Latest episode

  • 462. #462 - Selvpåført smerte som medisin

    01:11:23
    Noen spiser chili av den typen som nesten brenner opp munnhulen og svelget. Noen kaster seg ut i iskaldt vann om vinteren og noen løper maraton med blodsmak i munn.Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være.

More episodes

View all episodes

  • Pluss 80 - Jeg har rett til å eksistere

    49:57
    Det er vanlig å definere selvfølelse ved å sette det opp imot selvtillit som en kontrast. – Selvfølelse handler da om å oppleve seg selv som verdifull, helt uavhengig av prestasjoner. Selvtillit er å ha tillit til at man er flink til noe på et bestemt område. Man kan ha selvtillit på et område og ikke et annet. Dette er nok den vanligste måten å tenke på rundt disse begrepene. Men det er sannsynlig dette skillet ikke er så skarpt. Det er sannsynlig at disse begrepene er uløselig forbundet og delvis overlappende. – Det kan selvfølgelig være nyttig å tenke at det går an å ha god selvfølelse uten at du må være flink til noe. Samtidig mener jeg at mestring, det å bidra og kjenne at man får til noe er en helt sentral del av den følelsen vi har av oss selv. Det blir feil å si at dette er to helt forskjellige ting. Jeg vil heller si at det vi kaller selvtillit er en viktig del av selvfølelsen.Et mer funksjonelt selvfølelses-begrep peker på hele den subjektive opplevelsen vi har av oss selv. Det handler om hvorvidt det er mulig for oss å delta her i verden med blikket vendt utover. Er du et menneske som våger å tre fram – i møte med andre, i møte med oppgaver? Våger du å forfølge det du er interessert i? Våger du å være deg selv? Har du rett til å eksistere, og klarer du å si den setningen høyt uten et subtilt ubehag: Jeg har rett til å eksistere? Svaret på denne typen spørsmål er nok tett knyttet til vår selvfølelse.I dagens episode skal jeg altså tilbake til selvfølelsen. Jeg skal dekonstruere begrepet og identifisere seks ulike aspekter ved god selvfølelse. Velkommen skal du være!
  • 461. #461 - Monkey Mind

    01:10:56
    Når vi ikke bruker hodet, men lar hjernen gå på tomgang, vil den ofte havne i et rastløst spor hvor den slurer rundt på tilfeldige bekymringer.Etter å ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv på stressutløsere, hjernens evne til å regulere følelser forbedres og kroppen frigjør mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon på medfølelse resulterer i høyere nivåer av empati, noe som gjør det mulig å bedre forstå andres lidelser. I tillegg øker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for å hjelpe mennesker i nød.Etter hvert som konsentrasjonsnivået øker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til å bli fanget opp i sine egne liv. Når vi fanges av tanker, følelser og bekymringer, blir vi også i langt større grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike påstander om mental disiplinerende teknikker. Det viser seg at hvileløs tankevandring, altså det hjernen gjør av seg selv når vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vårt mentale liv. Når hjernen slurer på tomgang, går den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjør at det å ikke tenke på noe, ofte blir til en rastløs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen øker stressnivået vårt. Man sier til barn at det er viktig å kjede seg, men kanskje man skal legge til at når man kjeder seg, bør man samtidig ta litt kontroll på egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastløs dagdriver hvor to timer på sofaen gjør at vi skader selvfølelsen vår samtidig som vi kjenner på høy grad av stress. Hva skjer i hjernen når vi mediterer? Hva er fordelene ved å gjenvinne kontroll på eget indre liv, og hva vil det si å gå rundt med et rastløst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spørsmål i dagens episode av SinnSyn.  
  • 460. #460 - SoMe

    01:26:50
    Jeg har snakket med journalist i Fædrelandsvennen Babak Siami om bruken av Sosiale medier. Hva gjør det med vår mentale helse? Hva gjør det rent fysisk med hjernen? Påvirker det vår fysiske helse på noen måter? Generelt sett kan man si at svaret er et entydig «JA» på disse spørsmålene, og i dagens episode skal vi se på hvordan disse sosiale appene innvirker på livet vårt.Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understøttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for å slette dine kontoer på sosiale medier. Mye av bekymringen min er også knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener å se en tendens til at mennesker sliter i stadig større grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefølelse på at det foreligger en link her som er viktig å ta på alvor.
  • Pluss 79 - Motivasjon og vekst

