Share

cover art for Løpekongen Mensen Ernst

Historier Som Endret Norge

Løpekongen Mensen Ernst

Mensen Ernst, tidenes største langdistanseløper og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Tidlig på 1800-tallet var langdistanseløping begynt å bli populært i Europa. I begynnelsen kalte man sporten pedestrianisme, etter det engelske ordet for fotgjenger. En av de fremste utøverne av sporten var en nordmann: sogningen Mons Monsen Øyri. Han ble berømt i hele Europa under artistnavnet "Mensen Ernst", og opptrådte både som kurér og i konkurranser. Det som virkelig sikret hans ry var et løp fra Paris til Moskva - på bare 15 dager! Hva var det som drev ham ut på stadig nye løp og reiser? Bredo Berntsen er gjest i ukens Historier som endret Norge.


Programleder: Christian Gilsvik.


Podkasten er produsert av Gjenklang.

More episodes

View all episodes

  • NS - Propagandaplakatene

    33:50
    NS sine propagandaplakater var sentrale i nazistenes forsøk på å fremme deres ideologi og sette bedre pris på okkupasjonsmakten. Plakatene benyttet seg av sterke visuelle elementer, inkludert symboler og kraftige slagord. Propaganda ble brukt for å spre frykt for en felles fiende. Hører denne formen for manipulativ kommunikasjon fortiden til, eller ser vi det samme i dag? Eva Marie Jansen, Museums pedagog på Norsk Grafisk Museum, er ukens gjest. Hun forteller om Justismuseets vandreutstilling "Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945".Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.  
  • Kåre Willoch

    39:38
    Kåre Willochs livsmotto var "alt med måte", men sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. Resultatet ble en økonomisk oppblomstring - og jappetid. Kåre Willoch preget norsk politikk i mer enn seksti år og blir omtalt som mannen bak det moderne Norge.Med oss for å fortelle hvordan Willoch endret Norge, er samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Har podkasten "Stopp Verden" og er tidligere stortingsrepresentant og næringsminister, kunnskapsminister og arbeids-og sosialmister for Høyre. Har skrevet bok med Kåre Willoch; Alt med måte.Programleder Christian Gilsvik.Takk til Erik André Holm-Nyvold i Podme for teknisk hjelp.
  • Hvordan fikk vi påskekrim?

    20:53
    I Norge så elsker vi påskekrim. Men det ser ut til å være et særnorsk fenomen.. For hvis man søker på nettet etter “easter in norway” eller “bizarre easter traditions” kan man fort se hvordan resten av verden oppfatter tradisjonen vår. I en artikkel i Forbes fra 2022 er tittelen “Norway’s Weird 100-Year-Old Easter Tradition Of Crime Fiction”. Så hvorfor endte vi opp med denne tradisjonen akkurat i påsken? Dagens gjest var Marianne Moe fra true crime-podkasten "Kriminalkrøniken" Produsenter var Simon Lynau og Christian Konglund Podkasten er produsert av Gjenklang Studio
  • Fjellvettreglene

    14:17
    Vi skal snakke om fjellvettreglene i dag. Noe som vekker påskestemning og på mange måte gode følelser for nostalgikere. Men bakteppet bak fjellvettreglene er blytung. De kommer allerede i 1952, men Ulykkespåsken 1967 er sentral i denne fortellingen som leder opp til Severin Suveren. Denne uken har vi med oss journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Musikk: Daydram - Raymond Vincent, Wallace CollectionDaydram - Frank Pourcel, Grand Orchestra Epidemic Soundhttps://www.dagbladet.no/kultur/en-rekke-dodsfall-og-ulykker-i-paskefjellet-ble-starten-pa-historien-om-severin-suveren/69658927https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellvettreglenehttps://www.dn.no/magasinet/boker/magnus-helgerud/mobelhandlernes-landsforbund/willy-vyrje/etter-sjarmen-med-tarmen-gleden-med-skjeden-og-manus-om-anus-na-kommer-knytta-til-hytta/2-1-755919https://aschehoug.no/knytta-til-hyttahttps://arkiv.nrk.no/lydverket/historien-bak-fjellvettregel-lata/?replytocom=60092
  • Kvikk lunsj

