Share

cover art for Storørret, motorferdsel og urørt natur med Lars H. Krempig

Podkasten Villmarksliv

Storørret, motorferdsel og urørt natur med Lars H. Krempig

Season 2024, Ep. 25
•
Lars H. Krempig – mitt friluftsliv

En fiskeinteressert far, en mor som var ivrig på å gå fjellturer og egen interesse for naturfoto, førte Lars H. Krempig til Alta. Det har kastet av seg i form av en friluftsinteressert familie, flere TV-serier, bøker og ikke minst mange reportasjer i bladet Villmarksliv.

Lars Haukanes Krempig og familien er velkjente for Villmarkslivs lesere. Bladet Villmarksliv må også ta noen av skylden for at Lars H. Krempig havnet i Alta.

– Jeg skulle egentlig studere geografi i Sogndal, men så var jeg jo opptatt av naturfoto og deltok i Fotojakta, nå NM i Naturfoto, som Villmarksliv arrangerte. Det var stas med disse merkene man fikk til å ha på jakka. I tillegg var jeg opptatt av bjørn. Erlend Haarberg, som var ett av mine forbilder på naturfoto, hadde vært grensejeger i militæret og sett bjørn og fått bilder av bjørn. Jeg hadde lyst til å gjøre det samme. Utfordringen var at jeg var litt astmatisk som barn og ung, og måtte være ærlig på sesjon. Da sa befalet som intervjuet meg: Å ja, du er en sånn astmatiker. De sender vi til havs, forteller Lars H. Krempig til Podkasten Villmarksliv.

Her kan du lytte til episoden med Lars H. Krempig:Valgte naturfoto

Nå ble det ikke bjørn i Pasvik, marinen eller Sogndal på Lars H. Krempig, men via bekjente fikk han høre om en folkehøyskole i Alta med en egen naturfotolinje. Med en far som elsket å fiske, særlig ål, og en mor som dro med familien på Hardangervidda, så var ikke Alta og Finnmark et dumt valg for en foto- og friluftsinteressert ungdom. I dag jobber Lars selv på Alta folkehøyskole og sørger for å dele interessen og kunnskapen om natur og friluftsliv med stadig nye generasjoner ungdommer.

Kritisk til motorferdsel

Motorferdsel i utmark er det delte meninger om. Lars H. Krempig har vært på «laget» som har vært kritisk til omfanget av motorferdsel i utmark, spesielt de som kun gjør det som en ren fritidssyssel.

– Vi har alvorlig mange kilometer med barmarksløyper, men fortsatt er det for lite, sier Krempig som understreker at han ikke kritiserer de som driver næring. Han etterlyser politikere som i større grad kunne lansert Finnmark som fylket for de som er interessert i friluftsliv; kom til oss – her er det mye urørt natur, sier Lars, som mener at vi mennesker også må finne glede i å bruke kroppen og bli svett.

Og for alle som vil bruke kroppen og gå, så kommer også Lars med flere turtips til deg som har Finnmark på turplanen for sommeren.

Hør også: Urkvinner, steinalderdiett, viltkjøtt og jakt med Eirik Garnås

Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.

Les mer:


Du støtter oss ved å abonnere på Villmarksliv, Jakt eller Alt om Fiske.

More episodes

View all episodes

  • 6. Sikkert isfiske

    22:39||Season 2026, Ep. 6
    Dags hemmelige knep for å å få fisk på isenI denne episoden av Villmarkspodden deler Dag Kjelsaas sine beste knep for å få mest mulig fisk på isen. Med erfaring fra både konkurranser og mange år som aktiv sportsfisker, forteller han om hvordan riktig utstyr, små detaljer og gode forberedelser kan gjøre stor forskjell. Vi snakker om isbor, pilkestikker, føletupper, pimpel, mormyshka og hjemmelagde lyspropper – og hvordan du bruker dem riktig. Du får også høre om bevegelse, tempo, lokalkunnskap og mental innstilling, og hvorfor konsentrasjon og raske forflytninger ofte skiller de beste fra resten. En episode full av praktiske råd for alle som vil bli mer effektiv på isfiske.

  • 5. Ørretfiske om vinteren

    18:17||Season 2026, Ep. 5
    Jakten på vinter-ørretenI denne episoden av Villmarkspodden tar vi for oss ørretfiske om vinteren – en årstid noen forbinder med fiskepause, men som kan by på store opplevelser. Vi snakker om isfiske, flue- og markfiske på milde dager, og hvordan ørreten oppfører seg i kaldt vann.Du får høre hvorfor fisken spiser mindre om vinteren, hvilke agn og redskaper som fungerer best, og hvordan små bevegelser kan være nøkkelen til napp. Vi deler også erfaringer med balansepilk, mormyshka og ståsnøre, og peker på gode områder for vinterfiske – fra lokale vann til Mjøsa og nordnorske perler. Til slutt handler det om hvordan du øker sjansen for å lykkes, selv når kulda biter.

