Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Det er så kjekt å snakke med vår gode NHH-kollega Joel Berge at vi kunne nærmest snakket med ham om hva som helst, men han gjør det lett for oss ved å skrive tankevekkende kronikker om verdien av Økokrim, om vi har for høy tillit i Norge og andre spennende spørsmål. Derfor inviterte ham tilbake for en prat basert på disse kronikkene, og det endte både høyt og lavt. Joel er postdoktor med bakgrunn fra økonomisk styring og spisskompetanse på atferdsetikk, og vi starter med å kaste ham rett ut i Økokrim-bassenget. Eller det er ikke helt sant, for først prøver Lars Jacob å få Sveinung til å innrømme de kriminelle handlingene sine "live on air". Det viser seg å være vanskelig, men vi innrømmer å ha kjørt to personer på samme sparkesykkel dagen i forveien, men det skjuler seg kanskje skjeletter i skapet. Joel snakker om de ulike begrunnelsene for å ha et Økokrim, og spør seg hvorfor det er så få mennesker som jobber der. Enkle sjeler er de i alle fall ikke, og Sveinung utfordrer perspektivet med et blikk på det unikt tillitsbaserte i Norge. Det leder oss til Lærdal og en bod med moreller, Lars Jacob mimrer om vår venn professor Harald Grimen (RIP) og hans trafikkeksempler, mens Joel er opptatt av slippery slopes. Vi nikker til kollega Alexander Cappelen, Sveinung og Joel bonder over avbrutte teologistudier (eller var det ikke helt slik?), Joel snakker om overvåkning av ansatte på lavere nivåer, og Lars Jacob trekker inn kontroll- og overvåkingskostnader. Kokain i hockeybager dukker opp i samtalen mange ganger, og vi kommer inn på alt fra svart arbeid til hvitvasking. Vi gleder oss over det frie livet i øverste etasje på NHH og garanterer at Joel dukker opp i denne podcastserien igjen.

En morgenprat om kunstig intelligens leder oss inn i en meditasjon over en rekke spørsmål rundt kunnskap, utdanning og forretningsmodellinnovasjon både i vår egen sektor og andres. Vi dykker ned i hva ChatGPT og lignende verktøy gjør med måten vi tenker rundt kunnskap og læring på, og anlegger et forretningsmodellblikk på en handelshøyskole. Vi mimrer om gammel forretningsmodellitteratur, tenker rundt teknologiske drivere og andre sjokk som presser frem nye forretningsmodeller. Sveinung innrømmer at han ikke stoler på Lars Jacob (!), vi snakker om effektene av fadderuken, gleder oss over å ha lært maskinskriving og snakker om kalkulatorer, internett og andre teknologier. Lars Jacob refererer til Agnar Mykle og snakker om sultne ulver, Sveinung snakker kunnskapsmonopol og henviser til March og Simon, før vi refererer til den famøse NHH-ringen. Vi snur problemet på hodet og spør oss om vi burde være mer offensive rundt studenters bruk av kunstig intelligens i læringen, Sveinung minner om da vi snakket om planlagt foreldelse på radio, og Lars Jacob jubler over eksperimentering i praksis. Lars Jacob snakker om Tyler Cowens delvis AI-sparrede bok "GOAT", mens Sveinung minner om Whittingtons spørsmål "hvis du kan så mye om strategi, hvorfor er du ikke rik?" Sveinung ser til slutt mot fremtiden og er ganske optimistisk.

