Villmarksliv

12 tips til en lett turutstyr - metoder og tipsLett turutstyr er tema i denne episoden av Podkasten Villmarksliv. Knut Brevik og Hallvard Lunde snakker om fordeler og ulemper med ulike typer lett turutstyr, pakketeknikker og andre tips som kan lette sekken den for vekt - uten å gå på bekostning av sikkerheten.– En lett tursekk er fint, men det må ikke gå på bekostning av sikkerheten, sier Knut Brevik, som gjerne innrømmer at han ofte har båret på en unødvendig tung tursekk. Turutstyret utvikler seg. Nye produksjonsteknikker og nye materialer, gjør at turutstyret kan bli ganske lett - om det er et mål.– Har du god råd og/eller er villig til å bla opp, så er det jo slik at jo lettere turutstyret er, til dyrere blir det. Gramjegerne klarer jo å presse vekta på en tursekk for en tur på 2-3 dager ned mot 10-12 kilo. Noen enda lettere. Det er ekstremt, sier Brevik som igjen minner om at man alltid må tenke på sikkerheten.Hør historien om lett turutstyr her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herTre store, mat og turtøyetSovepose, telt og ryggsekk kalles ofte for de tre store - og utgjør gjerne en solid andel av vekta i tursekken. I tillegg kommer mat og ikke minst turtøy. Legg til liggeunderlag og litt «dingser», så kryper vekta raskt opp mot, og ofte over, 20 kilo. Hør episoden om lett turutstyr - kanskje finner du noen områder der du kan knipe av et par kilo.HØR OGSÅ: 21 smarte tips til fjellturenLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

Historien om Hausken lyddemper – med Hans Petter HauskenLyddempere fra norske Hausken har trolig spart jegere over hele verden i større eller mindre grad for hørselsskader. Hør historien om hvordan Hans Petter Hausken startet bedriften som i dag produserer en rekke ulike lyddempere og eksporterer til en rekke land verden over.Hausken forbindes i dag av mange jegere med produktet lyddemper. Det hele startet med at Hans Petter tenkte han kunne lage noe som var litt enklere og nettere enn de lyddemperne som fantes på markedet tidlig på 90-tallet. En lyddemper ble laget, testet og omtalt av bladet Jakt og våpenekspert Jørund Lien. Resten er historie, som det heter.Hør historien om Hausken lyddempere her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herStøyreduksjon ved jakt og sportsskytingEn lyddemper er ikke viktig bare for å beskytte hørselen, men en god lyddemper gir også en reduksjon av munningsflammen og en merkbar reduksjon i rekyl. Det kan være viktige moment som kan bidra til å øke presisjonen til en jeger eller til en sportsskytter. I denne episoden får du høre mer om utviklingen av Hausken lyddempere, utfordringene ved å lage en god demper til hagle og selvsagt den gode historien om hvordan Hausken ble Hausken. Takk for at du lytter!HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»-turenLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

Cato Hultmann – reddet av ei fjellbjørkFå har sett mer av norske fjell, eller snakket med flere villmarkinger enn forfatter, forteller, trubadur og tinderangler Cato Hultmann(83). Men en gang holdt det på å gå riktig ille for den fjellvante hardhausen.  Cato Hultmann kom tidlig inn i Villmarksliv på 70-tallet, og bidro sterkt til å befeste bladet som friluftsfolkets magasin gjennom sine portretter og reportasjer. Det ble også flere bøker og talløse foredrag.Men det hele startet i Sulis i 1940, og han fikk være med sin far på sin første fjelltur som 12-åring. En stor papirpose fungerte som sovepose de første årene, og konfirmasjonspengene gikk til en skikkelig sovepose og fiskestang. Lytt til episoden med Cato Hultmann her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herI 1982 sa Cato opp en trygg jobb som leder i et elektrofirma og valgte seg et økonomisk mer usikkert liv som frifant, skribent og fjellvandrer. En av fordelene var å kunne stikke innom andre naturentusiaster som Helge Ingstad, Sverre M. Fjelstad, Arvid Sveli eller Peter Wessel Zappffe og snakke om norsk natur og friluftsliv.Nettopp i norsk natur og på fjelltopper har han hatt mange opplevelser som sitter som spikret i hukommelsen. Som da han plutselig sto på en fjellhylle med en jerv mellom skiene, eller da han skled, og bare en bjørk like ved stupkanten forhindret han fra å falle 50-60 meter ned i evigheten.- Jeg var på tur ned fra Bjørntoppen i Saltdal, og slet med å komme meg ned fjellsiden på ski. Derfor gikk jeg med skiene i nevene idet jeg skled. Jeg måtte slippe ski og staver, og ryggsekken av oljelerret ga god fart nedover fjellsiden. Livet passerte i revy, og hadde det ikke vært for den bitte lille bjørka jeg greide å huke tak i, kunne det hele endt der, forteller Cato.HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»Lev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!  

