Share

cover art for Bakteriell nyresyke - en alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen

VETpodden

Bakteriell nyresyke - en alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen

Season 1, Ep. 45
•

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret. Sykdommen er meldepliktig som betyr at forekomst eller mistanke om sykdommen skal straks meldes til Mattilsynet.

BKD har i løpet av det siste året blitt påvist i et omfang som ikke er observert siden 1990-tallet. Det er ingen offentlig overvåking av bakterien i Norge.

Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Torfinn Moldal. Han forteller litt om hva årsaken er til BKD, hvorfor sykdommen er så alvorlig og hvordan smitte kan ha blitt introdusert til de infiserte lokalitetene. Moldal forteller også litt om hvordan Veterinærinstituttet jobber i forbindelse med sykdomsoppklaring av BKD.

More episodes

View all episodes

  • 64. Utvikler verktøy for å varsle algeoppblomstringer tidligere

    10:11||Season 1, Ep. 64
    I den alvorlige algeoppblomstringen i Nord-Norge våren 2019 døde over syv millioner oppdrettslaks, og i 2025 førte nye oppblomstringer til omfattende tap av fisk. Selv om forskerne kunne se at algen Chrysochromulina leadbeateri var til stede i enorme mengder, var det uklart hva som faktisk gjorde fisken syk og førte til så omfattende dødelighet. Dette dannet grunnlaget for forskningsprosjektet ToxANoWa, som hadde som formål å utvikle kunnskap og metoder for overvåking av fiskeskadelige algetoksiner i norske farvann.I denne podcasten forklarer seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Ingunn Anita Samdal, hva algeoppblomstringer er, hvor vanlige slike oppblomstringer er i norske farvann og hvorfor enkelte algearter blir problematiske for fisk, mens andre ikke er det.I et nytt prosjekt, ToxANoWa II, skal forskerne gå videre for å forstå giftstoffene bedre, og utvikle systemer som kan varsle om farlige algeoppblomstringer, før fisken blir syk eller dør.
  • 63. Hva er trygg nok mat når ressursene blir knappere?

    24:00||Season 1, Ep. 63
    Hva skjer med mattryggheten når maten blir knapp? I en alvorlig krise kan vi bli nødt til å akseptere mat som vi i dag ville ha kastet. Men hvor går grensen mellom akseptabel risiko og risikoen for alvorlig sykdom?I dagens normalsituasjon har vi gode muligheter til å stille høye krav til matens kvalitet og trygghet. Mat med skjønnhetsfeil, mat som har vært lagret lenge eller mat som ikke oppfyller bestemte krav, kan bli kastet. I en alvorlig krise kan forutsetningene være annerledes.Dette er temaet i en ny episode av VETpodden, spilt inn i Veterinærinstituttets pop-up-studio i Arendal under Arendalsuka 2026. Her diskuterer seniorforsker Taran Skjerdal ved Veterinærinstituttet og Ole Alvseike, fagdirektør for mattrygghet i Animalia, dilemmaet mellom mattrygghet og matforsyning.
  • 62. Kunnskapen bak trafikklyssystemet i oppdrettsnæringen

    20:35||Season 1, Ep. 62
    Hvordan bør oppdrettsnæringen reguleres i fremtiden, og hvor godt er kunnskapsgrunnlaget for dagens trafikklyssystem? Det var tema da forskere, forvaltning, næring og politikere møttes til debatt under Arendalsuka 2026..VETpodden var til stede i Arendal 10.-13. august under Arendalsuka. I den ferske episoden av Veterinærinstituttets podkast diskuteres trafikklyssystemet og kunnskapsgrunnlaget som brukes for å vurdere hvordan lakselus påvirker villaksen. Gjester denne gangen er Eirik Biering, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet og medlem av styringsgruppen for trafikklyssystemet, og Knut Wiik Vollset, forsker i NORCE.
  • 61. Norge skal styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk

    25:49||Season 1, Ep. 61
    Dyrevelferd er et tema som engasjerer mange, og samtidig er forskning på dyr fortsatt viktig innen både medisin, veterinærmedisin og havbruk. For å sikre at dyr brukes på en mest mulig ansvarlig måte, bygger moderne forskning på prinsippet om de tre R-ene: Replacement, Reduction og Refinement – altså erstatning, reduksjon og forbedring.I 2026 besluttet den norske regjeringen å opprette et nasjonalt 3R-senter under Mattilsynet. Senteret skal bidra til å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk, redusere bruken av forsøksdyr og forbedre dyrevelferden når dyr brukes i forskning. Målet er å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Det vil bli utarbeidet en helhetlig kunnskapsoppsummering om alternativer til dyreforsøk og arbeid med 3R i Norge. Arbeidet vil utføres av Veterinærinstituttet i samarbeid med relevante aktører.I denne episoden skal vi se nærmere på hva de tre R-ene betyr i praksis, hvorfor Norge nå får et eget 3R-senter, og hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran oss. Med oss har vi Adrian Smith, sekretær i Norecopa – Norges nasjonale kompetanseplattform for de tre R-ene. Bryndis Holm, kommunikasjonsrådgiver på Veterinærinstituttet, er programleder i podcasten.
  • 60. Klimasensitive infeksjoner