En invitasjon til å komme med våre innspill til den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, trigget en samtale om hva som må være sant for at sirkulærøkonomien skal kunne bli virkelig. Vi starter med en meditasjon over spørsmålet "hva må være sant" og om problemformulering og problemløsning mer generelt. Sveinung har ikke vinger og kan derfor ikke fly, men han er fortsatt høy på vitenskapelig optimisme, som ikke er klassifisert som et narkotisk stoff. Vi definerer hva et "problem" er og graver oss ned i det lineære problemet, som må danne utgangspunkt for tiltakene som skal fremme sirkularitet. Vi forteller om bestillingen fra ekspertgruppen, som ga oss muligheten til å snakke om både sirkulære forretningsmodeller og måling av sirkularitet. Sveinung snakker om gledene ved den lineære økonomien og vi hopper fra den industrielle revolusjon til barnebursdager. Lars Jacob kaster ut noen sirkulære brannfakler og vi diskuterer alt fra planlagt foreldelse til kunders forkjærlighet for enkelhet. Sveinung truer med å synge gamle Tramteatret-låter, og vi tar en prat om bullshit på bærekraftsfeltet, via en henvisning til opptil flere artikler av Julian Kirchherr med kolleger. Sveinung savner festrøyking, Lars Jacob klassifiserer sigaretter som en accessory og det leder oss inn i en samtale om forbudets plass i sirkulærøkonomien. Det blir hard og soft regulering, som vanlig litt fotballprat, denne gang om fotballdrakter, og vi snakker om menneskelig avfall, Lars Jacobs indre ideal-Sveinung og den sirkulære pilotfella. Sveinung forteller en vits han må forklare, og glemmer det norske ordet "avsnitt". Denne delen av samtalen burde klippes bort, men det gjør vi selvsagt ikke. Det blir uærlig harmoni og uærlig optimisme, Sveinung viser omsorg for ekspertgruppen og vi snakker om å være "ordentlig født på 70-tallet". Lars Jacob konstruerer et kjempelangt ord, Sveinung er bekymret for statsfinansene og avslutter både med å artikulere prinsippet om "det minst sirkulære leddet" og å sende et slengkyss til ekspertgruppen.

Sveinung har etter forholdene klart seg greit i livet, og det starter vi episoden med å feire. For han klarte jo til og med å skaffe seg en kone, den gangen han jobbet med sosiale utfordringer i Tyrilistiftelsen og endte som en godt gift mann. Men alt dette er jo bare en digresjon på vei inn i det store temaet sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. For å dykke ned i det, får vi besøk i Bærekraftseventyr-studio av Lise Arvesen fra Effektlab, som har lang erfaring på feltet. Vi hopper rett i det og spør Lise hvorfor sos.inn. og sos.ent. er så fryktelig vanskelig å få til. Vi snakker barrierer både av finansiell, politisk, juridisk, kulturell og praktisk karakter, og vi får konkrete eksempler på virksomheter som både har lykkes og mislykkes. Sveinung vektlegger viktigheten av å snakke om de som ikke lykkes, vi kommer mange ganger inn på en stor tung dør som det sitter travle folk bak, og vi klatrer opp og ned politiske forvaltningsnivåer. Vi drar til Østfold, Lars Jacob skryter av Søndre Nordstrand, vi snakker om Sveinungs styreerfaring fra et selskap som "håvet inn på bistandsproblemet" og vi lever ut vår semi-religiøse hang til "lange spørsmål som ikke helt er spørsmål". Sveinung snakker verdiforslag og forretningsmodeller, og spør seg hva våre kolleger i høyblokken på Norges Høyeste ville ha sagt om de sosiale entreprenørene. Lars Jacob trekker som vanlig inn aksen fra forretningsmodeller til økosystemer, og Lise bekrefter at sosial innovasjon er en gigantisk økosystemutfordring. Sveinung snakker om Snickers, går ut på glattisen og har sympati med de sosiale entreprenørene. Lise fremhever verdien av den nøytrale tredjeparten og vi kommer derigjennom inn på Effektlab sin rolle. Lise snakker om folks evne til å "lukte det kommunale", Sveinung trekker opp igjen verdiforslaget og drar oss nok en gang inn i det finansielle perspektivet. Det blir Stjørdal og NAV og luftmadrasser, før Lars Jacob drar oss inn i den store "sist men ikke minst" - nemlig effektmålingen som trengs for å gjøre sosiale entreprenørers prosjekter attraktive i konkurranse med alternativene. Lise tar oss med inn i typene data av kvalitativ og kvantitativ karakter, og tidslinjene som er nødvendig for å sannsynliggjøre resultater, forskerhjertene våre blir varme, og vi snakker om de mange utfordringene knyttet til både å levere resultater på kort og lang sikt som kan overbevise beslutningstakerne. Vi avslutter med at Sveinung prøver seg på litt sunnmørsk dialekt, før han innebærer at sommeren er vår beste arbeidstid og til sist ønsker Lise og hennes kumpaner lykke til på ferden!

