og overfiske. Vi stiller spørsmål om hva Norge, som en ledende havnasjon, kan og bør gjøre for havet. Hvordan tilstanden til Oslofjorden egentlig er og hva vi som enkeltpersoner kan bidra med. Du vil lære om: TV-aksjonen 2020 WWF [02:40] Nina og den overraskende overgangen fra WWF til REV Ocean [03:15] REV Ocean [05:10] Kjell Inge Røkkes livsprosjekt [06:55] Karbon-fangerne tareskog og blåskog [07:15] Ninas motivasjon og drivkraft [11:50] Hvordan det står til med Golfstrømmen [13:00] Hvorfor vi ikke tar varslene vi får fra naturen på alvor [14:40] Hva det skyldes at vi har mistet 40 % av livet i havet de siste 40 årene [16:10] Om konsekvenser i havet som følge av temperaturøkninger [18:10] Utivklingen av døde soner i havet [20:30] Konsekvenser av koralldød [21:15] Det økologiske katastrofeområde som utgjør Oslofjorden [22:50] Om potensialet i Oljefondets 10 000 milliarder kroner til å fremme klimaløsninger over hele verden [25:15] Norges ansvar, som ledende havnasjon, for å rydde i egne miljøsynder [26:20] Ninas tre tips til bedre helse, mindre stress og bedre samvittighet [28:25] Den nye renessansen for miljøvernere [33:10] Det veldig synlige miljøproblemet plast og de uante konsekvensene av mikroplast [33:50] En 20-dobling av vårt plastforbruk de siste 40 årene [36:30] Problemet med plast på avveie og manglende avfallshåndtering [37:15] Erik Solheim og arbeidet med Plastic REVolution Foundation [38:00] Matindustrien, oppdrettsfisk på antidepressiva og økologisk oppdrett [38:45]
8/28/2020

Thina Saltvedt om bærekraftig utvikling og økonomisk vekst (#9)

Ep. 9
Thina Margrethe Saltvedt jobber som Sjefanalytiker i avdelingen for Bærekraftig Finans og er styremedlem i miljøorganisasjonen ZERO. Før dette jobbet hun i ti år som sjefanalytiker for makro/olje i Nordea Markets.   Thina har også jobbet i Norges Bank i området for Finansiell Stabilitet. Thina har en Doctor of Philosophy (Ph.D) grad i Economics fra University of Manchester Institute of Science and Technology (UMIST), Storbritannia. Hun blir omtalt som et veldig klokt hode. Og hun er godt posisjonert til å hjelpe finansbransjen til å få til de vridninger i investeringer som må til for at vi skal få en bærekraftig utvikling. Vi lever i en verden drevet av kapitalisme og der vekst er forbundet med stadig økende forbruk. Vi vil alle ha mer, vi vil ha noe bedre og vi vil ha det nesten for en hver pris. Samtidig vet vi at klimautslippene og forbruket må ned om vi skal innfri Parisavtalen og nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Jin Xue, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU), har tidligere uttalt at hun ikke tror det er mulig å nå målet om en bærekraftig utvikling så lenge idéen om evig vekst ikke blir utfordret. Vi forstår det må en endring til på alle plan. Og da lurer vi på hvilket fokus noen av de som sitter med mye makt til å kunne påvirke utviklingen har – hvordan forholder investorer og finansmarkedet seg til bærekraft? Vi har derfor gått "til topps" for å snakke med en av de som kjenner best til hvor fokuset hos investorene og i finansmarkedet er om dagen. Og da spør vi blant annet: er utslippskutt og lavere forbruk forenlig med økonomisk vekst? Og hvordan stiller investorene seg til den grønne omstillingen? Og hva kan oss småsparere gjøre? Du vil lære om: Finansmarkedets rolle i det grønne skiftet [03:33] Reisen fra å være oljeanalytiker til å bli bærekraftsanalytiker [07:13] Personlig motivasjon i jobben [11:30] Endringer som muligheter [13:05] Å ta vare på kompetansen olje- og gassnæringen sitter på [14:25] Hvordan økende usikkerhet i olje- og gassmarkedet påvirker endringstakten [15:10] Tross pandemien, klimaspørsmålet er ikke glemt i finansmarkedet [17:35] Fornybar energi som utfordrer oljemarkedet, tross lave oljepriser [18:10] Bærekraftig vekst og hva norsk næringsliv kan og bør gjøre fremover [21:00] Krav om åpenhet og transparens om hvor penger forvaltes [21:45] Økende krav til målinger og ratinger av bedrifters fotavtrykk [22:45] SMB markedet, bevisstgjøringen og betydningen av bærekraft [25:05] Finansbransjens egne rammebetingelser i påvente av betingelser fra stater [27:00] EUs grønne taksonomi og grønnvasking [29:00] Endring som en integrert strategi [31:00] At det aller viktigste for finansnæringen er å ha tillit hos publikum [33:20] Hva vi, som privatpersoner, kan bidra med med ved å stille krav til produktene og tjenestene vi kjøper [38:00] Sirkulær økonomi og nye krav til produksjon [39:45] Morsomt eksempel: Invertapro AS – om produksjon av larver som proteinkilde [44:00] EUs nye sirkulære strategi og krav som vil drive frem endringer i Norge [45:45] Oljefondets profil og rapportering på bærekraft, hav og klima [48:07] Behovet for felles standarder for bevisste “småsparere” i fond [50:17] Hvor hurtig utviklingen går i finansmarkedet! [53:00]
8/20/2020