    16:12||Season 1, Ep. 60
    Det starter med noen få grader. Litt varmere somre. Kortere vintre. Mer nedbør. Lengre sesonger for flått, mygg og snegler. For norske dyr kan små klimaendringer få store konsekvenser. Parasitter utvikler seg raskere. Smittestoffer sprer seg til nye områder. Og sykdommer vi tidligere trodde lå trygt utenfor Norges grenser, kommer stadig nærmere.I denne episoden snakker vi om klimasensitive infeksjoner, hva det egentlig betyr, hvorfor de øker i Norge, og hva det betyr for dyrehelse, mattrygghet og også mennesker. Gjestene våre denne gangen er forskerne Ingebjørg Nymo og Rebecca Davidson, som begge jobber på Veterinærinstituttets kontor i Tromsø.
  • 59. 10 år med skrantesjuke i Norge

    21:27||Season 1, Ep. 59
    I mars 2026 er det 10 år siden det første tilfellet av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) ble oppdaget blant villrein. Den gang i villreinflokken på Nordfjella, sone 1, som ble tatt ut i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få fotfeste her i landet.Skrantesjuke er en vanskelig og krevende sykdom og fetter til samme sykdom hos sau, der man ikke har svaret på det spørsmålet selv etter noen hundre år. Men, gjennom de 10 årene med skrantesjuke her i Norge har det blitt utviklet kunnskap som gir en mulig forklaring. Antall prøver som Veterinærinstituttet har undersøkt for skrantesjuke er nå 200 000. Hva har vi lært, og hvor står vi nå?Dette er temaet i denne episoden av VETpodden. Gjestene i studio er CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet, Jørn Våge, og seniorforsker Sylvie Benestad, ansvarlig for TSE-diagnostikk (transmissible spongiforme encefalopatier) og prionforsker. 
  • 58. Piscirickettsiose får varsellampene til å blinke for norsk laks

    15:10||Season 1, Ep. 58
    Sykdommen piscirickettsiose har vært et økende problem hos oppdrettslaks i Skottland og Irland. Utbrudd på flere norske anlegg i 2024 fikk varsellampene til å blinke også her. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme. Et nytt prosjekt skal skaffe mer kunnskap om sykdommen. Sykdommen er ikke ny i Norge, men før utbruddet i fjor har den vært nesten fraværende siden 2002.I Norge brukes det knapt antibiotika i oppdrett, mens det i Chile brukes store mengder, og rundt 85 prosent av dette brukes mot piscirickettsiose. Derfor må vi i Norge være på vakt.Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår i studio er seniorforsker ved Veterinærinstituttet, Duncan Colquhoun. Han leder et nytt prosjekt om bakteriesykdommen Piscirickettsiose, som rammer laks i Norge, Skottland, Irland og Chile. Prosjektet har fått navnet Piscirickettsiose i Nord-Atlanteren, eller i kortform «PisciNor». Det skal bidra til at oppdrettsnæringen får mer kunnskap, som kan brukes for å hindre smittespredning. 
  • 57. Hvordan sikrer vi trygt vann i en kompleks akvakulturnæring?

    20:26||Season 1, Ep. 57
    Tilstrekkelig vannbehandling er et veldig viktig biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av smittestoffer i akvakulturen. Men hvordan sikrer vi trygt vann i en stadig mer kompleks akvakulturnæring?Dagens vannbehandlingsregler stammer fra 1990-tallet, og mye har skjedd i næringen siden den gang. Nye produksjonsformer, høyere biosikkerhetskrav og økende sykdomspress gjør at gamle rutiner ikke alltid strekker til.I denne episoden av VETpodden utforsker vi behovet for bedre kontroll av vannbehandling, knyttet til utarbeiding av en ny Norsk Standard for desinfeksjon av vann i akvakultur og gjennom forskningsprosjektet WaterSafe, som Veterinærinstituttet leder. Prosjektet skal blant annet kartlegge hvordan endringer i driftsformer påvirker tiltak, rutiner og biosikkerhet i laksenæringen.Med oss har vi forskerne Sonal Patel, Hilde Sindre og Irene Roalkvam fra Veterinærinstituttet, alle sentrale i arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle nye løsninger for vannbehandling i akvakultur.
  • 56. Overvåker vi helsen til ville dyr godt nok – og hvorfor er det egentlig så viktig?

    18:31||Season 1, Ep. 56
    I denne episoden får du høre hvorfor kunnskap om helsen til ville dyr er helt avgjørende – ikke bare for dyrene selv, men også for miljøet og oss mennesker. Villdyrenes helse er som et speil av miljøets tilstand og kan avsløre hvordan våre valg og aktiviteter påvirker både natur og dyreliv. Samtidig kan sykdommer hos ville dyr spre seg til husdyr eller mennesker, med alvorlige konsekvenser.Vi tar deg med inn i en verden der overvåkning og tidlig beredskap er nøkkelen til å stoppe nye helsetrusler før de sprer seg. Du får også høre om kunnskapshullene i dagens overvåkning – blant annet når det gjelder sjøpattedyr – og hva vi risikerer når vi mangler denne innsikten.Gjester i studio er vilthelseansvarlig, Bjørnar Ytrehus og vilthelseforsker Ingebjørg Helena Nymo, begge fra Veterinærinstituttet og seksjonssjef for vilt og utmarksressurser i Landbruksdirektoratet, Lars Bendik Austmo. Programleder er kommunikasjonsrådgiver ved Veterinærinstituttet, Mari Press.