Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Vi har samarbeidet i snart 20 år uten at en eneste knyttneve har blitt utdelt. Vi starter episoden med å feire det, og drodler litt over de mange samtalene om bærekraftssamarbeid og -konkurranse vi har hatt i Bærekraftseventyr-serien. I denne episoden får vi besøk av Katrine Sundbye, som har tatt over ledertrøyen hos våre gode venner i Sustainability Hub. Lars Jacob mimrer tilbake til da vi først traff grunnleggeren Andreas Friis, som inntil nylig ledet skuten, og vi tar en prat med Katrine både om hvor S-Hub står om dagen og ikke minst om den kommende S-Hub Summit 2024. På en utfordring til å se på S-Hub via et "beginner's mind", forteller Katrine om innsiktene fra State of Sustainability-rapporten. Hun snakker om integrering av bærekraft i strategier og forretningsmodeller, bevegelsen på rapporteringsfeltet og risikoen for at det stjeler energi fra bærekraftsarbeidet, og behovet for samarbeid og ledelse. Lars Jacob tar på seg djevelens advokat-hatten og prøver å se gråtonene i rapporteringsbølgen. Katrine forteller om hva som kommer ut av nettverksarbeidet i S-HUB og hvilke verdier det skaper for medlemsbedriftene. Lars Jacob får en overraskende epost, Sveinung snakker om fremtiden, vi ønsker Katrine søvnrike netter og er glade for at vår gode venn og kollega Matthew Coffay representerer vårt Centre for Sustainable Business på årets summit, som snart går av stabelen.

I mental og emosjonell bakrus fra et enestående bærekraftseventyr i London og Premier League, kom vi hjem til et veldig godt spørsmål fra vår gode venn Ingrid. Hun spurte om dobbel vesentlighet og hvordan det kan anvendes i konteksten av offentlig sektor, både når det gjelder overgangen fra enkel (innside-ut) vesentlighet til dobbel vesentlig (som inkluderer utside inn), samt hvordan man skal tenke om "finansiell vesentlighet" i virksomheter som ikke har finansielle mål som lønnsomhet. Dette spørsmålet passer som hånd i hanske med at vi straks skal møte deltakerne våre i NHH Executive-programmet i bærekraft for offentlig sektor, hvor dette temaet er høyrelevant. Vi skreller den offentlige løken og prøver å bryte det ned i ulike dimensjoner. Vi snakker departmenter versus underliggende virksomheter (og dykker helt ned til det kommunale nivået). Sveinung dykker ned i "Rundskriv D-2/24 Fellesføringer i tildelingsbrevene 2024", hvilket trigger en prat om hvordan det offentlige snakker om vesentlighet. Vi svinger nok en gang innom Vinmonopolets bærekraftsarbeid, denne gangen for å peke på eksempler på alternative KPIer til lønnsomhet som kan fungerere som proxy for "finansiell vesentlighet". Det blir samferdsel, helse og landbruk, vi spør oss selv om det er noe som heter Bistandsdepartementet og vi diskuterer Sveinungs startside i nettleseren. Samtalen går fra flom til engangshansker til flyreiser og diverse direktorater, Lars Jacob trekker paralleller til TikTok og ChatGPT og vi grøsser ved tanken på hvor hyppig vi kommer til å måtte skrive om vår nykontrakterte bok "Sustainable Value Creation".

Lars Jacob tar stort sett ikke telefonen, for det er jo som regel bare stress når noen prøver å ringe ham. Sveinung tar telefonen, men bare fordi han har en app som forteller hvem som ringer (hvorfor har ikke Lars Jacob den egentlig?) Men en gang tok faktisk Lars Jacob telefonen, og det er han glad for, for da var det Jon Harry Dahlberg Årstad, adm.dir. i Newsec, som ringte ham. Det ledet Jon Harry til å bli med på NHH Executive-programmet i bærekraftig business, og det var et svært hyggelig år! Sveinung og Jon Harry spilte tennis, men i tillegg fikk vi mange gode samtaler om det grønne skiftet i bygg og eiendom. Det snakker vi om i denne episoden, og Jon Harry gir uttrykk for de mange måtene han har tatt bærekraft på alvor i arbeidet sitt. Vi snakker om de ulike måtene det grønne skiftet manifesterer seg på i eiendomsbransjen og vi snakker om reguleringer og konkurransefortrinn. Vi trekker linjer fra bærekraftsinnovasjon til teknologisk innovasjon, både med hensyn til AI og proptech. Jon Harry utfordrer Sveinung på å gjøre noe med tennisballproblemet, Lars Jacob minner Jon Harry på den gangen han malte huset og Jon Harry løfter frem nettverksbyggingsdimensjonen av Executive-utdanning. Jevnt over er Jon Harry veldig bullish på bærekraft, og vi er tre glade gutter gjennom hele episoden.