Thomas Hylland Eriksen om overheating, globalisering og korona (#8)

Ep. 8
Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi og forfatteren bak boken Overheating Da vi spurte biolog og forfatter av boken Verden på vippepunktet, Dag Olav Hessen, hvem vi burde prate med for å få et klarere bilde av hvorfor vi gjør som vi gjør og hva vi bør gjøre annerledes, fikk vi et krystallklart svar: “Snakk med Thomas Hylland Eriksen, be han forklare hva han mener med overheating - og dere vil få bilde på hvordan det hele henger sammen”. I denne episoden tar Thomas oss gjennom det moderne samfunnets utvikling de siste 200 årene. Han er innom kapitalismen, markedsøkonomien, verdensøkonomien, industrialisering, datateknologi, klima og miljø. Han forklarer hva som ligger i begrepet overheating og hjelper oss å se det store bildet - for kanskje er det nettopp der vi finner svarene på hva vi kan og bør gjøre for å sikre en bærekraftig fremtid for oss alle og for planeten. Dette er en innholdsrik og episode som er verdt å lytte til flere ganger! Du vil lære om: Hva som menes med overheating og endringer over de siste 200 årene [02:25] Dilemmaer og problemer: stor vekst og velstand hos noen, store ulikheter i samfunnet og store miljøproblemer [06:50] Korona-krisen er en ufrivillig nedkjøling og en ufrivillig kollaps av verdensøkonomien [07:35] Korona er et resultat av overopphetingen [08:45] Det vinduet vi nå har og som vi kan "se" globalisering med -  infrastrukturen, stillaset, grunnstrukturen [09:50] Globaliseringens 3 kriser [10:20] Den nye tidsalderen antropocene - menneskets tidsalder [12:45] Gro H Brundtland som leder av FN-komiteen som skapte begrepet "sustainable development" [14:30] Den globale kapitalismens logikk - om å lete etter vekst og fortjeneste for enhver pris. [15:50] Jevons paradoks [16:35] Hvordan leve annerledes? Om atferdsøkonomi (økonomiske prioriteringer og psykologi) og miljøpsykologi [17:54] Avskaffelsen av slaveriet som begynte med en kampanje initiert av en liten gruppe menn i England [22:05] Nye normer og bl a nedgang i flytrafikken i Sverige i 2019 fordi det har blitt litt “harry” å fly [23:20] Odyssevs og sirenenes øy - fristelser og regelverk (eksempelet med røykeloven) [23:54] Grønn profil på Oljefondet [25:10] Langsiktige småskala aktiviteter [26:17] Hva vi skal gjøre etter Korona-krisen? [26:55] Miljøbevegelsen som feiler når de legger vekt på dårlig samvittighet fremfor lystprinsippet [28:29] Relasjoner og de dype menneskelig behov, hvordan vi er grunnleggende sosiale [29:00] Finanskrisen 2008 - en forsømt mulighet til å gjøre ting annerledes [33:50] Postapokalyptisk stillhet, ensomhet og økonomiske utfordringer [35:30] At korona er en verdenshistorisk begivenhet, større enn 9/11, som vil endre oss for alltid [36:55] De viktigste problemene vi må finne en løsning på nå [39:00]
8/13/2020