  • 4. NM i Naturfoto 2026 - 50 år

    30:44||Season 2026, Ep. 4
    50 år med NM i Naturfoto I denne episoden av Villmarkspodden markerer vi 50 år med NM i Naturfoto. Sammen med Dag Kjelsaas og jurymedlem Henrik Strømstad ser vi tilbake på konkurransens historie – fra røykfylte juryrom og diasbilder til dagens digitale bedømming. Vi snakker om hva som egentlig gjør et naturfoto godt, hvordan originalitet vurderes, og hvilke trender som har preget konkurransen gjennom årene. Du får også høre om jubileumspremien, fotosafari i Afrika, og hva som skal til for å imponere juryen i dag. Til slutt får du tips om hvordan du selv kan delta – og hvorfor ett blinkskudd fortsatt kan være nok.

  • 3. Elgjakt med hund

    20:45||Season 2026, Ep. 3
    Hvordan foregår egentlig en vellykket elgjakt med løshund?I denne episoden av Villmarkspodden får Mats Ulshagen og Dag Kjelsaas besøk av erfarne elghundjeger Helge Johansen, og sammen går de grundig gjennom jaktformen som for mange er selve essensen av høstjakta. Det snakkes om elghundraser, søk og los, bruk av GPS-peiler, hvordan man nærmer seg losen uten å skremme elgen, og hvilke hensyn som må tas for sikkerhet – både for jeger og hund. Episoden byr også på praktiske råd til førstegangseiere av elghund, utstyr som faktisk betyr noe, og historier fra et langt liv med hund i skogen.

  • 2. Hva skal egentlig til for å skyte godt på jakt?

    27:07||Season 2026, Ep. 2
    Hva skal egentlig til for å skyte godt på jakt?I denne episoden av Villmarkspodden får Mats Ulshagen og Dag Kjelsaas besøk av Helge Johansen – mangeårig storviltjeger og merittert konkurranseskytter i Det frivillige Skyttervesen. Samtalen dreier seg om hva som faktisk gjør deg til en tryggere og mer presis jeger med rifle: valg av kaliber og kikkertsikte, hvor mye – og hvordan – du bør trene før jakta, samt de vanligste feilene som fører til dårlige skudd. Det blir også snakk om avtrekksteknikk, skytestillinger, bruk av støtte i terrenget, avstandsbedømming og hvor grensen bør gå for forsvarlige skuddhold. En episode full av konkrete råd for både ferske og erfarne jegere som vil skyte bedre når det gjelder. 

  • 1. Friluftsliv for gamle gubber

    23:18||Season 2026, Ep. 1
    Tips og råd for et aktivt friluftsliv for gamle gubberHva skal til for å holde seg aktiv i naturen når kroppen ikke lenger tåler like mye som før? I en ny episode av Villmarkspodden diskuterer lege og friluftsmann Øyvind S. Bruland hvordan eldre turgåere og jegere kan fortsette å bruke naturen – på en trygg og realistisk måte.Aktivt friluftsliv etter 70: Muligheter og begrensningerHvor hardt kan man egentlig presse kroppen når man har passert 70? Mats Ulshagen og Dag Kjelsaas inviterer Øyvind Bruland, professor emeritus og erfaren friluftsmann, til en samtale om hva som skjer med fysikken når årene går. Bruland peker på typiske utfordringer som slitne knær, redusert balanse og tyngre belastning fra sekk og utstyr. Han forklarer hvordan enkle justeringer – som lettere oppakning, bruk av vandrestaver og mer bevisst turplanlegging – kan gjøre stor forskjell for sikkerheten.Samtalen tar også for seg jakt i krevende terreng, og hvordan jaktlag kan tilpasse roller og oppgaver slik at også de eldste deltakerne kan være med uten å utsette seg for unødvendig risiko. Bruland understreker at erfaring ofte veier opp for fysisk svekkelse, så lenge man kjenner sine egne grenser.Når bør man trappe ned – og hvordan gjør man det riktig?Et av de mest følsomme temaene i episoden er spørsmålet om når det kan være på tide å legge fra seg geværet. Syn, reaksjonsevne og skyteferdigheter endrer seg med alderen, og Bruland mener det er viktig å ta en ærlig vurdering av egen kapasitet. Samtidig understreker han at det ikke betyr at man må gi slipp på jaktmiljøet eller fellesskapet som følger med.Episoden løfter også frem hvordan man kan fortsette å være en aktiv del av jaktlaget eller turgruppa gjennom andre oppgaver – som planlegging, postering, matlaging eller rett og slett det sosiale. Målet er ikke å holde fast ved alt man gjorde som yngre, men å finne måter å forbli en del av villmarkslivet på, tilpasset den kroppen man har i dag.