    01:04:40
    Mye av det jeg skriver og tenker rundt handler om selvfølelse og mulighetene for å leve et meningsfullt liv. I dagens episode skal jeg basere meg en del på Abraham Maslow.Du har sikkert selv sett eller hørt om Maslows behovspyramide. I utgangspunktet hadde pyramiden fire nivåer, men har siden blitt utvidet til følgende fem:Behov for vekst og selvaktualisering, som å realisere sitt fulle potensial og videreutvikle sine evner (øverst).Behov for selvaktelse, som respekt og tillit.Sosiale behov, som venner, familie og sosial tilhørighet.Trygghetsbehov, som husly, stabilitet og trygghet.Kroppslige behov, som sult, tørst og sex (nederst).– Det som er interessant, er at dette er en humanistisk motivasjonsteori som forsøker å svare på hva det er vi mennesker streber mot eller søker etter.Det er verdt å merke seg at Maslow ikke selv presenterte teorien sin som en pyramide. Likevel har argumentene hans populært blitt fremstilt på denne måten.Maslow var opptatt av hvordan mennesker kunne vokse og utvikle seg på en positiv måte. Noe som nødvendigvis står i kontrast til det motsatte, og det motsatte av selvutvikling var nevroser i følge Maslow. Hva gjør folk nevrotiske? I følge Maslow handler det om deprivasjon, altså en oppvekst preget av en eller flere mangler. Det er klart at alle mennesker har behov. Når de for eksempel blir fratatt ting som vann, kalsium eller vitamin C, blir folk syke. Men deres behov stopper ikke der; de inkluderer også ting som sikkerhet, en følelse av tilhørighet, kjærlighet, respekt og prestisje. Når disse behovene ikke blir oppfylt, blir folk ikke fysisk syke, men nevrotiske.Denne typen påstander har støtte i mye psykologisk forskning. En av Maslows studier sammenlignet familiebakgrunnen til nevrotiske og friske mennesker. Kanskje ikke overraskende har folk som er friske senere i livet en tendens til ikke å ha blitt fratatt sine grunnleggende psykologiske behov tidlig. Maslow kalte disse grunnleggende behovene for mangelbehov – og når de forblir utilfredsstilte, er vekst umulig.De fire nederste trinnene i dette såkalte behovs-hierarkiet kalte han mangelbehov – altså at vi mangler noe vi trenger, enten det er mat, et trygt hjem, et sosialt nettverk eller selvtillit. Dette er behov som i ulik grad sikrer at vi overlever.Når mangelbehovene er møtt, kommer vi til vekstbehov – vi ønsker å utforske, lære og vokse som mennesker, til vi blir selvaktualiserte.Og Maslow mente det er en rekke fellestrekk mellom de av oss som faktisk oppnår selvaktualisering.De har høy toleranse for usikkerhet, de er spontane i tanker og handlinger, de aksepterer seg selv og andre slik som de er, de er kreative og de har dype, følelsesmessige relasjoner til andre.På 1970-tallet utvidet Maslow behovspyramiden ytterligere, til å også inkludere kognitive og estetiske behov over behovet for selvaktelse, og øverst inkluderte han en kategori som omfatter en slags transcendent motivasjon. Det blir altså tema i dagens episode av SinnSyn, og velkommen skal du være!
  • 459. #459 - Introvert psykopat

    01:04:22
    I dag skal jeg reflektere over et ganske bestemt poeng: Mange av oss er tilbøyelige til å snakke oss selv ned, kritisere oss selv for små feiltrinn og tidvis mobbe, sjikanere og trakassere oss selv dersom vi gjør noe uomtenksomt, flaut eller sleivete. Vi behandler oss selv på måter vi ikke ville behandlet andre på. Hvorfor er det slik, og hva fører det til? Det er dagens spørsmål.Jeg kan med en gang si at motgiften mot ubønnhørlig selvkritikk er selvmedfølelse. Hvis du synes det høres litt kleint ut, så er du sannsynligvis blant dem som kritiserer deg selv ganske mye og holder deg selv til høye standarder. I så fall er det enda viktigere at du følger med i dagens episode. Det kan være krevende å øve opp sin selvmedfølelse når du er vant til å piske deg selv i gang. Kanskje vil du ikke bruke tid på noe som vekker assosiasjoner til selvhjelpslitteratur. Men det lønner seg. Psykolog Kristin Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp sin selvmedfølelse. Overordnet ser man en sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. MacBeth og Gumley (2012) gjennomførte en metaanalyse av 20 studier, der de undersøkte sammenhengen mellom selvmedfølelse og psykopatologi. De fant da støtte for at selvmedfølelse beskytter mot angst og depresjon. Neff (2003) har funnet at dette gjelder selv når man kontrollerer for selvkritikk som variabel. Ifølge Gilbert (Gilbert & Irons, 2005) kan dette forklares fysiologisk ved at selvmedfølelse deaktiverer det han omtaler som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære. Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner – ikke fordi de skyver negative følelser vekk, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang. Det er ikke slik at selvkritikk virker motiverende. Når en erkjenner egen sårbarhet og er komfortabel med den, blir ikke fallhøyden like stor. Med lavere fallhøyde trenger en heller ikke å gi opp i frykt for å feile. At grad av selvmedfølelse knyttes til grad av motivasjon, kan også bidra til å forklare at selvmedfølelse knyttes til (lavere risiko for) depresjon.Når vi ikke har konkrete farer å kjempe imot, skaper vi våre egne. Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?
  • 458. #458 - Narsissisten & Empatikeren

    01:21:44
    Noen forstå andres følelser, men utnytter det til egen fordel. Andre er overdrevent empatiske og har en tendens til å overta andres smerte. Begge deler er problematikk knyttet til empati og medfølelse. Emosjonelt intelligente mennesker er forståelsesfulle og lite dømmende. Det er i utgangspunktet positivt, men det kan også føre til at de overser feil og mangler hos andre – noe narsissisten gledelig benytter seg av.I dagens episode skal jeg snakke om medfølelse og empati, men samtidig skal vi se litt på det motsatte, nemlig mangel på empati og innlevelse. Noen mennesker forstår andres følelser, men de føler dem ikke selv. Hvis man kobler dette med en litt tvilsom moral, får man mennesker som er villig til å spille et spill med andres følelser for å oppnå egne fordeler. Det er det vi kaller en narsissist. På andre siden finner vi det noen kaller en empatiker. Det er mennesker som har mye empati, som lar andres følelser oversvømme dem, men som ikke helt klarer å sette adekvate grenser. De mangler filter og har en tendens til å overta andres følelser. Når de skal fungere som hjelpere, klarer de ikke å holde "passe avstand", men opplever snarere å bli "smittet" av andres smerte. De kan se ut som gode hjelpere, men de blir utbrent i løpet av kort tid. Det er i grenseoppgangen mellom narsissisme og overdreven empati vi skal bevege oss i dagens episode.