Share

cover art for Bombeangrepet i Drammen 1997

Historier Som Endret Norge

Bombeangrepet i Drammen 1997

Sommeren 1997 tordet statsminister Thorbjørn Jagland, «Disse satans drapsmenn må tas».

Bildene fra Drammen så ut som om de var hentet fra et krigsherjet land. Det til da største bombeangrepet i norsk fredstid hadde funnet sted, og en uskyldig kvinne var drept. Trebarnsmoren Irene Bækkevold hadde ingenting å gjøre med verken Bandidos eller Hells Angels.


I løpet av få år på 90-tallet hadde Bandidos og Hells Angels havnet i en dødelig konflikt. Bandidoslederen Jan «Face» Krogh Jensen ble likvidert – skutt og drept av én eller flere snikskyttere i Mjøndalen sommeren 1996. Så kom eksplosjoner, skyting på åpen gate og bombeangrepet i Drammen.

Nå skulle menneskejakten begynne, politiet skulle gi «disse satans drapsmennene» et ansikt. Trodde de.


For første gang har en journalist og forfatter fått tilgang til over 25 000 etterforskningsdokumenter og politiavhør i de to MC-drapene begått på norsk jord. Politiets desperate jakt på gjerningsmennene bak bombeangrepet i Drammen, endte i en skuff. Men så, etter fire år, skjøt den fart igjen, til tross for at etterforskerne – mellom linjene – fikk beskjed fra politiledelsen om å pakke bort saken.

Det kom et gjennombrudd, takket være risikofylt spaning, informanter, telefonavlytting og undercoveragentvirksomhet der Eirik Jensen var rådgiver. Ikke alt var like vellykket, noe var slurvete gjort, som da politimannen som lusket rundt i kamuflasjedrakt i hagen til en mistenkt, ble ferska. Men til slutt ble sju personer dømt for mordbrann og grovt skadeverk.


Øystein Milli har skrevet boka "Dødelig Brorskap" og er gjest i Historier som endret Norge. Gjennom 25 år har han dekket de største krimsakene i nyere norsk historie. I dag jobber han som krimkommentator i VG, og mange kjenner Milli igjen fra Krimpodden.


Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Gjenklang.


More episodes

View all episodes

  • Fotograf Knud Knudsen

    29:02
    Knud Knudsen var en av de første fotografene av et visst format i Norge. I fotografiets spe begynnelse ble han av mange regnet som fotografen som skapte «Det norske bilde». Midt i en tid hvor Norge løsrev seg fra unionen og en ny nasjon skulle formes, ble han en av de viktigste fotopionerene i landet. Fra en bondeslekt i Odd flyttet han til Bergen og satset på dyrking og salg av frukttrær. Men i Bergen var bitt av foto-dilla. "Alle" skulle til fotografen for å bli tatt bilde av. Knudsen vente blikket ut av byen og så muligheter fotografiet og i landskapsfotografering. Gjesten som skal svare på om Knud Knudsen endret Norge er Torild Gjesvik. Forfatter av boken Fotograf Knud Knudsen - veien, reisen, landskapet. Her kan du se bildene til Knud Knudsen: https://marcus.uib.no/search/?q=Knud%20knudsenProgramleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.
  • Stine Lise Hattestad

    13:11
    Når vi skriver 16. februar 1994, har en norsk kvinne aldri vunnet et individuelt OL-gull på ski. En kvinnelig skiutøver fra skinasjonen Norge har ennå ikke stått alene øverst på pallen i et vinter-OL. Hverken i langrenn eller alpint. Til sammenligning har de norske ski-herrene vunnet godt over 30 individuelle OL-gull. Kvinnene har vunnet et par langrennsstafetter, men ellers har de kun tatt noen få andre- og tredjeplasser. Hvorfor var det sånn? Den 27 år gamle freestylekjøreren Stine Lise Hattestad er en av dem som nesten lyktes. Men det var før 16. februar 1994.Forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, Magnus Helgerud er gjest i Historier som endret Norge denne uken. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang.
  • 16 dager på Lillehammer

