VETpodden

I denne episoden av VETpodden har vi besøk av Ingunn Sommerset som nylig ble ny konstituert avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet. Hun begynte i Veterinærinstituttet i 2019 og kommer fra stillingen som leder for seksjon for akvatisk biosikkerhet, og har også vært redaktør for Fiskehelserapporten i flere år.Det var helt tilfeldig at hun begynte å jobbe med fisk. Hun hadde ikke planlagt for det, selv om hun kom fra et område ved Sunnmørskysten der fiskeoppdrett og villfiskfangst var ganske vanlig. Det var i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid, bl.a. i forbindelse med kveiteoppdrett, at hun ble helt fiskefrelst og har holdt på med det i snart 30 år.I podcasten deler Ingunn sine tanker om situasjonen i oppdrettsnæringen nå og forteller litt om hvordan holdningene til fiskehelse og velferd har endret seg de siste årene.

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var situasjonen i oppdrettsnæringen. Norge er verdensledende på oppdrettslaks, men næringen står overfor store utfordringer for å bli mer bærekraftig. Dødelighetstallene slik de er i dag er uholdbare og videre vekst må skje på en annen måte for en bærekraftig fremtid. Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Det er rødt lys langs kysten i Vestland, med høyest dødelighet, mest sykdom og mest lus. Men er det mulig for havbruksnæringen i regionen å oppnå grønn status og da hvordan?Forskning, forvaltning og næring har sammen lagt grunnlaget for den såkalte miljøfleksordningen for opprettnæringen som er lovet lagt frem i 2024. Stortinget har bedt regjeringen om å utforme en ordningen for å bedre situasjonen i næringen. Med innføring av mer null- eller lavutslippsteknologi mht lakselus, vil helse og velferd for både oppdrettslaks og villfisk bedre seg. Men hva betyr det egentlig og hva skal ordningen inneholde og føre til?Gjestene våre i denne eposiden er Ketil Skår, oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet, Geir Lasse Taranger, avdelingsdirektør ved Havforskningsinstituttet og Ragnar Tveterår, professor ved Universitet i Stavanger.

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var spredning av fremmede fiskearter – en potensiell miljøkatastrofe, men ukjent for de fleste.Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge flere milliarder hvert år. De utgjør en betydelig trussel mot biologisk mangfold og kan også påvirke menneskelig helse og økonomiske aktiviteter negativt. Det er et globalt mål å stoppe fremmede arter fra å spre seg i natur hvor arten ikke hører naturlig hjemme. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å stoppe fremmede arter. Men hva er en fremmed art og hva vet nordmenn om hvilke arter som ikke er tilhørende i Norge, og konsekvensene det kan ha?Og hva er status for spredning av fremmede fiskearter og hvilke risikoer dette medfører?. Hva er mulig å gjøre av tiltak? Gjestene våre i denne eposiden er Asle Moen, seksjonsleder ved Veterinærinstituttet, Bjarte Rambjør Heide, administrerende direktør i Artsdatabanken og Julie Paus-Knudsen, biolog i Sabima, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge.

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret. Sykdommen er meldepliktig som betyr at forekomst eller mistanke om sykdommen skal straks meldes til Mattilsynet.BKD har i løpet av det siste året blitt påvist i et omfang som ikke er observert siden 1990-tallet. Det er ingen offentlig overvåking av bakterien i Norge.Gjesten vår i denne episoden av VETpodden er fiskehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet Torfinn Moldal. Han forteller litt om hva årsaken er til BKD, hvorfor sykdommen er så alvorlig og hvordan smitte kan ha blitt introdusert til de infiserte lokalitetene. Moldal forteller også litt om hvordan Veterinærinstituttet jobber i forbindelse med sykdomsoppklaring av BKD.

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. Bildene har hun tatt i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved instituttet. Jannicke tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvitenskapelig formidling og som kunst, og de gir unike glimt fra en skjult verden, hvor man kan se stort på det bitte små. Jannicke har vunnet flere fotopriser for bildene hun tar, og vært med på utstillinger både i Norge og utland. De viser utrolige detaljer av insektene og andre småkryp, som gir oss en ny forståelse av hvor sammensatte og viktige de bitte små dyrene er. Jannicke har gitt ut bøkene «Tett på insekter og småkryp» og «Tett på livet i vann». Den første boken fikk Kulturdepartementets fagbokpris for barn og unge.og for den sistnevnte ble hun nominert til den prestisjefylte Brageprisen i 2023.Jannicke Wik-Nielsen er gjest i denne episoden av VETpodden.

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula tilbringes i senga eller på toalettet?I denne podcasten hører du to av våre fremste forskere og eksperter om mattrygghet i Jula, bakteriolog Gro Skøien Johannessen og toksikolog Gunnar Sundstøl Eriksen gi oss noen enkle råd om hva vi kan gjør for å unngå å bli syk av julematen. 

Infeksjoner med Pasteurella-bakterien har blitt et betydelig problem i norske oppdrettsanlegg de siste årene. Forskere på Veterinærinstituttet prøver å finne ut årsaken eller årsakene til dette. Mye tyder på at den egentlig ikke sprer seg så lett, men hvorfor har den da likevel gitt så mye sykdom?Veterinærinstituttet leder et prosjekt, finansiert av FHF, som skal gi mer kunnskap om bakterien og bekjempelsen av den. Prosjektet har som mål å etablere smittemodeller for testing av fremtidig vaksiner og dokumentere Pasteurella sitt biofysiske egenskaper, effekt av relevante biosikkerhetstiltak, bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings- og infeksjonsdynamikk.Dette er tema i denne episoden av VETpodden og gjesten vår er forsker ved Veterinærinstituttet Duncan Colquhoun. Han kommer selv fra Skottland, hvor Pasteurella har vært historisk et større problem enn i Norge. 

Afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden. Påvisningen krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige smittsomme svinesykdommen. Utviklingen og spredningen av afrikansk svinepest i Europa de siste 10 årene viser at det dessverre ser ikke ut til at sykdommen har en kortsiktig ende.Dette er en situasjon som vi i Norge må være beredt på å leve med over lang tid, og som er en konstant dyrehelsetrussel for villsvin og tamsvin også i Norge.Men hva er afrikansk svinepest og hvor kommer viruset fra? Og hvorfor frykter man denne sykdommen og hva kan konsekvensene av det være? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Carl Andreas Grøntvedt svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.