De store spørsmålene

Om åtte år skal Norge ha kutta mer enn halvparten av klimagassutslippene sine. Det haster. Samtidig sier politikerne at de skal utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringa for å få til den grønne omstillinga. Men forskning viser at man må bygge ned det sterke komplekset rundt fossile kilder for å få til det grønne skiftet. Det politikerne sier henger ikke sammen med det forskningen viser. Hvorfor går det grønne skiftet så tregt? Møt professor Marianne Ryghaug som har forsket på energi og klima siden 1990-tallet. Hun mener at politikerne later som om man kan få til grønn vekst samtidig med utvikling av olje – og gassnæringen. Med seg har hun professor Asgeir Tomasgard som forteller at mye av teknologien for det grønne skiftet er på plass. Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland forklarer hvordan hydrogen kan utnyttes best mulig i fly.

Byggebransjen står for 40% av klimagassutslippene, de bruker 40% av ressursene og nesten 40% av energien i verden. Hvis betong var et land, var landet det tredje mest forurensende landet etter India og USA.På samme måte som vi må kaste mindre mat, så må vi bli flinkere til å ikke kaste bygg. Det må tenkes mer sirkulært.Hva er egentlig en sirkulær økonomi? Og hvordan skal klimaverstingen byggebransjen komme seg dit?Møt Heidi Rapp Nilsen som er førsteamanuensis i økonomi. Hun forteller at sirkulær økonomi var en selvfølge for bare en generasjon eller to siden. Professor Edgar Hertwich er en av lederne i FNs ressurspanel. Han peker på tre løsninger for byggebransjen. Arkitekturprofessor Tommy Kleiven forteller at miljøvennlig arkitektur feks kan være en fløy med gjesterom fremfor at alle leilighetene i en blokk har et ekstra soverom.

Antibiotikaresistens er en av verdens store utfordringer. Blant forskere gjøres det oppdagelser som kan gi effektive antibiotika, men legemiddelselskapene er likevel lite interesserte. Nye patenter blir liggende i skuffen, og mange mennesker dør.Hvordan skal vi få legemiddelselskapene til å lage nye antibiotika?Møt forsker Magnus Steigedal som forteller hvordan nye antibiotika er en kjempedårlig idé for legemiddelselskapene. Med seg har han professor Marit Otterlei. Hun er en av dem som på verdensbasis har kommet lengst i å utvikle helt ny antibiotika. Likevel sliter hun med å få finansiert den. Christine Årdal er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og har deltatt i et EU-prosjekt som kalles Netflix-modellen.Nå skal to land teste ut et abonnement på antibiotika.

Cyberangrep rammer stadig oftere. Også deg og meg. NATO har anerkjent det som et femte krigføringsdomene. Enkelte organisasjoner har flere tusen angrep hver dag. Vårt gjennomdigitaliserte samfunn gjør livet praktisk, men det gjør oss også sårbare. Hvor stor er trusselen fra fiendtlige stater og kriminelle i cyberspace? Og greier vi å stå imot?Møt Kristian Gjøsteen, professor i matematikk og ekspert på kryptologi. Han mener at vi ikke kan bli sure for at andre nasjoner prøver å stjele hemmeligheter på Stortinget. Med seg har han major og førsteamanuensis Geir Olav Dyrkolbotn som mener at vi må lære oss å leve med trusselen for cyberangrep. Stipendiat Grethe Østby mener at vi ikke kan gå rundt å være fullstendig paranoide hele tiden, men at det er viktig å være forberedt.

Før fant de enkeltceller. Nå kan det hentes data fra tusen nerveceller. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fant stedsansen. Nå har de utviklet to nye superverktøy, og leter etter algoritmene i hjernen. Det er rett og slett en liten revolusjon.Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens?Møt Edvard Moser som er professor i nevrovitenskap. I denne episoden forteller han hvordan teamet leter etter forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår. Med seg har han Keith Downing som er professor i datateknologi, og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre.

Med stadig større forskjell på fattig og rik, gror konspirasjonsteoriene godt. Fortsatt tror mange i USA at demokratene "stjal" valgseieren fra Donald Trump.I 2021 var det en stor undersøkelse i USA. 14 prosent av den voksne amerikanske befolkningen sa ja til at USA styres av en skjult satanisk, barnespisende og sexovergripende elite. Denne konspirasjonsteorien er også ganske godt representert i den politiske eliten. Sosiale medier forsterker ekkokamre.Hva er splittelsen og konspirasjonsteoriene i ferd med å gjøre med USA?Møt amerikaneren og professoren Jennifer Leigh Bailey. Hun forklarer hvorfor det er en farlig og forvirrende situasjon i USA nå. Med seg har hun religionshistoriker Asbjørn Dyrendal som forteller at amerikansk historie er smekkfull av konspirasjonsteorier. Mediesosiolog Melanie Magin sier USA mangler mye av det et samfunn trenger for å forebygge ekkokamre.