  • Førstehjelp på tur: Kutt, beinbrudd og forfrysning

    34:14||Season 2025
    Nå uhellet er ute - førstehjelpå på turNår uhellet først er ute langt fra vei og folk, er det de små grepene som kan gjøre den store forskjellen.I en ny episode av podkasten Villmarksliv deler lege og friluftsentusiast Øyvind S. Bruland – medforfatter av boka Førstehjelp på tur sammen med Lena Fauske – sine beste råd for hvordan du håndterer alt fra småkutt til alvorlige frostskader når du befinner deg i villmarka.Førstehjelp på tur: Hva gjør du når skaden skjer?Hvor farlig er egentlig et lite kutt på tur, og når bør du ta det på alvor? I episoden forklarer Bruland hvorfor et tilsynelatende uskyldig sår kan bli et problem når du er langt fra hjelp, og hvordan du med enkle midler – som sports-tape eller enkeltmannspakke kan få kontroll på situasjonen. Bruland er ogsså inneom sying av sår, men har klare advarsler mot rådet mange gir om å bruke vanlig superlim for å "lime sammen" skader. Samtalen tar også for seg krevende scenarioer som når fiskekroker som sitter fast i fingeren, fall i iskaldt vann, og når det faktisk kan være nyttig å ha med et lite sutursett i sekken. Bruland deler praktiske vurderinger og konkrete teknikker som gjør deg bedre rustet til å ta gode beslutninger når du står midt i det.Frostskader og nedkjøling: Slik gir du riktig hjelp i villmarkaForfrysning og nedkjøling er blant de mest undervurderte risikoene på tur. Hva gjør du når fingrene begynner å bli hvite, eller når en turkamerat begynner å vise tegn til nedkjøling? Bruland forklarer hvordan du kjenner igjen de tidlige symptomene, og hvorfor rask, men kontrollert oppvarming er avgjørende.Episoden gir også innsikt i hvordan du forebygger frostskader gjennom gode rutiner, riktig bekledning og bevissthet rundt vær og forhold. Ikke minst understreker Bruland hvor viktig det er å planlegge turen etter egne ferdigheter og forholdene du møter – «ferd etter evne» er fortsatt det mest effektive førstehjelpstiltaket du har.Få også med deg disse episodene som handler om snøskred.

  • 21. Jakt på vintersnø

    18:57||Season 2025, Ep. 21
    Herlig vinterjaktDag elsker å jakte på vinterføre. Finne ferske spor og finne dyra, uten at snøen knirker og dyra får ferden av det. Kamuflasjen må fungere uten å lage unødvendig lyd. Hvite klær hjelper, men ikke alltid, og de må være stille. Valg av ski eller truger avhenger av terreng og jaktform. For hjortevilt handler det som regel om sporsnøjakt, og å lese snøen er en kunst i seg selv: hvordan sporene ligger, hvordan snøen er brutt, og hvordan dyret har beveget seg. Når du først er på sporet, gjelder det å gå ovenfor og bruke terrenget smart. Dyra vet at de synes bedre om vinteren, og du ser ofte hvordan de legger seg nettopp med dette i bakhodet.Småviltjakta krever en annen form for tålmodighet. Revespor kan være forlokkende å følge, men Mikkel er slu og snøen avslører like gjerne jegeren som byttet. Haren krever ringing rundt området den bruker, mens mår lar seg finne ved å følge spor mot typiske hi- eller hvileplasser. Og rypa? På snøføre sitter den ofte i trærne og lyser nesten hvitere enn vinterbakgrunnen. Vinterjakt er krevende – men når alt klaffer, er belønningen en av friluftslivets mest intense opplevelser.

  • 20. Kle deg for vinteren

    19:31||Season 2025, Ep. 20
    Klær og sko til vinterturenEn god vintertur starter nederst, og valget av fottøy kan være forskjellen på komfort og katastrofe. Vinterstøvler skal helst være store nok til flere sokkelag og gi rom for å bevege tærne, samtidig som de må være gode å gå med. Skal du stå mye stille, kan du velge støvler med stivere såle og mindre fleksibilitet. Uttagbar filtsåle gjør tørking enklere, og på ski handler det om varme støvler, trekk utenpå og gjerne et par utrangerte ullsokker som ekstra beskyttelse. Ull dominerer – tynne sokker innerst, et ekstra par i sekken og vissheten om at selv fuktig ull varmer.Lag på lag-prinsippet gjelder over hele kroppen. Ull innerst, kunstfiber om du skal være i konstant bevegelse, deretter et godt mellomlag og til slutt en solid skalljakke og -bukse. På hodet fungerer ullue så lenge vinden ikke river for mye, mens hendene best beskyttes med en kombinasjon av vanter, votter og pulsvanter etter forholdene. Vinterbekledning skal framfor alt være varm – men den må også være behagelig nok til at du faktisk kan bevege deg og holde turen i gang.