Share

cover art for Termisk optikk – vår tids lyddemper! | Riflekikkert, håndkikkert, nattsikte

Podkasten Villmarksliv

Termisk optikk – vår tids lyddemper! | Riflekikkert, håndkikkert, nattsikte

Season 2023, Ep. 46
•
Tips til deg som skal kjøpe termisk optikk

Få har bedre kjennskap til termisk optikk enn Tore Harry Halvorsen og Ståle Skjevestad i Jakt & Friluft i Arendal. Årlig selger de hundrevis av enheter. Vi har snakket med dem om hva man som kjøper bør legge vekt på.

–Det er tre typer termisk optikk. Det er riflekikkerter, clip-on som du fester foran på kikkertsiktet ditt og håndkikkerter. Både som spottere med et rør, altså monokulære kikkerter og binokulære kikkerter med to rør. Og disse enhetene registrerer varme. Dermed kan du bruke dem både om dagen og natta.

Hør episoden termisk optikk her:Objektiv, sensor og skjerm

–Det mange ikke vet, er at du aldri kan se gjennom et termisk sikte. Du ser i den. For det er snarere et kamera enn et sikte. Og det kameraet samler varmeinformasjon og setter sammen til et bilde for deg. Et termisk sikte eller kikkert består av tre hoveddeler; et objektiv, en sensor og en skjerm som du ser bilder på. Disse delene er det ulik kvalitet på. Men vel så viktig som kvaliteten på den enkelte delen, er hvordan elementene fungerer sammen. Du kan med andre ord ha to termiske kikkerter med helt like tekniske verdier, som har himmelvid forskjell i ytelse.

–Prismessig spenner de termiske enhetene fra noen få tusenlapper og helt opp i 75 000,- for de dyreste. Bestselgeren koster 22 000,- og siden utviklingen har vært rivende, er denne innstegsmodellen vesentlig bedre enn de siktene folk betalte 75 000,- for tre år tilbake. Fordelen nå, er at de nye modellene kan du oppdatere selv på din kikkert.

–Hva ser du på bildet som enheten lager?

–Du kan se et storvilt på to kilometers avstand. Vi snakker om tre begreper; det er deteksjon – de ser at det er et vilt på la oss si to kilometer, så er det identifikasjon på en tredjedel av denne avstanden – du ser da at det eksempelvis er en hjort på 700 meters avstand og til sist mer spesifikt ser du om det er en kolle eller en bukk på en tredjedel av denne avstanden igjen – altså rundt 200 meters avstand. Termiske sikter er altså ikke noe for langholdskyting og i praksis snakker vi 100-150 meter maksimalt.

Innskyting av termisk kikkertsikte

Hva med innskyting av termisk kikkertsikte?

–Det å skyte inn en termisk riflekikkert er enkelt. Du bruker en varmepose du fester til ei skive på 100 meter, sørger for at siktet er grovinnstilt, og hvis du da skyter og får et hull 25 cm til venstre og 25 meter for høyt, går du inn og flytter siktekorset dit treffpunktet er. Du vil kunne skyte inn en termisk kikkert med ulike våpen, kalibre og kuler, og bytte mellom disse og få samme treffpunkt gang på gang. Du bare merker de ulike innstillingene i kikkerten.

HØR OGSÅ: Jakt, skyting og syn - hør mer om øyeoperasjon, kontaktlinser, briller og progressive glass

Les mer:


Du støtter oss ved å abonnere på Villmarksliv, Jakt eller Alt om Fiske.

More episodes

View all episodes

  • 6. Sikkert isfiske

    22:39||Season 2026, Ep. 6
    Dags hemmelige knep for å å få fisk på isenI denne episoden av Villmarkspodden deler Dag Kjelsaas sine beste knep for å få mest mulig fisk på isen. Med erfaring fra både konkurranser og mange år som aktiv sportsfisker, forteller han om hvordan riktig utstyr, små detaljer og gode forberedelser kan gjøre stor forskjell. Vi snakker om isbor, pilkestikker, føletupper, pimpel, mormyshka og hjemmelagde lyspropper – og hvordan du bruker dem riktig. Du får også høre om bevegelse, tempo, lokalkunnskap og mental innstilling, og hvorfor konsentrasjon og raske forflytninger ofte skiller de beste fra resten. En episode full av praktiske råd for alle som vil bli mer effektiv på isfiske.

  • 5. Ørretfiske om vinteren

    18:17||Season 2026, Ep. 5
    Jakten på vinter-ørretenI denne episoden av Villmarkspodden tar vi for oss ørretfiske om vinteren – en årstid noen forbinder med fiskepause, men som kan by på store opplevelser. Vi snakker om isfiske, flue- og markfiske på milde dager, og hvordan ørreten oppfører seg i kaldt vann.Du får høre hvorfor fisken spiser mindre om vinteren, hvilke agn og redskaper som fungerer best, og hvordan små bevegelser kan være nøkkelen til napp. Vi deler også erfaringer med balansepilk, mormyshka og ståsnøre, og peker på gode områder for vinterfiske – fra lokale vann til Mjøsa og nordnorske perler. Til slutt handler det om hvordan du øker sjansen for å lykkes, selv når kulda biter.