Selvberging, blyforbud og jaktas fremtidKnut Arne Gjems er styreleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund. I denne episoen snakker han med Knut Brevik og Dag Kjelsaas om selvberging, blyforbud, jaktas fremtid - og litt om forskjellene mellom Norge og Europa.152-åringen Norges Jeger og Fiskerforbund er sprekere enn noen gang. Rekordmange jegere og fiskere har funnet veien til foreningen - og kvinneandelen er trolig den høyeste i Europa. I denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas med Knut Arne Gjems om selvberging, blyforbud og om jaktas fremtid.Lytt til episoden om selvberging, blyforbud og jaktas fremtid her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herPå reinsjakt med Dag KjelsaasEn «funfact» i denne episoden er at Dag Kjelsaas har jaktet mye sammen med far til Knut Arne Gjems - og var med å guide Knut Arne da han felte sitt første reinsdyr.- Pandemi, krig og økte matvarepriser har nok gjort at flere er bevist på at matfatet som finnes rett utenfor stuedøra til mange i Norge, tror Gjems. Han tror også at dersom folk lærer seg til å sette pris på og håndtere vilt, fisk, bær og sopp - så vil flere ta vare på både jakt- og fisketradisjoner - og ikke minst bringe kunnskap og tradisjoner videre til nye generasjoner.Derfor er også Knut Arne Gjems og foreningen opptatt av å se inn i fremtida - og gjøre tiltak som gjør at fremtidige generasjoner kan nyte godt av det vår felles natur gir.HØR OGSÅ: Lars Monsen snakker om «Norge på langs»-turenLev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

Trond Tufte om sin far Thorbjørn Tufte - og den første tiden i VillmarkslivTrond Tufte forteller om hvordan det var å vokse opp med en far som var redaktør i Villmarksliv, nemlig Thorbjørn Tufte. Trond er selv hjortejeger, laksefisker og ikke minst har han jobbet 28 år i Villmarksliv – mange år som markedssjef.– Thorbjørn Tufte, min far, hadde en trygg og sikker jobb, men skulle altså plutselig satse alt på å gi ut et eget blad i konkurranse med foreningsbladet «Jakt og fiske», forteller Trond Tufte, som i grunn er født og oppvokst med Villmarksliv.Det var ikke gitt at Villmarksliv skulle bli en økonomisk suksess for Thorbjørn Tufte, hans medredaktør Bjørn Holm-Hansen og de to andre gründerne Anton Lossius og Olaf Gundersrud.– Det tok vel seks til sju år før de så svarte tall på bunnlinjen, forteller Trond Tufte i denne episoden av Podkasten Villmarksliv.Her kan du lytte til podkast-episoden der Trond Tufte snakker om den første tiden i Villmarksliv:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herMange villmarkskjendiserI starten holdt Villmarksliv til i en 3-roms leilighet i Bygdøy allé nr. 7. Her dukket det ofte opp kjente personligheter som bidro med innhold til Villmarksliv.– Sverre M. Fjeldstad var kanskje den største kjendisen som var innom på den tiden. Per Hafslund var også en stor stjerne og hadde egne programmer på NRK. I tillegg var kapasiteter som John Olav Krogh, Rolf Brade, Morten, John S. Oppdal, «Mr. Nidelven» Tor Hansen, «Mr. Sølvkroken» Bjørn Nyhus og Håkon Mørk fra Garcia og ikke minst var våpenskribent Tor S. Halvorsen et stort navn på den tiden. Til og med mangeårig redaktør av bladet «Jakt og fiske», Ole Kirkemo, var medarbeider og skribent på den tiden, forteller Tufte.HØR OGSÅ: Dag Kjelsaas om oppstarten av Villmarksliv - jubileumsepisode 1Lev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

