Podkasten Villmarksliv

Hva er forskjellen på de ulike sluktypene - og hvordan kaster man langt?Redaksjonssjef Mats Ulshagen opplever ofte at andre får kastet sluken mye lenger ut på vannet enn han, og Dag Kjelsaas forteller litt om kastteknikk, snøre og ulike sluker.Mats forteller at han slipper ut sluken 30 – 40 cm fra tuppen, og kaster sluken ut så langt han klarer, men kommer til bokstavelig talt til kort i forhold til mange av dem som står omkring ham.Sene og kastteknikk– Bytt ut senen i monofilament, med en i multifilament. Flettede tråder som gjør linen tynnere og gir mindre motstand i lufta.Ulempen med denne er at den ikke er usynlig i vannet, og kan slites litt fortere mot steiner og kvister, men det kan man for eksempel løse med en fortom.Det er også en del å hente på kasteteknikk, ikke bruk hele kroppen, men la armene gjøre jobben.SlukerNår det kommer til sluker er det mange valg, fra skjesluker i alle former og farger, til wobblere, devonsluker, vibesluker og sildesluker.– Det kommer imidlertid nye ting, og jeg har i det siste testet noen metallsluker som minner om wobblere, men uten styreskje — de beveger seg litt uforutsigbart, og det kan trigge fisken, forteller Dag.

Vi minnes Knut BrevikEtter nesten et års fravær er Podkasten Villmarksliv tilbake igjen, og Dag Kjelsaas mimrer over hvordan det var å dra på jakt med nylig avdøde Knut Brevik, redaktør i Villmarksliv. Vi får noen gjenhør med den utrolig dyktige formidleren, og humørsprederen, gjennom tidligere klipp, og Dag forteller litt om hvordan det blir å dra på gamle jaktmarker uten sin mangeårige venn og jaktkamerat.Tunge løftTil tross for at de to har tilbragt utallige dager og netter sammen, i fjellskoger og på post, har de aldri egentlig kranglet. Dag forteller heller om en felles forståelse for jakten, og for hvordan man skal ta i bruk naturen, og han forteller om mange tunge løft.– Vi jaktet ofte i ulendt og bratt terreng, der det ikke var mulig å bruke elgmaskin eller ATV. Så det ble noen turer opp og ned når elg på 200 kilo skulle fraktes. Jeg må nok innrømme at Knut som var en del yngre tok litt tyngre løft enn meg, forteller Dag.Første jakt uten KnutI høst blir det første jakta uten Knut..– Det kommer jo til å bli litt rart, medgir han.Han håper imidlertid til å få med en av døtrene til Knut på en tur, slik at han får mulighet til å jakte med en Brevik enda en gang.

Mormyshka - tips og triks med Dag KjelsaasHØR OGSÅ: Slik fisker du med mark - markfiske med Dag KjelsaasStøtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 

Fra James Bay til Nome – med Steffen SkjøttelvikMed Lars Monsen og Jens Kvernmo som forbilder, har Steffen Skjøttelvik lagt ut på en reise som skal ta han fra James Bay i Canada til Nome i Alaska.Turen fra James Bay i Canada til Nome i Alaska er egentlig en «reserveløsning» for Steffen Skjøttelvik (28) fra Hurum. Planen var egentlig å gå fra nord i Norge via Russland og Sibir og over Beringstredet til Alaska. Russlands innovasjon i Ukraina satte en effektiv stopper for de planene.Hør hvordan det har gått så langt med Steffen Skjøttelvik i Canada:SpotifyPodkaster for iPhoneLærer av urbefolkningenEtter turstart i James Bay i fjor høst, har Steffen i vinter oppholdt seg i landsbyen Peawanuk. Der har han fått bo og jakte med urbefolkningen. Landsbyen er liten og har ikke vinterveier. Deler av året har han bodd på en øy i elva som renner forbi. Der har både han og hundene hatt et fritt liv.– Hundene har lært seg å finne mat på egen hånd. De har funnet død, halvfrossen fisk og en og annen karibu. På øya har hundene kunnet løpe fritt uten at jeg har måtte bekymre meg for ulv, forteller Steffen.Dramatisk isbjørnmøteCanada har en stor stamme svartbjørn, men disse er ifølge Skjøttelvik ikke så farlige – som regel bare nysgjerrige – og de er enkle å skremme bort.Verre er det med isbjørn. Den kan være tallrik på Hudson Bay – og kan trekke så langt sør som til James Bay, helt sør i Hudsonbukta.– Isbjørnen har også begynt å trekke langt inn i landet uten at man helt vet hvorfor, forteller Steffen, som spekulerer i om mindre is og klimaendringer kan være en årsak.I denne episoden får du blant annet høre om et isbjørnbesøk i landsbyen. Etter et kort tur innom vårt podkaststudio nå i sommer, er Steffen igjen på plass i Peawanuk. Der skal han ut på en lengre tur nedover elva i påvente av at snøen og isen igjen legger seg og gjør det mulig å ta seg fram med hunder og slede videre vestover.Ønsker du å støtte Steffen, kan du gjøre det via hans Patreon side.HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturenLev livet villere!Følg oss gjerne på Facebook!Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 