  • 4. NM i Naturfoto 2026 - 50 år

    30:44||Season 2026, Ep. 4
    50 år med NM i Naturfoto I denne episoden av Villmarkspodden markerer vi 50 år med NM i Naturfoto. Sammen med Dag Kjelsaas og jurymedlem Henrik Strømstad ser vi tilbake på konkurransens historie – fra røykfylte juryrom og diasbilder til dagens digitale bedømming. Vi snakker om hva som egentlig gjør et naturfoto godt, hvordan originalitet vurderes, og hvilke trender som har preget konkurransen gjennom årene. Du får også høre om jubileumspremien, fotosafari i Afrika, og hva som skal til for å imponere juryen i dag. Til slutt får du tips om hvordan du selv kan delta – og hvorfor ett blinkskudd fortsatt kan være nok.

  • 3. Elgjakt med hund

    20:45||Season 2026, Ep. 3
    Hvordan foregår egentlig en vellykket elgjakt med løshund?I denne episoden av Villmarkspodden får Mats Ulshagen og Dag Kjelsaas besøk av erfarne elghundjeger Helge Johansen, og sammen går de grundig gjennom jaktformen som for mange er selve essensen av høstjakta. Det snakkes om elghundraser, søk og los, bruk av GPS-peiler, hvordan man nærmer seg losen uten å skremme elgen, og hvilke hensyn som må tas for sikkerhet – både for jeger og hund. Episoden byr også på praktiske råd til førstegangseiere av elghund, utstyr som faktisk betyr noe, og historier fra et langt liv med hund i skogen.

  • 2. Hva skal egentlig til for å skyte godt på jakt?

    27:07||Season 2026, Ep. 2
    Hva skal egentlig til for å skyte godt på jakt?I denne episoden av Villmarkspodden får Mats Ulshagen og Dag Kjelsaas besøk av Helge Johansen – mangeårig storviltjeger og merittert konkurranseskytter i Det frivillige Skyttervesen. Samtalen dreier seg om hva som faktisk gjør deg til en tryggere og mer presis jeger med rifle: valg av kaliber og kikkertsikte, hvor mye – og hvordan – du bør trene før jakta, samt de vanligste feilene som fører til dårlige skudd. Det blir også snakk om avtrekksteknikk, skytestillinger, bruk av støtte i terrenget, avstandsbedømming og hvor grensen bør gå for forsvarlige skuddhold. En episode full av konkrete råd for både ferske og erfarne jegere som vil skyte bedre når det gjelder. 

  • 1. Friluftsliv for gamle gubber

    23:18||Season 2026, Ep. 1
    Tips og råd for et aktivt friluftsliv for gamle gubberHva skal til for å holde seg aktiv i naturen når kroppen ikke lenger tåler like mye som før? I en ny episode av Villmarkspodden diskuterer lege og friluftsmann Øyvind S. Bruland hvordan eldre turgåere og jegere kan fortsette å bruke naturen – på en trygg og realistisk måte.Aktivt friluftsliv etter 70: Muligheter og begrensningerHvor hardt kan man egentlig presse kroppen når man har passert 70? Mats Ulshagen og Dag Kjelsaas inviterer Øyvind Bruland, professor emeritus og erfaren friluftsmann, til en samtale om hva som skjer med fysikken når årene går. Bruland peker på typiske utfordringer som slitne knær, redusert balanse og tyngre belastning fra sekk og utstyr. Han forklarer hvordan enkle justeringer – som lettere oppakning, bruk av vandrestaver og mer bevisst turplanlegging – kan gjøre stor forskjell for sikkerheten.Samtalen tar også for seg jakt i krevende terreng, og hvordan jaktlag kan tilpasse roller og oppgaver slik at også de eldste deltakerne kan være med uten å utsette seg for unødvendig risiko. Bruland understreker at erfaring ofte veier opp for fysisk svekkelse, så lenge man kjenner sine egne grenser.Når bør man trappe ned – og hvordan gjør man det riktig?Et av de mest følsomme temaene i episoden er spørsmålet om når det kan være på tide å legge fra seg geværet. Syn, reaksjonsevne og skyteferdigheter endrer seg med alderen, og Bruland mener det er viktig å ta en ærlig vurdering av egen kapasitet. Samtidig understreker han at det ikke betyr at man må gi slipp på jaktmiljøet eller fellesskapet som følger med.Episoden løfter også frem hvordan man kan fortsette å være en aktiv del av jaktlaget eller turgruppa gjennom andre oppgaver – som planlegging, postering, matlaging eller rett og slett det sosiale. Målet er ikke å holde fast ved alt man gjorde som yngre, men å finne måter å forbli en del av villmarkslivet på, tilpasset den kroppen man har i dag.