Postjakt: Slik får du dyr på postHvordan få elg, hjort, rådyr og rein til å dukke opp på post der du ønsker? Dette disktuerer Knut Brevik og Dag Kjelsaas i denn episoden av Podkasten Villmarksliv.Postjakt er en spennende jaktform, men for å lykkes må du får dyra til å dykke opp på en av postene der jegerne venter. I denne episoden snakker Knut Brevik og Dag Kjelsaas om hvilke verktøy jegeren har i verktøykassa. Det kan være lyd, lukt og generelt skape uro for å få satt dyra i bevegelse. Temaet dekker primært hjortejakt, elgjakt, rådyrjakt og reinsjakt i skogsterreng. Tipsene vil også være nyttige for naturfotografer.Hør episoden om tips til postjakta her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herUsikre, men ikke livredde dyr– Målet er ikke at dyra skal være livredde. Det ønsker vi ikke. Det vi vil er at de skal sette seg i bevegelse, føle at de har kontroll, men urolige nok til at de beveger seg i den retningen vi ønsker, sier Knut BrevikLytt for å få flere tips til postjakta. Du får blant annet høre om jakt med drivende hund.HØR OGSÅ: Dag Kjelsaas om oppstarten av Villmarksliv - jubileumsepisode 1Lev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

Jubileumsepisode med Morten Bronndal - Villmarksliv 50 årMorten Bronndal er blitt angrepet av isbjørn, bitt av jerv og reddet en bever fra Politiets beredskapsstyrke. Morten Bronndal var også tilknyttet Villmarksliv helt oppstarten av bladet i 1972.Morten Bronndal er full av historier. Både fra jobben på Dyreavdelingen ved Universitetet i Oslo, som ihuga friluftsmann og gjennom tilknytningen til Villmarksliv. Han har krøpet inn i et bjørnehi – der det ventet en levende bjørn. Han har hatt ulv som «kjæledyr». sovet dagevis i samme bur som en gaupe og han forsøkte å kjøre til Svalbard i en liten gummibåt.Hør Morten Bronndal fortelle fra sitt ville liv – og om den første tiden med Villmarksliv. Klikk for å lytte:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herRespekt for dyraMorten Bronndal har drevet med jakt, både i Norge og i utlandet. Han er opptatt av at vi skal vise respekt for dyre, og vise dem av vi ikke er redde. Blant «kjæledyrene» han har hatt, finner vi både en ulv, en grevling og oteren «Mosse» og beveren «Beverly». Sistnevnte måtte Morten Bronndal for øvrig redde fra beredskapstroppen til Politiet i Oslo.HØR OGSÅ: Dag Kjelsaas om oppstarten av Villmarksliv - jubileumsepisode 1Lev livet villere!Bli gjerne med i vår nye Facebook-gruppe for Podkasten Villmarksliv.Støtt Podkasten Villmarksliv ved å abonner på Villmarksliv, Jakt eller Alt om fiske.Vil du ha et gratis nyhetsbrev fra bladene Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske? Meld deg på her!

Tips til deg som skal kjøpe termisk optikkFå har bedre kjennskap til termisk optikk enn Tore Harry Halvorsen og Ståle Skjevestad i Jakt & Friluft i Arendal. Årlig selger de hundrevis av enheter. Vi har snakket med dem om hva man som kjøper bør legge vekt på. –Det er tre typer termisk optikk. Det er riflekikkerter, clip-on som du fester foran på kikkertsiktet ditt og håndkikkerter. Både som spottere med et rør, altså monokulære kikkerter og binokulære kikkerter med to rør. Og disse enhetene registrerer varme. Dermed kan du bruke dem både om dagen og natta. Hør episoden termisk optikk her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herObjektiv, sensor og skjerm–Det mange ikke vet, er at du aldri kan se gjennom et termisk sikte. Du ser i den. For det er snarere et kamera enn et sikte. Og det kameraet samler varmeinformasjon og setter sammen til et bilde for deg. Et termisk sikte eller kikkert består av tre hoveddeler; et objektiv, en sensor og en skjerm som du ser bilder på. Disse delene er det ulik kvalitet på. Men vel så viktig som kvaliteten på den enkelte delen, er hvordan elementene fungerer sammen. Du kan med andre ord ha to termiske kikkerter med helt like tekniske verdier, som har himmelvid forskjell i ytelse. –Prismessig spenner de termiske enhetene fra noen få tusenlapper og helt opp i 75 000,- for de dyreste. Bestselgeren koster 22 000,- og siden utviklingen har vært rivende, er denne innstegsmodellen vesentlig bedre enn de siktene folk betalte 75 000,- for tre år tilbake. Fordelen nå, er at de nye modellene kan du oppdatere selv på din kikkert.–Hva ser du på bildet som enheten lager?–Du kan se et storvilt på to kilometers avstand. Vi snakker om tre begreper; det er deteksjon – de ser at det er et vilt på la oss si to kilometer, så er det identifikasjon på en tredjedel av denne avstanden – du ser da at det eksempelvis er en hjort på 700 meters avstand og til sist mer spesifikt ser du om det er en kolle eller en bukk på en tredjedel av denne avstanden igjen – altså rundt 200 meters avstand. Termiske sikter er altså ikke noe for langholdskyting og i praksis snakker vi 100-150 meter maksimalt.Innskyting av termisk kikkertsikte Hva med innskyting av termisk kikkertsikte?–Det å skyte inn en termisk riflekikkert er enkelt. Du bruker en varmepose du fester til ei skive på 100 meter, sørger for at siktet er grovinnstilt, og hvis du da skyter og får et hull 25 cm til venstre og 25 meter for høyt, går du inn og flytter siktekorset dit treffpunktet er. Du vil kunne skyte inn en termisk kikkert med ulike våpen, kalibre og kuler, og bytte mellom disse og få samme treffpunkt gang på gang. Du bare merker de ulike innstillingene i kikkerten. HØR OGSÅ: Jakt, skyting og syn - hør mer om øyeoperasjon, kontaktlinser, briller og progressive glass