Trygve Gotaas Fond: Arven fra Amerika som ble til norsk viltforskningTrygve Gotaas kom fra enkle kår i Brønnøysund, men endte opp som skipsreder i USA. Arven fra Trygve Gotaas og kona Betty Gotaas har i 50 år vært et viktig bidrag til norsk viltforskning.Trygve Gotaas (1890–1966) må ha vært en flink og foretaksom mann. Fra relativt enkle kår i Brønnøysund endte han opp som en vellykket skipsreder i USA. Veien gikk via hyre på et skip, til rollen som direktør i Banan-Matthiesen – det som nå heter Bama – før turen gikk til USA.Hør historien «Arven fra Amerika og Trygve Gotaas Fond» her:SpotifyPodkaster for iPhoneKrig og jobb i Nortraship9. april 1940 befant Trygve og Betty Gotaas seg om bord på et skip på vei til USA. Over natten ble livet til ekteparet Gotaas og tusenvis av andre nordmenn snudd på hodet. Trygve fikk jobb i Nortraship. Etter krigen fikk han lånt penger til å kjøpe sitt eget skip – og resten er historie.Ivrig jegerTrygve Gotaas var en ivrig jeger og var tidlig involvert i den tidlige viltforskningen i Norge. Blant annet med flytting av ryper og et forsøk på å importere koreanske fasaner. I 1960 forsøkte Gotaas å flytte hjem med en betydelig formue, men fordi myndighetene angivelig ville ta 80 prosent av formuen, etablerte ekteparet en trust. Trygve Gotaas døde i 1966 og etter konas Bettys død i 1972, ble midlene i fondet delt ut til de tilgodesette.Den 12 januar 1973 mottok lederen av Oslo Jeger- og fiskeforening et brev fra Chase Manhattan Trust Corporation Ltd. Med beskjed om at foreningen hadde mottatt 137 583 dollar i gave fra et fond etter tidligere medlem Trygve Gotaas.HØR OGSÅ: Han dro ut med 64 mann - kun tre kom levende hjemLev livet villere!Følg oss gjerne på Facebook!Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt! 

Spør Villmarkslivs eksperter - Villmarksrådet #44Villmarksrådet er Podkasten Villmarkslivs «ekspertspalte». Her svarer våre jakt, fiske og friluftseksperter på det meste. I Villmarksrådet svarer våre eksperter og redaksjonen på lesernes og lytternes spørsmål. Våre eksperterVillmarksrådet består av våre eksperter som John Arne Tungen, Arne T. Hamarsland, Tom Schandy, Andreas Næristorp og ikke minst Dag Kjelsaas. Har du spørsmål til disse, så send oss en epost.Takk for at du lytter!HØR OGSÅ: Urvinner, jakt viltkjøptt og steinalderdietten - med Eirik GarnåsLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!

Vinden - din beste venn og fiende når du er jegerSlik kan du bruke vinden til din fordel som jeger, fotojeger eller bare som observatør.Hvordan kan vi utnytte vinden til vår fordel? Enten vi jakter med våpen, kamera eller bare ønsker å se ville dyr, så kan vi utnytte vinden for å komme tetter på dyra.Dyra har en luktesans som er overlegen den menneskelige. Står vinden feil, så vil dyre få ferten av oss lenge før vi både ser og hører dem. Trolig er dette en egenskap dyra har måttet lære seg, fordi lukten av folk har vært koblet til frykt.Hør hele episoden om vind, jakt og dyras luktesans her:SpotifyPodkaster for iPhoneLukter på lang leiDag Kjelsaas lukter ikke spesielt vondt. Det kan vi skrive under på, men likevel har han opplevd at dyr har kunnet lukte han på svært lange avstander.– Jeg mener bestemt å ha sett at en reinflokk har reagert på meg, selv om de ikke har kunnet se meg. Avstanden kan ha vært over en kilometer, så luktesansen til dyra er det ikke noe å si på, forteller Dag.Hvordan fungerer dyrs luktesans?I denne episoden får du også høre mer om hvordan dyras luktesans fungerer og hva vi kan gjøre for å kamuflere vår egen lukt, slik at vi ikke støkker dyra.Bruker du vinden til din fordel, kan den være din venn – og motsatt din verste fiende om du ikke tar hensyn til den.HØR OGSÅ: Vær, vind og storviltets oppførsel - med Dag KjelsaasLev livet villere!Følg oss gjerne på Facebook!Støtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Få unikt innhold: Meld deg på vårt nyhetsbrev med innhold fra Villmarksliv, Alt om Fiske og Jakt!