    13:50
    I 1937 kom det en ny sjokolade på det norske markedet, som skulle endre Norge. Sjokoladen skulle være den ideelle tur- og reserveproviant. Formen på den nye sjokoladen var som skreddersydd for det hypermoderne sportsplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Sjokoladen ble markedsført som lett å bære og lett å fortære, og den skulle være bra for deg - fordi sjokoladen hadde samme næringsverdi som ett egg og to stykker brød med smør.Det blir hvert år produsert om lag 50 millioner plater hvert år, 400–500 tonn av disse selges i påsken. I snitt spiser nordmenn 5 kvikk lunsj hver bare i påsken. Hvorfor det?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er ukens gjest i Historier som endret Norge. Han har skrevet om Kvikk Lunsj i boka "Knytta til hytta".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/VbgWQ4/elleve-tall-som-beskriver-den-norske-paaskenhttps://www.nettavisen.no/livsstil/kvikk-lunsj-dette-visste-du-ikke-om-sjokoladen-vi-elsker-i-pasken/f/5-95-1008617https://no.wikipedia.org/wiki/Kvikk_Lunsjhttps://meny.no/tema/paske/kvikk-lunsj/
  • Knytta til hytta

    30:50
    Hver år bygges det fem tusen nye fritidsboliger i Norge. Det finnes omlag en halv million hytter her til lands og vi nordmenn tilbringer femti dager i året på hytta. Og når påsken nærmer seg - og noen spør "Kor skal vi reis?", Så er som regel svaret hytta. Halvparten av nordmenn som tar påskeferie, drar på hytta. - til sammenligning - Fire prosent av oss går i kirken.Hva driver oss til feire påsken på bakglatte ski på fjellet? Hvorfor er vi så knytta til hytta?Journalist, forfatter og nostalgiker Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge. Forfatter av boka "Knytta til hytta". I år som i fjor blir det nå i den stille uke litt påskefokus i Historier som endret Norge. Følg oss og aboner, så får du beskjed når det er nye episoder ute. Programleder: Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.
  • Kongens knokler

    41:32
    I nesten tusen år har den storslåtte katedralen i Winchester vært hjemstedet for seks kongelige kister. I kistene ligger etter sigende skjelettrester av det tidlige Englands mest prominente individer - hulter til bulter. Kongelige og biskoper. Og en vikingkonge og formidabel dronning."Beinrestene i Winchester har blitt en vei inn til ny kunnskap om skapelsen av England. Og avdekker en fortid hvor vikingenes erobringer, plyndringer og bosetning hadde en avgjørende betydning for de britiske øyer." Sånn beskrives boka «Kongens knokler» skrevet av forfatteren av den internasjonale bestselgeren Elvekonger, Cat Jarman. Hun er gjest i Historier som endret Norge denne uken. Programleder Christian GilsvikTeknisk produsent Troy Langaas EriksenPodkasten er produsert av Gjenklang.
  • Det første norske oljeeventyret

    18:24
    Det fantes en industri som utnyttet havets rikdommer og ga nordmenn økt velstand, skapte arbeidsplasser og sikret store midler inn i statskassen. Denne industrien tvang økosystemer ut av balanse helt til den ødela seg selv. Er historien om hvalfangsten et bilde på at historien gjentar seg? Hva lærte vi egentlig av det første norske oljeeventyret? Argumentene som ble brukt for å opprettholde jakten, er lik den man ofte i dag bruker for å ivareta miljøødeleggende industri.Da fangst av blåhval ble stanset i 1960-årene, var det i grevens tid. Verdens hvalbestander var nesten utryddet i vår jakt på olje. Stavanger Aftenblad beskriver hvalfangsten som «Det store skjelettet i nasjonens skap».Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen.Podkasten er produsert av Gjenklang.https://fpress.no/boker/utryddelsenhttps://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap
  • Hvalfangst - Utryddelsen

    32:59
    I hundre år var Norge pådriver, innovatør og profitør i den største nedslaktingen av ville dyr verden noensinne har sett: Den globale industrielle hvalfangsten. Norge utviklet teknologi, åpnet nye fangstfelt og arbeidet internasjonalt for å hindre regulering og begrensninger. Norske arbeidere bemannet den norske hvalfangstindustriens hvalkokerier og hvalbåter. Da hvalfangstens epoke var over, var nesten ingen igjen av hvalene som hadde fylt verdenshavene. I dypet rådet en ny stillhet. Langs strendene i Sørishavet lå bare de råtnende hvalskrottene igjen. Mens de norske hvalfangst-rederne hadde blitt rike. Forfatter og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo Espen Ytreberg har gitt ut boka Utryddelsen. Der forteller han historien om den norske hvalfangsten fra arbeidernes perspektiv. Espen Ytreberg er ukens gjest i Historier som endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas Eriksen. Podkasten er produsert av Gjenklang. https://fpress.no/boker/utryddelsenhttps://www.forskning.no/dyrevelferd-fangst-hav-og-fiske/var-norske-hvalfangere-bekymret-for-hva-de-var-med-pa/2249573https://www.nrk.no/vestland/xl/strid-om-kvalfangsten_-skal-vi-vere-stolte-eller-flaue-over-dette_-1.16570727https://www.aftenbladet.no/kultur/i/bgr8Qv/det-store-skjelettet-i-nasjonens-skap