Jubileumsepisode med Dag Kjelsaas - Villmarksliv 50 årDag Kjelsaas var en del av Villmarksliv fra starten, og ble redaktør i bladet i 1989–2005. Her forteller han om den første tiden, om noen redaksjonelle høydepunkter og om han ringte inn og fortalte at han berget livet på grunn av Dag Kjelsaas’ opptreden på NRK TV.Dag Kjelsaas har vært delaktig i utviklingen av Villmarksliv omtrent fra starten i 1972.– Det var Morten Bronndal (kommer egen episode med Bronndal) som nevnte at nå kommer det et nytt blad, som da var Villmarksliv. Mine første oppdrag var å illustrere noen av sakene til Bronndal. Han hadde en spørrespalte i bladet, og jeg var naturfotograf, forteller Dag Kjelsaas til Podkasten Villmarksliv.Du kan lytte til episoden der Dag Kjelsaas forteller om oppstarten av Villmarksliv her:SpotifyPodkaster for iPhoneGoogle PodcastsDirekte på PC-en herKjendiser i Villmarksliv– Når jeg ser tilbake på historien, ser jeg at Villmarksliv har vært velsignet med mange dyktige skribenter, journalister, fotografer og illustratører, sier dagens redaktør, Knut BrevikFor i Villmarksliv har hatt mange kjente og dyktige personer som både ansatte og frilansere. Navn som Sverre M. Fjelstad, Jens Bjørneboe, Kjell Hallbing, Nils Johan Rud, Dagfinn Grønoset og Torleif «Immen» Immerslund, som var kjent for sine Tjukken-historier. I nyere tid så er Villmarksliv også kjent for å være de første som trykket Lars Monsen til sitt bryst – og trykket månedlige reportasjer fra «Norge på langs»-turen Lars Monsen og Trond Strømdahl gjennomførte i 1989–1990.To redaktørerEn artig vri i Villmarksliv i starten, var at bladet hadde to redaktører. Rollen som redaktør ble nemlig delt mellom to av gründerne Torbjørn Tufte og Bjørn Holm-Hansen.– Disse to styrte annethvert nummer. Så serier som gikk over flere utgaver, kom typiske i utgave en, tre og fem, forteller Dag Kjelsaas.I tillegg til Tufte og Holm-Hansen, var det to gründere til som var viktige i bladets første år. Nemlig Anton Lossius og Olaf Gundersrud. Sammen hadde de fire gründerne ulike egenskaper og bidro på hver sin måte til at Villmarksliv fikk luft under vingende. Det aller viktigste var like vel deres felles interesse for jakt, fiske og friluftsliv. Lytt på ukens episode for å høre mer om oppstarten av Villmarksliv.HØR OGSÅ: Lars Elling - en ørretsmugler ser seg tilbakeStøtt gjerne Podkasten Villmarksliv ved å abonner på bladet Villmarksliv.