Bjerke og Opaker gard - pionerer i landbruket (#7)

Ep. 7
Med omlegging fra konvensjonelt til økologisk landbruk og snart regenerativt landbruk er gårdbrukerne Kjersti Rinde Omsted og Arne Wilhelm Mohn Omsted blitt pionerer i sitt felt. Da Kjersti og Arne Wilhelm overtok driften av Opaker og Bjerke Gård ved årsskiftet 2004/2005 var deler av jorda i ferd med å erodere og fremtiden sto på spill. Med respekt og kjærlighet for jorda har de søkt både bakover og fremover etter kunnskap om hvordan forvalte gården på bærekraftig vis – til nytte og glede for kommende generasjoner. I 2017 var overgangen til økologisk landbruk et faktum og veien mot regenerativt landbruk igangsatt. En ny og viktig opprettholdende faktor på gården er besetningen på 90 kyr og en mengde møkkbiller. På nettsiden Forskning.no referes det til en ny studie utført ved Oxford University som setter jordbruksproduksjonen i perspektiv. For eksempel kreves det et areal på størrelse med Kina for å produsere 15 % av verdens storfekjøtt. Utslippet utgjør 1,3 milliarder tonn CO₂ (tilsvarende ca 40 ganger det årlige forbruket til Norges befolkning). Studien hevder at vi kan redusere klodens landbruksareal med 75 prosent og kutte CO₂-utslippene fra landbruket med 50 prosent ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr. Vi lurer da på hvorfor de har lagt om til produksjon av blant annet kjøtt når de vet hva det har å si for miljøet. Og hva er deres tanker rundt norsk matproduksjon – og standarden på mat – når spiselig mat vrakes og dumpes lenge før det når oss forbrukere. Hvorfor er det slik og hva kan vi gjøre med det? Du vil lære om: Hva økologisk og regenerativt landbruk er [03:10] Jordkvalitet, langtidsperspektiv og gjødsling [05:35] Fruktbar jord som gir næringsrike grønnsaker – og at undersøkelser viser at tradisjonell drift fører til mer næringsfattig mat. [08:20] FN rapporten som sier at vi har 60 avlinger igjen på kloden vår  [09:50] Permakultur; at alt skal ha minimum tre funksjoner [10:30] Beitende dyr, møkkbillen, betydningen av mangfold og kulturlandskapet [12:18] Karbon og mentan gass – to ulike kretsløp [14:10] Kyr som spiser gress slipper ut mindre metan [14:50] Gammel kunnskap om naturlige ville vekster som brennesle, granskudd, meldestokk og løvetann som vil sikre mangfold [15:45] Fersk mat rett fra bonden via REKO-ringen [19:00] Hvor næringsrike norske grønnsaker er [21:20] Hvordan bøndene oftere opplever ekstreme forhold som krever ny tilnærming og mer robusthet i landbruket [22:20] Gamle kornsorter, importert frukt og mikrobiome. Og om tid og penger. [24:30] Hvem som har bestemt hvordan gulroten skal se ut. Her snakker vi også om “Det skjulte matsvinnet”,  en dokumentar av NRK [27:40] Matsvinn – et resultat av industrialisering av landbruket [29:50] Sorteringsregler i vår kultur som ikke er unik for matproduksjon; norske poteter og olabukser fra Bangladesh [31:05] Selvberging og folkehelse; 90% av det som vokser i naturen er spiselig [34:18] Tre tips; REKO-ringer og handle lokalt, plukk og sank, spis variert og spis opp restene, stress ned og bruk litt mer tid på maten [36:20]
7/22/2020

