Ulest: Kristne klassikere

En stor begivenhet for Ulest-teamet er tema for i denne episoden: Sisik forlag gjør alle Ulest-bøkene tilgjengelige i en serie. Nesten halvparten av disse kommer ut for første gang på norsk. Det gjelder forfattere som Ireneus, Johannes av Damaskus, Symeon den nye teologen Anselm av Canterbury, Aeldred av Rievaulx og Birgitta av Vadstena.I forbindelse med utgivelsen blir det arrangert seminar i Oslo 29. november og i Bergen 6. desember. En rekke dyktige fagfolk og formidlere kommer for å holde korte foredrag om flere av bøkene i serien. Det blir også anledning til å stille spørsmål og bli kjent med andre som er opptatt av kirkehistoriske tekster. Informasjon og påmelding finner du på sisikforlag.no

Etter å ha reist gjennom alle kirkehistoriens 21 århundrer, med noen ekstra stoppesteder, er Ulest ved veis ende. Det er ikke utelukket å komme tilbake senere, men det skjer i så fall ikke før i 2026. I den siste episoden reflekterer vi over verdien ved å lese kristne klassikere. Vi snakker også om mulige veier videre hvis det blir en ny sesong. Har du innspill til dette, er du velkommen til å ta kontakt på tore@dagen.no

Lewis kom etter hvert i en konflikt med sin gode venn Tolkien om forholdet mellom symbol, allegori, fortelling og virkelighet. Hva er de teologiske implikasjonene av forskjellen mellom Lewis og Tolkien sin syn på teologi? Kan vi kalle Lewis augustinaner og Tolkien origenist?

I denne episoden gjør vi fortolkninger av de syv bøkene om Narnia. Hva er forholdet mellom livet vi lever og den overbygningen vår forestillingsevne lager over livet? Hvorfor er heksa en kvinne, og hvordan kan et skap være større på innsiden enn på utsiden?

I denne episoden presenterer vi C.S. Lewis (1898–1963) kjent av mange av våre lyttere for sine populære verk innen både skjønnlitteratur og teologi. For Lewis var fornuften og forestillingsevnen avhengige av hverandre og måtte være venner, ikke fiender. Derfor skrev han Narnia.

Hvilke råd gir tradisjonen til den som søker et gudsmøte gjennom lesing av Bibelen? Guigos 2.s brev om lectio divina identifiserer fire steg i den åndelige lesingen av Bibelen: Lesing, meditasjon, bønn og kontemplasjon. Målet er ikke å ha lest, men å lese. Ikke bare å forstå ordene, men å bli Ordet.

Karteuserordenen ble grunnlagt av Bruno av Köln i 1084 og kjennetegnes av en streng kontemplativ livsform. Den er preget av taushet, ensomhet og bønn. Munkene lever isolert i hver sin celle, men samles daglig til tidebønn og eukaristi. Hvordan kan en kristen forsvare å trekke seg tilbake fra verden på denne måten? Karteuserne er som ørkenfedrene, kirkens månelandere. Guigo 2, var en av ordenens tidlige priorer. Han utviklet det klassiske skjemaet for kontemplativ lesning, I sitt brev om om det kontemplative livet beskriver han trinnene lectio, meditatio, oratio og contemplatio.

Spørsmålet om musikkens plass i kirken har fra oldkirken vært omstridt. Når blir vakker musikk en distraksjon fra Guds ord, og når peker den på Gud? Er målet med musikken pedagogikk som Luther la vekt på, eller kan skjønnheten forkynne i seg selv? Bachs komposisjoner er en evig påminner om at musikken er innstiftet av Gud. Matteuspasjonen viser at musikken når sin dypeste hensikt når den forener det nære og det sublime.

Johann Sebastian Bach (1685–1750) var ikke bare en komponist, men også en dypt troende luthersk teolog som uttrykte sin tro gjennom musikken. Han revolusjonerte kirkemusikken med verk som Matteuspasjonen, Johannespasjonen og over 200 kantater, der tekst og musikk ble vevd sammen til en teologisk helhet. Hans komposisjoner reflekterer en grundig forståelse av Skriften og luthersk teologi, særlig i måten han tolker Jesu død, og nåden fra korset gjennom komplekse musikalske strukturer. Bach betraktet musikken som en måte å ære Gud på, noe han uttrykte ved å signere mange av sine manuskripter med «Soli Deo Gloria» – «Æren tilhører Gud alene».