Sommeren er på hell, og vi reflekterer over noen spørsmål som ikke bare får solen til å skinne. Men først rapporterer vi fra vår OL-korrespondent og NHH Executive-alumna Anita Steinstad, som har sendt oss kule kildesorteringsbilder fra en OL-fotballkamp. Det leder oss til Lars Jacob, som aldri har sett et OL-arrangement, verken vinter eller sommer, men som likte French House-soundtracket til åpningsseremonien. Sveinung er på Lillehammer, så OL-fanen holdes høyt, mens Lars Jacob mimrer om sin søsters Narvesen-antrekk under OL på Lillehammer i 1994. Nok om det, det er jo forretningsmodeller vi skal snakke om, så vi drar en superheltanalogi for å komme oss inn i forretningsmodellmodus. Vi diskuterer hvorvidt forretningsmodellfolk er i ferd med å miste troen på forretningsmodellen. Første bevisgjenstand er to keynote-presentasjoner på New Business Models-konferansen, som Lars Jacob ikke klarer å skjule skuffelsen sin over. Vi snakker om halvreligiøse bærekraftsperspektiver, det blir mikro vs makro, bedrifter vs rammebetingelser, og forretningsmodeller vs økosystemer. Sveinung forteller om den nye forretningsmodellinnovasjonsboken til Annabeth Aagaard og kolleger, som anbefales varmt, og vi kommer derigjennom inn på om vi forventer for store bærekraftsløsninger av forretningsmodellene. Vi svinger fra AirBnB og rebound effects til sufficiency-forretningsmodeller og tilbake igjen til OL. Sveinung foreslår at Lars Jacob kan kle seg ut som en vette, oppfordrer til mer kulturkrig, og Lars Jacob innser at uansett hva slags krig han måtte havne i, er det definitivt han som dør først.

Fordi vi sluttet forrige episode med en cliffhanger, ser vi oss nødt til å starte episoden med en cliffhanger også. Sveinung hadde jo lovet å fortelle oss om "The Golden Thirteen", og det gjør at vi flyr fra Twin Peaks til Bridgerton og hele veien til stillasbygging. Stillaset får oss til å tenke på Executive-utdanning, og dermed ender vi opp med en shout-out til NHH Executive-alumnaene Hanne, Kristina, Ingibjörg, Tonje og Monica, som har publisert en kronikk i Teknisk Ukeblad på bakgrunn av det faglige dypdykket de gjorde i bærekraft og AI mens de tok programmet vårt i "Bærekraftig business". Men alt dette er jo bare en innledning til et spørsmål vi har fått av en annen NHH Executive-alumnus, nemlig tidligere gjest Lars Erik Lund som har sendt oss en refleksjon om "å tjene penger på bærekraft". Dette leder oss inn i en prat om kjernen i Lars Eriks spørsmål, nemlig om et bærekraftsproblem egentlig er et problem dersom man kan tjene penger på det. Vi snakker retorikk og semantikk, drøfter den praktiske relevansen av spørsmålet og om det av og til kan være nødvendig å være litt abstrakt og ha samtaler bare for samtalens skyld. Vi kommer inn på virkemiddelapparatet og reguleringer, snakker korpsdugnad og grønn teknologi, mimrer om en leder i Miljødirektoratet og drømmer om Sveinungs sjokoladefabrikk. Lars Jacob mener at ChatGPT hadde rømt om den måtte lese alle tingene vi har skrevet, vi nikker tilbake til vår første DN-kronikk back in the day og snakker mye om ansvar og utviklingen på feltet med tanke på lønnsomhetsfokus. Vi innser at vi ikke klarer å dekke alle tingene vi ville innenfor rammene av en episode, kaster ut opptil flere cliffhangers, avtaler å spise vafler og spør oss om vi må ha en oppfølgingsprat med Lars Erik for å grave oss enda lengre ned i dette.

