Share

Endelig Blåmandag
Ola vs NRK
Ep. 2
•
Øker avstanden mellom Oslo og resten av landet, og bidrar mediene til at deler av befolkningen føler seg fremmedgjort?
More episodes
View all episodes

9. Trekker vi stigen opp?
26:24||Ep. 9Hvordan ble boligdrømmen så vanskelig? Vi snakker om utviklingen i boligmarkedet, hvem som slipper inn – og hvilke løsninger som faktisk kan fungere.
8. Kommune-Norge
26:09||Ep. 8Hvor mange kommuner trenger Norge? I ukens episode av Endelig blåmandag diskuterer vi hvorfor dagens kommunestruktur gir ulik kvalitet på tjenester, og hvorfor en ny kommunereform kan være nødvendig for å sikre gode velferdstjenester i hele landet.
7. Tilbake til røttene
40:47||Ep. 7Hva skjedde med norsk skole? I ukens episode av Endelig Blåmandag diskuterer vi hvorfor færre elever mestrer lesing og regning, og om skolen har undervurdert betydningen av faktakunnskap, konsentrasjon og tydelig lærerledelse.
6. Ballbinge på NAV
26:24||Ep. 6Er den største sløsingen i Norge egentlig offentlige byggeprosjekter eller menneskelige ressurser? Når 700 000 nordmenn står utenfor arbeid og utdanning, og stadig flere unge havner på uføretrygd, må vi tørre å stille noen ubehagelige spørsmål om velferdsstaten.
5. Parkinsons lov
27:47||Ep. 5Hva er den raskeste veien til en slankere offentlig sektor? Tidligere finansbyråd i Bergen, Jacob Mæhle, er gjest. Han snakker om landet som ble for byråkratisert, og hvordan han brukte Parkinsons lov til å snu økonomien i Bergen på rett kjøl.
4. Hva binder Norge sammen?
38:41||Ep. 4Hva er det egentlig som binder oss sammen som nasjon? I ukens episode tar vi utgangspunkt i kultur, arv og fellesskap, og spør om Norge har blitt for forsiktige med å løfte frem egne tradisjoner i møte med et mer mangfoldig samfunn.
3. Må alt være gratis?
33:48||Ep. 3– Vi må få flere barn, sa Erna Solberg. Samtidig ble tidligere Unge Høyre-leder og stortingsrepresentant, Sandra Bruflot, gravid for første gang. Sistnevnte er gjest, og familiepolitikk står på agendaen.
1. Idealer og realiteter
22:35||Ep. 1Verden er farligere enn på lenge, men hva betyr det for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk? Holder det å forsvare folkeretten eller må Norge i større grad ta utgangspunkt i egne interesser i utenrikspolitikken?