Miljøgrisene - miljøaktivister med svinegode tips (#6)

Ep. 6
Miljøorganisasjonen Miljøgrisene er opprettet av forfatter og journalist Anette Løken Jahr og kunstner, forfatter og foredragsholder Bjørg Thorhallsdottir – begge selvutnevnte miljøsvin. Med humor, alvor og selvironi har Anette Løken Jahr og Bjørg Thorhallsdottir satt seg som mål å bekjempe apatien og hjelpeløsheten mange føler i møte med klima -og miljø ødeleggelsene verden over. De er en liten miljøorganisajon som ønsker å inspirere og engasjere oss alle til å ta enkle miljøgrep. Med seg på veien har fått god hjelp fra andre kjendiser, som er gode på enkle miljøtiltak, og laget 5 korte videoer for å vise oss hva og hvordan vi kan gjøre ting annerledes. Vi har blandt annet lært å søppelsortere av Vegard Ylvisåker, bruke opp alle matrestene av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen og redesign av Unni Wilhelmsen. I januar kommer det ny, praktisk og familievennlig bok full av tips og svinegode råd! Anette er en anerkjent journalist og barnebokforfatter og Bjørg er for de fleste kjent som den islandsk-norske kunstneren som når langt inn i hjertet hos mange med sine budskap i bilder og tekster. Det mange kanskje ikke vet er at de begge har brent for klima -og miljøet på denne planeten fra tidlige barnsben av. Denne episoden inneholder noe griseprat, svinaktig gode tips, litt blues og mye latter. Du vil lære om: Hva er Miljøgrisene? Om kalibrering av verdikompass og slakting av miljøgriser [03:50] Grisegode tips om hvordan unngå matsvinn [06:10] Forbrukeransvar og miljøverstingen avocado [08:55] Take 1; 90 tallets Greta Thunberg og den personlige motivasjonen [11:00] Take 2; Fra verdens under i Malaysia på 80 tallet til blues Bjørg 2020 [15:20] Oslofjorden, nye økosystem ved Sjøholmen gjør Bjørg til klimaoptimist [18:55] Forbrukermakt, kortreiste valg, brukt og reparere [21:30] Flyskam vs flyansvar [23:50] Perspektiver, arbeidsplasser og gammelt håndtverk vs billige møbler av dårlig kvalitet [26:00] Den “grønne” klesindustrien – spørsmål med næringskjeden [29:00] Tjenester, kvalitet og langsiktig perspektiv [31:40] Affeksjonsverdi – et ord som vil forsvinne? [34:00] Kalibrering av verdikompass og forbilde for barna våre [35:00] Fokus: Gjøre litt av gangen og alle må begynne med oss selv [36:20] Tro på menneskets forbrukermakt – kraften i 250 000 husstander rundt Oslofjorden [38:30] Miljøvern for dummies – om boken som kommer i januar [39:20] Penger spart ved bevisst og ansvarlig forbruk gir mulighet til å kjøpe kvalitet [43:30] Livsløgnen, alle tingene vi omgir oss med og lykkeligst i 1977 [45:00] Bevisstgjøring og orientering innover [47:20] Bjørg vant – resirkulering og kildesortering [48:10] Gode tips og oppsummering [50:20] Lenker: Miljøgrisene besøker kjendiser som viser hva og hvordan ta grep for miljøet Boken Hva vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming av Per Espen Stoknes Sjøholmen barnekunstsenter Jason Taylor undervannsskulpturer
6/18/2020

Per Espen Stoknes om klimapsykologi og klimaparadokser (#5)