Vi er veldig heldige som har mange årskull med tidligere Executive-studenter fra NHH Executive-modulen vår i bærekraftig business, og i denne episoden får vi besøk av selveste "pasient 0". For det var faktisk Maiken Moe, Sustainability Specialist i Hydro, som iherdig ringte og ringte og sørget for at vi i sin tid startet første kull av programmet. Siden den gang har Maiken både klatret i hierarkiet og flyttet seg inn i kjernen av Hydros team som arbeider med overgangen til nullutslippssamfunnet. Vi snakker om hva videreutdanning i bærekraftig business gjør med deg og hvordan det påvirker arbeidshverdagen. Maiken forteller om de store bærekraftsambisjonene til Hydro, både med hensyn til å levere løsninger som kan gjøre kundene deres grønnere, og med hensyn til å redusere egne negative fotavtrykk. Vi snakker om vindkraft og involvering av lokalsamfunn. Maiken reflekterer over utviklingen internt i et konsern av Hydros størrelse og bevegelsen både med hensyn til strategi, operasjoner og ansattes kompetanse. Vi spør Maiken om hva hun ville ønsket seg om hun skulle tatt et Executive-program i bærekraftig business igjen, fremhever viktigheten av interessentinvolvering, og konkluderer med at tross alt, selv om bærekraftsproblemene blir mer og mer krevende, går ting likevel riktig vei.

Trengs det mer rasjonalitet på bærekraftsfeltet og er ESG så dypt i trøbbel at det må erstattes av såkalt "rasjonell bærekraft"? Det mener finansforskeren Alex Edmans, som nettopp har skrevet artikkelen "Rational Sustainability", som foreslår å erstatte ESG med dette begrepet. Inspirert av barne-TV-klassikeren "God bok", vier vi episoden til en samtale om denne artikkelen og graver oss ned i Edmans sine argumenter. Vi morer oss litt med tittelen og Sveinung trekker paralleller til forskjellen mellom "kristen" og "personlig kristen". Det er risiko for brekningsfornemmelser, men vi forsvarer likevel perspektivet og innrammingen paperet legger til grunn. Vi går gjennom Edmans sine "10 bud", hvor han drøfter ti ulike egenskaper ved såkalt rasjonell bærekraft. Det dreier seg om ting som fokus på verdiskaping heller enn politikk, anerkjennelse av avtagende grensenytte og avveininger, og dette gir oss muligheten til å avsløre Lars Jacobs elendige forhold til politiske valg og hvorfor den første sjokoladebiten er best. Vi snakker også om integrering av bærekraft i kjernen, og hvorvidt genuint motivert bærekraft er bedre enn instrumentelt motivert bærekraft. Det gir oss muligheten til å mimre tilbake til en av de første artiklene vi skrev om temaet tilbake i 2011. Vi diskuterer om ESG-etiketten er til hjelp eller ikke, vi snakker om viktigheten av data og evidens, nikker til Edmans' nye bok "May Contain Lies" og snakker om viktigheten ved kritiske spørsmål. Vi spør oss om alle bedrifter bør ha like ambisiøse bærekraftsmål (for eksempel Net Zero), diskuterer om vi burde skifte navn på podcastserien, ler og har det gøy, og avslutter med å peke frem til en middag med en kollega av Edmans senere samme kveld.

Vi kan ikke lengre skryte på oss å være unge i bærekraftsfeltet, selv om Jørgensen heter Sveinung og vi fortsatt stadig omtales som "gutta". Men det er mange unge folk som pusher feltet fremover, og de har sågar samlet krefter i nettverket "Ung i bærekraft", som vi straks skal få besøke på bar, i forbindelse med et nettverksarrangement de arrangerer i Bergen. I den forbindelse tar vi en prat med to av grunnleggerne, Julie Elisabeth Smith-Syvertsen, som til daglig jobber i Deloitte, og Sarah Haugvad Andresen, som jobber i Arntzen de Besche. Vi snakker om hvordan det er å være ung leder på vei opp i bærekraftsfeltet, de positive sidene og frustrasjonene. Vi snakker eksplosjonen i folk som jobber på feltet, hvor umulig det ville vært å ansette 200 bærekraftsrådgivere for bare 10 år siden og hvilke utfordringer unge bærekraftsfolk kjenner på. Vi snakker om ansvar og myndighet, karriereveier og forholdet mellom samarbeid og konkurranse blant folk på feltet. Vi snakker bærekraft i forretningsjus og hvorvidt vi bør tenke på bærekraft som et eget felt, eller noe som bør integreres i alt annet. Lars Jacob mimrer tilbake til en deprimerende direktør for samfunnsansvar, vi snakker onkler med opptil flere dieselbiler, slår et slag for mer Champagne i bærekraftssammenhenger og Sveinung hisser seg opp og gir verbale ørefiker. Vi ser inn i spåkulen med tanke på hvor feltet er på vei, vi snakker mer om Champagne og vi anbefaler Julie og Sarah å la seg inspirere av halvautoritære presidenter.