    30:37
    I disse dager er 30 år siden OL på Lillehammer. For å fortelle oss om lekene har vi denne uken besøk av Magnus Helgerud. Han har skrevet boka 16 dager på Lillehammer. En biografi om vinter-OL 1994. I episoden "Da Lillehammer fikk OL" kan du høre om hvordan lekene havnet på Lillehammer, og dramatikken som utspilte seg før åpningssermonien. I denne episoden skal vi høre hvordan det gikk. Hvordan var de 16 dagene på Lillehammer?Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.Podkasten er produsert av Gjenklang.
  • Da Lillehammer fikk OL

    42:21
    12. februar 1994 sitter Gerhard Heiberg på VIP tribunens første rad. Da Lillehammer ble tildelt OL, høsten 1988, var Heiberg konsernsjef i sementindustrien. Ett år senere ble han oppringt av statsministeren, som spurte om han kunne være villig til å ta på seg en viktig oppgave for det norske folk. Etter det brukte Heiberg all sin våkne tid på å planlegge en idretts- og folkefest. Men hans ferd frem mot dette øyeblikket var på ingen måte preget av fred og forbrødring. De siste ukene før 12. februar 1994 hadde OL-sjefen knapt sovet. De siste dagene hadde vært de verste i Gerhard Heibergs liv. I dag er det 30 år siden. I denne episoden få høre hvordan Lillehammer fikk OL og om dramatikken som utspant seg dagene og timene før den 12.februar 1994. kl 16:00. Magnus Helgerud er forfatter av boken 16 dager på Lillehammer, og er gjest denne uken i Historier som endret Norge.https://aschehoug.no/16-dager-pa-lillehammerProgramleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Thia Dahl.LYD:Epidemic SoundNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48050719/avspillerNRK https://tv.nrk.no/serie/olympiske-leker-tv/2019/MSPO48051319/avspillerPodkasten er produsert av Gjenklang
  • Alexander Kielland - Del 2

    28:50
    Generasjoner av nordmenn har blitt lært at Alexander Kielland var en litteraturens fire store. Tross hans korte forfatterkarriere og liv. Men har egentlig Alexander Kielland endret Norge?Anbefaler å høre "Alexander Kielland - Del 1" før du hører denne. I denne delen forteller tidligere leder for Kielland-senteret Stine Honoeré videre om Alexander Kielland.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang.
  • Alexander Kielland - Del 1

    21:18
    Som forfatter var Alexander Kielland en av de store. I hjembyen ble han Alexander den store. Han skrev om hykleri i samfunnet og hos borgerskapet. Et borgerskap han selv var en del av. Med flosshatt, silkevest og champange, ble han en fanebærer for kritisk realisme. Han ønsket å sette problemer under debatt, bidra til opplysning og å endre Norge.Ukens gjest er tidligere leder for Kielland-senteret, Stine Honoré.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.
  • Kongen og lova

    42:41
    Egentleg skulle han ikke bli konge. Da han likevel vart krona som kong Magnus 6. i 1261, ble han den eneste kongen i norsk middelalder som ikke førte krig. I steden skapte han Landslova, som ble en grunnstein i norsk politikk, rett og samfunn. Kong Magnus 6. er en av de mest fasinerende kongene vi har hatt. Han levde i et århundre, der Norge utvikla seg i stor fart og fikk - som et av få land i Europa - en lovbok som ble brukt i hele landet. Likevel er Magnus Lagabøter kanskje den av de norske middelalderkongene vi vet minst om. Han i Norge som kanskje vet mest om denne kongen og denne loven er ukens gjest, Jørn Øyrehagen Sunde. Jørn Øyrehagen Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett i Oslo, forskar på Nasjonalbiblioteket, og den fremste eksperten på Landsloven av 1274. I fjor kom du med boka Kongen, lova og landet - kong Magnus Lagabøter, landslova av 1274 og det Norge han skapteProgramleder Christian GilsvikTeknisk produsent Christian KonglundPodkasten er produsert av Gjenklang.
  • Folkene og loven i middelalderen

    46:01
    Loven som forandret Norge fyller 750 år i 2024. Nasjonalbibloteket er nasjonal koordinator for Landslovjubileet og stiller mannsterke opp i Historier som endret Norge, historiker Ole-Albert Rønning Nordby og Nasjonalbiblotikar Aslak Sira Myhre er gjester.De forteller om hverdagslivet, folk flest i middelalderen, og hvordan loven endret Norge. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Troy Langaas.Podkasten er produsert av Gjenklang.