En LinkedIn-artikkel av Christoffer Ringnes Klyve, hvor han diskuterer bærekraftsledelse i lys av denne podcastserien, trigger en samtale om hva som må være sant for at bærekraftsforbedringer skal skje. Christoffers artikkel reiser spørsmålet om de ledelsesmessige utfordringene knyttet til bærekraftig business har mindre med strategi og forretningsmodeller å gjøre, og mer med praktisk-operative ledelsesutfordringer. Vi starter samtalen med en ekskursjon inn i Adam Grants "Hidden Potential", hvilket bringer oss til Hellerudsletta og hva vi kan lære av stuping. Vi minnes Andy MacAfees "More from Less" og innrømmer at det ikke alltid er hyggelige ting som skrives om oss på nett. Lars Jacob innrømmer at å avbryte Sveinung er som en religion for ham, mens Sveinung snakker om verdien i å lære av kritikk. Vi snakker om forsmådde bærekraftssjefer og hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Vi snakker reguleringer på ene siden og driven i å bli begeistret av endring på andre siden. Vi snakker om vår gode venn Erlend Aas Gulbrandsens forskning på såkalt "issue selling" og spør oss om hva som må til for å overbevise andre i virksomheten om å sette bærekraft på agendaen. Vi snakker druer og tomater, Lars Jacob trekker opp i overkant karikerte eksempler, men tar selvkritikk for det - akkurat som Sveinung har oppfordret til. Vi svinger raskt tilbake til Baskerland for en tennisrapport, som leder inn i en diskusjon av hvem som skal gjøre hvilke bærekraftsforbedringer og hvordan. Lars Jacob prøver å bryte opp samtalen i to spor og siterer "Hotel California", mens Sveinung selverklærer seg som "tenntrovert". Vi svinger innom tennisballer og fiskekaker, Lars Jacob jobber hardt for å fortsette å anonymisere CEOen som ringte ham for 15 år siden, og bruker det for å se på bærekraftsledelse fra topplederens perspektiv. Vi blir enige i om at "what happens in Vegas..." selv om Sveinung dulter i Lars Jacob for å være ganske indiskret. Vi snakker om strategisk organisering, beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet, og hvor vondt det kan gjøre å faktisk gi dette til en bærekraftsleder. Det blir stillasprat og vi vender tilbake til Adam Grant, Sveinung lover å spise mer tomater (eventuelt mindre, av etiske grunner), Lars Jacob argumenterer for arbeidsdeling og to eller flere tanker i hodet på en gang, og Sveinung stiller Lars Jacob det samme spørsmålet flere ganger uten å vente et svar. Vi avslutter med en cliffhanger, med Sveinungs fremover-nikk til "The Golden Thirteen", som kanskje dukker opp i en senere episode.

Bærekraftseventyr går live fra vårt mobile podcaststudio med et postkort fra Baskerland. I forbindelse med New Business Models Conference 2024, samt det UEFA- og Handelens Miljøfond-finansierte forskningsprosjektet vårt på sirkulære fotballstadioner, endte vi i San Sebastian og Bilbao. Vi starter med et nikk til vår kjære vinbar Vinbaren Vin og Pintxos i Kaigaten i Bergen, ettersom denne turen ble rene ekskursjonen i nettopp vin og pintxos! Før konferansen kom i gang, besøkte vi både Athletic Bilbaos stadion San Mames for en kjapp befaring, før vi fikk audiens hos Real Sociedad på Reale Arena i San Sebastian. Vi snakker oss inn i fotballen i et forretningsmodellperspektiv og forteller om opplevelsene fra Reale Arana. Før folk får fotballallergi og kaster episoden på båten, forsvarer Sveinung fotballcaset som representativt for mange andre forretnings- og virksomhetsmodeller. Vi forteller om møtet med vår kontakt Ainara Muga, som er bærekraftssjef i stiftelsen til Real Sociedad, og de mange bærekraftsinitiativene hun ledet i klubben og på stadion. Det blir sosial bærekraft og baskisk identitet, ringvirkningene til klubben på andre idrettslag i regionen og valgene de tar for å understøtte disse. Vi snakker om Sareak-prosjektet (og glemmer hva Sareak betød), som innebærer oppsirkulering av ødelagte fiskenett til fotballmålnett, utført av konene til fiskere i bransjen. Vi lærer om en overraskende avfallsfraksjon, trolig særegen for denne regionen, som oppsirkuleres til bruk av lokale bønder. Vi snakker om garn og nøter, lar oss forvirre av terminologien i håndarbeid, og mimrer tilbake til besøket hos Egersund Net i Austevoll. Vi lar oss overraske