Ep. 5
Per Espen Stoknes er psykolog og økonom. Han driver senteret for Grønn Vekst på BI og er en populær foreleser. Han har forsket på klimapsykologi og skrevet boken Hva vi tenker på når vi ikke tenker på Global oppvarming. Hans TED Talk om dette temaet er sett over 3 millioner ganger. Koronapandemien har vist at vi, som storsamfunn, evner å snu oss rundt og skape store endringer på veldig kort tid. Som en konsekvens av dette er det rapportert om renere vann, klarere himmel, lengre sikt og friskere luft flere steder i verden. I slutten av februar bemerket den britiske forfatteren Nick Harkaway ironisk på Twitter: “Jesus, if the markets are gonna do this over Corona, just wait till they find out about the climate crisis.”  Hva er grunnen til at jo mer vi vet om global oppvarming jo mer bestrider vi det? De aller fleste vet at vi må endre måten vi lever på og driver business på drastisk. Samtidig fortsetter de aller fleste mer eller mindre som før. Hva er grunnen til dette? Stoknes har analysert over 300 atferdsstudier og presenterer sine funn på en interessant og forståelig måte i boken Hva vi tenker på når vi ikke tenker på Global oppvarming. I denne podkast-episoden forteller Stoknes om vår psykologi og hvordan vi forholder oss i møte med kriser og farer. Han gir oss en innføring i det han omtaler som de 5 psykologiske barrierene mot klimahandling. Han gir oss innsikt i hvorfor vi tenker og handler som vi gjør hvordan vi må re-konfigurere vår klima-kommunikasjonen, slik at vi kan tenke og snakke om global oppvarming på en måte som skaper positivitet, engasjement og meningsfulle handlinger.  Stoknes sier han hverken er klima-optimist, -pessimist eller -realist men at han er håpefull! Du vil lære om: Kjennetegn ved klimakrisen som gjør den veldig forskjellig fra korona [02:45] Forklaringen:  1. Barriere: Distanse. Om hvordan klimakrisen blir kommunisert og at det i et psykologisk perspektiv gjør at det skapes enn opplevd distanse til problemet [04:05] Konvensjonell klima kommunikasjon og hvordan kommunisere krisen på en "hjernevennlig" måte [06:20] 2. Barriere: Dommedag. Hvordan vi med katastrofetenking unngår temaet [10:25] Tre responser: tilvenning, unngåelse og skyte tilbake [12:00] 3. Barriere: Dissonse. Avviket mellom det vi vet og det vi gjør, og følgelig behovet for selvrettferdiggjøring [14:40] 4. Barriere: Benektning [15:50] Om vår "sosiale kontrakt" om hvordan vi håndterer ubehagelige temaer [17:00] 5. Barriere: Identitet. Om selvbildet og hvordan vi ønsker å fremstå [18:30] Om fellesskapsverdier og individualisme verdier og sammenhengen med klimadebatten [19:00] Løsningen: 1. Løsning: Distanse. Den sosiale normen og hvordan hva vi tror påvirker hva vi gjør. [22:50] Rekonfigurere klimakommunikasjonen fra å handle om abstrakte fakta til å handle om at ni av ti nå velger elsykkel. [24:10] 2. Løsning: Dommedag. Slutte å true og refse. Synd og forlatelse retorikken fungerer ikke. [24:24] Gi støttende perspektiver: helse, forsikring, muligheter. [24:50] Om klima og helsemulighetene. [25:15] Om klimaforsikring og å tenke langsiktig [26:00] Om suksesskriteriet innen finans [27:25] 3. Løsning: Dissonans. [30:25] Om nudging og mulighetene med grønne "dultinger" [31:00] 4. Løsning: Benektning. Hvordan fjerne behovet for benektning ved å vise at man er med på løsningen. [33:00] 5. Løsning: Identitet. Om betydningen av fortellingen i våre liv. [34:10] Vi må ha en ny fortelling for det 21. århundre! [34:20] Livskvalitet, religion og etikk [35:50] Om avhengigheten til økonomisk vekst, kapitalisme og grønne investeringer [38:35] Lenker: TED talk med Per Espen Stoknes Hva vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming av Per Espen Stoknes Grønn vekst / Vekst-kompasset av Per Espen Stoknes kommer høsten 2020 Referasnser: Fjong, ToGoodToGo, Ørstad (DK), Equinor, Ford, Tesla, Paven, Arne Næss, Thina Saltvedt, Nina Jensen