Hva er det egentlig EUs taksonomi og CSRD-direktivet handler om? En måte å tenke på det på, er at det er et forsøk på å klassifisere, operasjonalisere og måle hvilke typer økonomisk aktivitet som representerer bærekraftig verdiskaping og hvilke som representerer ubærekraftig verdiskaping. Eller burde vi heller si grader av bærekraftig verdiskaping? Dette er viktige spørsmål for oss om dagen, ettersom vi nettopp er i prosess med å skrive en ny bok med dette navnet, sammen med våre gode kolleger Erlend Aas Gulbrandsen og Matthew Mark Coffay. Vi hopper med begge beina inn i begrepet bærekraftig verdiskaping, og Lars Jacob starter med å poengtere at det er mer diffust og mindre presist forstått enn for eksempel "bærekraftig utvikling". Vi trekker på forskningen til Florian Lüdeke-Freund og kolleger, og skiller derved mellom fire ulike spørsmål av relevans for å gjenkjenne bærekraftig verdiskaping. Sveinung snakker om nesespray og Lars Jacob sammenligner verdiskaping med pornografi. Vi trekker som vanlig paralleller mellom finansregnskap og bærekraftsrapportering, og drømmer om det presise og objektive. Vi vedgår at det er noe ullent over det hele, og Lars Jacob promenerer ned langs Avenue de Hjertesukk. Sveinung prøver å rydde opp, Lars Jacob ber om unnskyldning til deler av lytterskaren vår, og vi konkluderer med at vi må leve med ullenheten som kanskje, tross alt, er mindre ullete enn vi skal ha det til.

Nei, det er ikke frosker, myrer, urin og løv vi skal snakke om i denne episoden - det er ikke et slikt økosystem vi viser til. I stedet snakker vi om forretningsmodelløkosystemenes plass i grønn innovasjon. Vi dykker ned i hva et økosystem er for noe, og diskuterer avhengigheter, frivillighet og felles verdiskaping. Sveinung trekker opp Kalundborg Symbiosis som et klassisk eksempel på et forretningsmodelløkosystem for bærekraft, mens Lars Jacob snakker om utfordringene med å gjøre en lineær verdikjede for stål mer sirkulær. Vi bruker ord som "orkestrere" og "kuratere", vi snakker om noe så praktisk som en god definisjon, og vi trekker på Nancy Bockens forskning på forretningsmodelleksperimentering i økosystemer. Sveinung minner om å stille det viktigste spørsmålet - "hva er problemet", og det sender Lars Jacob inn i en tankerekke om å løse fiskeoppdretternes slamproblem ved hjelp av økosystemer som ARAL-nettverket. Vi snakker om klynger og bransjesammenslutninger, diskuterer geografi og konstaterer at Sveinung er en herlig gutt. Frosken dukker opp igjen i samtalen mange ganger, men i bunn og grunn er jo dette en prat om butikk og lønnsomhet, og skal bærekraft bli lønnsomt, må ikke bare den enkelte forretningsmodell designes deretter, men forretningsmodelløkosystemet den inngår i.

Næringslivet lever allerede i en CSRD-verden, selv om dette bare er begynnelsen. Vi hopper derfor med begge beina inn i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) - en av nøkkelkomponentene i EUs Green Deal, og graver oss samtidig ned i hva dette betyr for vesentlighet generelt og dobbel vesentlighet spesielt. Sveinung tar oss med på en Veneziansk historiereise tilbake til den gangen finansregnskapet ble til. Det får Lars Jacob til å sammenligne finansregnskap med alkohol, og vi gjør noe så esoterisk som å romantisere over finansregnskapet. Dette leder oss inn i en parallell til nåtiden, som er en tilsvarende revolusjon (eller ifølge enkelte, et overgrep!) av samme kaliber som fremveksten av finansiell rapportering. For CSRD markerer jo et enormt veiskille i struktureringen, standardiseringen og påleggingen av måling og rapportering av (såkalt) ikke-finansielle forhold. Vi snakker om CSRDs virkeområde og hvorfor også SMBene må sove utrygt om natten. Vi snakker om EFRAGs rolle i standardsettingen i ESRS, samt deres nye veileder for dobbel vesentlighet i bærekraftsrapportering. Derfor mimrer vi tilbake til da vi arrangerte symposium om dette temaet på European Accounting Associations årskonferanse, og Sveinung påpeker at alt dette er jo egentlig ikke noe nytt - det er jo bare en systematisering og pålegging av ting som har lagt i kortene. Vi ler i skjegget av de som har sagt "la oss vente på reguleringene", for nå er jo reguleringene her - og de er brutale! Vi er optimistiske på nytten av bærekraftsrapportering, vi lover mange episoder om disse temaene og vi avslutter med et nikk til de såkalte Nordic Sustainability Reporting Standards som er utviklet i regi av Regnskap Norge og samarbeidspartnere.