Share
Historier Som Endret Norge
Bombeangrepet i Drammen 1997
•
Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».
Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.
I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert – skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.
Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.
For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne – mellom linjene – fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.
Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.
Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.
Programleder er Christian Gilsvik.
Podkasten er produsert av Gjenklang.
More episodes
View all episodes
De norske kokkene og seirene i Bocuse d'Or
44:39|Vi skal ikke mange tiår tilbake før nordmenns forhold til å spise på restaurant var noe ganske annet enn det er i dag. Den norske kokken og det norske kjøkken har de siste tiårene fått en annen posisjon i nordmenns bevissthet. Hva var det som skjedde da vi gikk fra kjøttkaker i brun saus på en hotellrestaurant med fokus på hvor mange poteter man fikk for pengene - til å stille krav til kvalitet, råvarer og opplevelsen?I dag skal vi se nærmere på norsk kokkekunst og norsk gastronomi og hvordan vårt forhold til våre ledende restauranter har endret seg. Et stjernelag er med i studio for å forklare den litt sammensatte historien om hvordan norsk kokkekunst har endret Norge. Eivind Hellstrøm, Arne Sørvig og Filip August Bendi er gjester. Eivind Hellstrøm. Norges mest kjente kokk. Har formidlet matglede og matkunnskap til de tusen hjem på tv-skjermen i tiår etter tiår. Han var i 27 år sjefskokk og medeier ved restaurant Bagatelle, den første restauranten i landet som ble tildelt to stjerner i Michelinguiden. Han har blant annet inspirert og veiledet norske kokker til medaljer i Bocuse d'Or. Arne Sørvig er daglig leder i Stiftelsen Norsk Gastronomi. Filip August Bendi vant vår nyligste medalje i Bocuse d’Or i 2023.Vi denne episoden skal vi sette norsk gastronomi i en historisk ramme, hvor kokkekonkurransen Bocuse d'Or er den røde tråden. Verdens vanskeligste og mest prestisjefylte kokkekonkurranse, hvor Norge har hevdet seg en rekke ganger siden Arne Brimi var vår første deltaker der i 1987.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Gjenklang.Potetkrigen i Bergen
07:43|Året er 1868, og Bergen by står på randen av kaos. Potetprisene har skutt i været, og frustrasjonen blant byens fattigste innbyggere når kokepunktet. Over flere dager utvikler det seg et opprør som eskalerer til det punktet at militæret må settes inn – for aller siste gang i fredstid i Bergen.Denne uken er historikker og forfatter Trond Gram gjest han har skrevet boken «Potetlandet - en fortelling om Norge». Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.Potetlandet
40:08|Poteten har vært en av de viktigste matplantene i Norge gjennom de siste 250 årene. Ivrige potetprester misjonerte for å få en skeptisk, men sulten befolkning til å dyrke den lille knollen, og den ble avgjørende for å holde liv i både husmenn og arbeidere. Men ikke bare bedre folkehelse, også spritproduksjon og fyll fulgte med poteten.«Pottitland» sier noen gjerne når de snakker nedsettende om Norge. Poteten er et nasjonalt symbol, på godt og vondt, og som du får høre i denne episoden - den har bidratt til å endre Norge. For å fortelle om poteten i Historier som endret Norge har vi fått besøk av Trond Gram. Trond Gram har skrevet boken «Potetlandet - en fortelling om Norge». Utdannet historiker ved Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om ting som har endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas. Podkasten er produsert av Gjenklang.De norske fangene i Sachsenhausen
