Share
Endelig Blåmandag
Ballbinge på NAV
Ep. 6
•
Er den største sløsingen i Norge egentlig offentlige byggeprosjekter eller menneskelige ressurser? Når 700 000 nordmenn står utenfor arbeid og utdanning, og stadig flere unge havner på uføretrygd, må vi tørre å stille noen ubehagelige spørsmål om velferdsstaten.
More episodes
View all episodes
9. Trekker vi stigen opp?
26:24||Ep. 9Hvordan ble boligdrømmen så vanskelig? Vi snakker om utviklingen i boligmarkedet, hvem som slipper inn – og hvilke løsninger som faktisk kan fungere.8. Kommune-Norge
26:09||Ep. 8Hvor mange kommuner trenger Norge? I ukens episode av Endelig blåmandag diskuterer vi hvorfor dagens kommunestruktur gir ulik kvalitet på tjenester, og hvorfor en ny kommunereform kan være nødvendig for å sikre gode velferdstjenester i hele landet.7. Tilbake til røttene
40:47||Ep. 7Hva skjedde med norsk skole? I ukens episode av Endelig Blåmandag diskuterer vi hvorfor færre elever mestrer lesing og regning, og om skolen har undervurdert betydningen av faktakunnskap, konsentrasjon og tydelig lærerledelse.5. Parkinsons lov
27:47||Ep. 5Hva er den raskeste veien til en slankere offentlig sektor? Tidligere finansbyråd i Bergen, Jacob Mæhle, er gjest. Han snakker om landet som ble for byråkratisert, og hvordan han brukte Parkinsons lov til å snu økonomien i Bergen på rett kjøl.4. Hva binder Norge sammen?
38:41||Ep. 4Hva er det egentlig som binder oss sammen som nasjon? I ukens episode tar vi utgangspunkt i kultur, arv og fellesskap, og spør om Norge har blitt for forsiktige med å løfte frem egne tradisjoner i møte med et mer mangfoldig samfunn.3. Må alt være gratis?
33:48||Ep. 3– Vi må få flere barn, sa Erna Solberg. Samtidig ble tidligere Unge Høyre-leder og stortingsrepresentant, Sandra Bruflot, gravid for første gang. Sistnevnte er gjest, og familiepolitikk står på agendaen.2. Ola vs NRK
28:30||Ep. 2Øker avstanden mellom Oslo og resten av landet, og bidrar mediene til at deler av befolkningen føler seg fremmedgjort?1. Idealer og realiteter
22:35||Ep. 1Verden er farligere enn på lenge, men hva betyr det for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk? Holder det å forsvare folkeretten eller må Norge i større grad ta utgangspunkt i egne interesser i utenrikspolitikken?