  • Førstehjelp på tur: Kutt, beinbrudd og forfrysning

    34:14||Season 2025
    Nå uhellet er ute - førstehjelpå på turNår uhellet først er ute langt fra vei og folk, er det de små grepene som kan gjøre den store forskjellen.I en ny episode av podkasten Villmarksliv deler lege og friluftsentusiast Øyvind S. Bruland – medforfatter av boka Førstehjelp på tur sammen med Lena Fauske – sine beste råd for hvordan du håndterer alt fra småkutt til alvorlige frostskader når du befinner deg i villmarka.Førstehjelp på tur: Hva gjør du når skaden skjer?Hvor farlig er egentlig et lite kutt på tur, og når bør du ta det på alvor? I episoden forklarer Bruland hvorfor et tilsynelatende uskyldig sår kan bli et problem når du er langt fra hjelp, og hvordan du med enkle midler – som sports-tape eller enkeltmannspakke kan få kontroll på situasjonen. Bruland er ogsså inneom sying av sår, men har klare advarsler mot rådet mange gir om å bruke vanlig superlim for å "lime sammen" skader. Samtalen tar også for seg krevende scenarioer som når fiskekroker som sitter fast i fingeren, fall i iskaldt vann, og når det faktisk kan være nyttig å ha med et lite sutursett i sekken. Bruland deler praktiske vurderinger og konkrete teknikker som gjør deg bedre rustet til å ta gode beslutninger når du står midt i det.Frostskader og nedkjøling: Slik gir du riktig hjelp i villmarkaForfrysning og nedkjøling er blant de mest undervurderte risikoene på tur. Hva gjør du når fingrene begynner å bli hvite, eller når en turkamerat begynner å vise tegn til nedkjøling? Bruland forklarer hvordan du kjenner igjen de tidlige symptomene, og hvorfor rask, men kontrollert oppvarming er avgjørende.Episoden gir også innsikt i hvordan du forebygger frostskader gjennom gode rutiner, riktig bekledning og bevissthet rundt vær og forhold. Ikke minst understreker Bruland hvor viktig det er å planlegge turen etter egne ferdigheter og forholdene du møter – «ferd etter evne» er fortsatt det mest effektive førstehjelpstiltaket du har.Få også med deg disse episodene som handler om snøskred.

  • 21. Jakt på vintersnø

    18:57||Season 2025, Ep. 21
    Herlig vinterjaktDag elsker å jakte på vinterføre. Finne ferske spor og finne dyra, uten at snøen knirker og dyra får ferden av det. Kamuflasjen må fungere uten å lage unødvendig lyd. Hvite klær hjelper, men ikke alltid, og de må være stille. Valg av ski eller truger avhenger av terreng og jaktform. For hjortevilt handler det som regel om sporsnøjakt, og å lese snøen er en kunst i seg selv: hvordan sporene ligger, hvordan snøen er brutt, og hvordan dyret har beveget seg. Når du først er på sporet, gjelder det å gå ovenfor og bruke terrenget smart. Dyra vet at de synes bedre om vinteren, og du ser ofte hvordan de legger seg nettopp med dette i bakhodet.Småviltjakta krever en annen form for tålmodighet. Revespor kan være forlokkende å følge, men Mikkel er slu og snøen avslører like gjerne jegeren som byttet. Haren krever ringing rundt området den bruker, mens mår lar seg finne ved å følge spor mot typiske hi- eller hvileplasser. Og rypa? På snøføre sitter den ofte i trærne og lyser nesten hvitere enn vinterbakgrunnen. Vinterjakt er krevende – men når alt klaffer, er belønningen en av friluftslivets mest intense opplevelser.

  • 20. Kle deg for vinteren

    19:31||Season 2025, Ep. 20
    Klær og sko til vinterturenEn god vintertur starter nederst, og valget av fottøy kan være forskjellen på komfort og katastrofe. Vinterstøvler skal helst være store nok til flere sokkelag og gi rom for å bevege tærne, samtidig som de må være gode å gå med. Skal du stå mye stille, kan du velge støvler med stivere såle og mindre fleksibilitet. Uttagbar filtsåle gjør tørking enklere, og på ski handler det om varme støvler, trekk utenpå og gjerne et par utrangerte ullsokker som ekstra beskyttelse. Ull dominerer – tynne sokker innerst, et ekstra par i sekken og vissheten om at selv fuktig ull varmer.Lag på lag-prinsippet gjelder over hele kroppen. Ull innerst, kunstfiber om du skal være i konstant bevegelse, deretter et godt mellomlag og til slutt en solid skalljakke og -bukse. På hodet fungerer ullue så lenge vinden ikke river for mye, mens hendene best beskyttes med en kombinasjon av vanter, votter og pulsvanter etter forholdene. Vinterbekledning skal framfor alt være varm – men den må også være behagelig nok til at du faktisk kan bevege deg og holde turen i gang.