44:11|Rundt 2500 nordmenn var fanger i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under annen verdenskrig.Bønder og arbeidere, professorer og leger, fiskere og kjøpmenn sultet og slet sammen.I norskebrakkene fantes to kommende norske statsministre, seks kommende statsråder og andre som skulle skape et bedre Norge etter krigen.Fra det dype mørket i Sachsenhausen steg kraftfulle politiske tanker som skulle endre Norge. Hvordan var det mulig?Denne episoden ble først publisert 17. oktober 2022.Gjest Sven Egil Omdal er tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, journalist i Vårt Land og Adressavisen. Og har blant annet vært leder av Norsk Jounralistlag og Pressens faglige utvalg. Tidligere har han skrevet bøkene "Byen som formet Norge", "Gestapokjelleren fra Stavanger under krigen og reiseguiden "Paris".Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.Kristianias finansakrobat: Georg Walentin Hammer
41:35|På 1890-tallet bygget Georg Walentin Hammer seg opp til å bli Kristianias ledende eiendomsmegler og storspekulant – en mann som vekket både beundring og forargelse. Med titler som «generalkonsul» og «verkseier» på visittkortet, og anklager om svindel og bedrageri hengende over seg, var han en eksentriker som levde på grensen mellom suksess og skandale. I denne episoden tegner vi et portrett av Hammer, hans forbløffende oppgang og fall, og hans rolle i overgangen fra «søvnig provinsby» til moderne hovedstad. Forfatter Vidar Trædal gir et unikt innblikk i en mann og en tid som formet Oslo slik vi kjenner det i dag.Denne episoden ble først publisert 3. juli 2023.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.Juleselskapet som endret Norge
30:37|I 1302 var den norske kongemakten samlet for en et juleselskap på det splitter nye Akershus slott. Juleselskapet var preget av høypolitikk. En forlovelse, et dødsfall, en sleip svensk hertug, en dronning marinert i ridderlitteratur og en konge som skulle rive ned det forfedrene hadde bygget opp. Dette var julemiddagen som endret Norge. Forfatter og historiker Mona Ringvej forteller om jula som endret Norge. Denne episoden ble først publisert desember 2023 i forbindelse med Acast sitt podkaststudio i Jul i Vinterland i Oslo. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.Rinnans Rival
45:26|Den ukjente historien om den halvt jødiske dobbeltagenten Karl Adding.På 1920-tallet vokser Karl Ludvig Isaevitch opp i fattige kår i Trondheim. Sommeren 1940 skifter han navn til Karl Adding. Han driver sitt eget firma og er aktiv i motstandsbevegelsen sammen med flere barndomsvenner fra det venstreradikale miljøet i Trondheim. Ingen av dem vet at han også jobber for Gestapo.Karl Addings dobbeltspill førte til avsløringen av det kommunistiske hjemmefrontmiljøet i Trøndelag og opprullingen av den illegale pressen i Oslo under andre verdenskrig. Hvordan kunne en mann med jødisk opphav ende opp som Henry Rinnans fremste rival?Kanskje får vi svar på det i ukens episode. En som har gått i fotsporene til Carl Adding er ukens gjest, forfatter og dokumentarist Marte Hallem.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.Spark - gjennom norgeshistorien
24:26|Før hadde sparken en naturlig plass i norske hjem. Alle familier hadde en eller flere, ofte i ulike størrelser, for voksne og barn. I dag er sparken sjeldnere å se. Den har gitt tapt for måking og strøing av veier, og mildere klima. Veiene innbyr ikke så ofte mer til å sparke. Men den finnes fortsatt og er i bruk. Har sparken endret Norge - og hva går tapt om spaken forsvinner ut av de norske hjem?Som folkeminnegransker dokumenterer og formidler dagens gjest Thor Gotaas kulturhistorie, særlig fenomener som er borte eller i ferd med å forsvinne. Hans siste bok "Spark" gir deg historien om et fremkomstmiddel som det stadig blir færre av i Norge. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.Oppgjøret med Nazi-toppen og hans norske elskerinne
22:05|Anne Marie Breien spilte et livsfarlig dobbeltspill da hun hjalp motstandsbevegelsen samtidig som hun hadde et forhold til nazi-topp Sigmund Fehmer. Livsfarlig kjærlighet hvor begge tok høy risiko. Etter krigen var det likevel ingen nåde. Dette er del 2 av vår prat med Alexander Wisting. Sammen med Jan Helge Østlund har han skrevet boka Fehmers liste. Anbefaler deg å høre del 1 av vår prat før du hører denne. I denne delen får vi høre hvordan det gikk med Anne Marie Breien og Sigmund Fehmer etter krigen. Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.