over den relativt lave vektleggingen av avfallshåndteringsutfordringen på stadion, snakker om fotball på stranden, oppsamling av regnvann til bruk til vanning av baner, Lars Jacob trekker paralleller til vår gode venn David i Barcelona, og vi mimrer tilbake til da vi underviste på ESADE Business School i Barcelona for noen år siden. Det leder oss inn i en compare-and-contrast av Baskerland og Katalonia, selv om vi ikke har kompetanse til å gjøre det. John Aldridge gjør en overraskende cameo i forbindelse med at vi snakker om EM-helten Nico Williams, som har bakgrunn fra Ghana, men likevel vurderes som basker i klubbens øyne. Vi snakker om det kompliserte ved kulturelt homogene regler, kommer plutselig inn på sparker i Gudbrandsdalen, og Sveinung trekker opp igjen evergreen-spørsmålet "hva er en fotballklubb?" Det blir eier- og governanceprat, vi snakker om de fire SDGene i Real Sociedads, trekker paralleller til klubber som Arsenal, Barcelona og andre, og selvsagt blir det vesentlighetsprat nå igjen. Det blir tygging av pip shells og sigarettrøyking, oppsirkulerte møbler av plastflasketopper, og igjen de sosiale dimensjonene av slike sirkulære prosjekter. Vi kommer inn på filosofien til stiftelsens impact-arbeid, får innsikt i klubbens ultras (eller fravær av sådanne), snakker om pyro og bluss, og gleder oss til å reise tilbake til San Sebastian i sesongen, så vi kan gå på kamp. Sveinung gjør seg morsom på bekostning av Vålerengen, vi tenker tilbake til den gangen Mainz-supporterne gikk til angrep på Sveinung på Olympiastadion i Berlin, og vi reviderer vår tidligere omtale av Baskerland som Spanias Skottland, og bestemmer oss i stedet for at San Sebastian på mange måter er Spanias Bergen. I mengden av inntrykk kommer vi innom energi i form av solenergi, appen Ciclogreen som insentiverer supportere til å reise grønt, før vi avslutningsvis i balansens navn, forsøker å dempe kjærlighetsrusen vår til San Sebastian og Real Sociedad ved å diskutere skyggesider de kanskje vektlegger i for liten grad. Vi avslutter med en svipptur til Japan, før vi må skynde oss tilbake på konferanse - og viktigere, tilbake til vin og pintxos-barene, men på vei ut av samtalen gjør vi en Mikel Arteta-oppdagelse som endte med at Sveinung spilte tennis i San Sebastian med Ainara fra Real Sociedad.

Ny sommer, ny konferanse i New Business Models Conference-serien. Denne internasjonale konferansen har i en årrekke vært det viktigste stedet for deling og diskusjon av forskningsarbeider innenfor felt som bærekraftige forretningsmodeller, sirkulære forretningsmodeller, regenerative forretningsmodeller og så videre. Denne gangen finner konferansen sted i San Sebastian i Baskerland, og det skal vi overleve, kjenner vi. Men veien til San Sebastian blir kronglete, for Lars Jacob tråkker i salaten så han får dressing langt oppover leggene, etter å ha uforvarende snakket ned den nydelige svenske byen Lund. Det leder inn i en digresjon om alt fra Tom Lund til Alexander Isak, Solna og ikke minst vakre Drammen. Martin Ødegaard dukker opp, Sveinung kommenterer Lars Jacobs antrekk, og så når vi omsider kommer på spor igjen, innser Lars Jacob at han har forulempet både Lund og Halmstad, og foreslår sporenstreks en signingsferd gjennom Skåne for å gjenopprette gode relasjoner. Vi snakker om vår tosomhet på tur, og alle de flinke folkene fra hele verden vi får treffe på tur til San Sebastian. Vi besøker vår kjære Vinbaren Vin og Pintxos i Kaigaten i Bergen - den viktigste investeringen vi noensinne har gjort, og Sveinung problematiserer både pintxos og vin-ekskursjondelen av turen til San Sebastian. Vi tar også en svingom til Tokyo, eller var det Kyoto? Omsider graver vi oss ned i forskningsfronten via et dypdykk i programmet på årets New Business Models-konferanse, som både belyser sirkulære økosystemer, eksperimentering for bærekraftige forretningsmodeller, teoretiske og metodologiske byggeklosser, og en rekke andre av våre favorittemaer. Vi spør oss om Baskerland er Spanias Skottland, snakker om verdien av å være eksponert for nye ideer mens de er under utvikling, gleder oss til sesjonene til våre gode venner Nancy og Florian, innser at vi har en tøff uke foran oss men at vi er villige til å gjøre jobben.