Share

UGRADERT
No kjem «tingas internett» til slagmarkene
Kva skjer når «tingas internett» – Internet of Things (IoT) – flyttar ut på slagmarka eller inn i ei krigs- og katastrofesone? Svaret får du i denne episoden av Ugradert.
Dei fleste av oss har etter kvart heimen vår full av dingsar som faktisk kan snakke med verda rundt seg. Det vere seg alt frå lyspærer og kjøleskap til pulsklokker som sporar kvart steg vi tek, eller oppvaskmaskina og robotstøvsugaren som har direkte kopling til nettet. I denne episoden dykkar vi ned i ein militær variant av slik teknologi, ofte kalla Military IoT (MIoT).
FFI-forskar Frank Trethan Johnsen er medforfattar i boka Military Applications of Internet of Things. Boka er resultatet av eit fleirårig forskingssamarbeid i to dedikerte NATO-grupper. Den tek for seg korleis framtidas soldatar og redningsmannskap kan dra nytte av smarte sensorar og samankopla utstyr i felt, og ikkje minst korleis ein kan løyse dei enorme utfordringane som oppstår dersom infrastrukturen rundt oss raknar.
Vil du ha nyheter og informasjon om hva Forsvarets forskningsinstitutt forsker på og utvikler? Da kan du:
- abonnere på vårt nyhetsbrev
- følge FFI på LinkedIn
- følge FFI på Facebook
- følge FFI på Instagram
- lese mer på FFI.no
Takk for at du lytter til Ugradert fra FFI.
More episodes
View all episodes

34. Kan vi forutsi sikkerhetspolitiske hendelser bedre?
01:28:49||Season 2026, Ep. 34I høst starter FFI og Etterretningsskolen en ny prediksjonsturnering.Målet med turneringen er å bli bedre på å forutsi sikkerhetspolitiske hendelser, slik at norske politikere og beslutningstagere får hjelp til å ta kloke valg, blant annet om utviklingen av Forsvaret.Men hva i all verden er en prediksjonsturnering? Og hvor nøyaktig er det egentlig mulig å forutsi framtiden? Det får du vite litt mer om i dagens episode, som er et opptak fra FFI-frokosten som ble arrangert i Deichmansalen 15. september.Vil du vite mer om opplegget og melde på turneringen – sjekk ut prediksjonsturnering.ffi.noDette kan du høre i episoden:1:20 Hvorfor trenger vi prediksjoner? - Forskningsdirektør Espen Skjelland7:10 Ny metode for sikkerhetspolitisk langtidsvarlsing - Forsker Noah Wicken15:00 FFIs prediksjonsturnering - Seniorforsker Alexander Beadle47:33 Forskningens nytteverdi for E-tjenesten - Kristin ven Bruusgaard, sjef Etterretningsskolen59:00 Spørsmål fra publikum
33. Penguin: Del 2
41:21||Season 2026, Ep. 33En av de første gangene Penguin-missilet skulle skytes fra en norsk motortopedobåt, sto et russisk Sverdlov-klasse krigsskip klart med kameraer og måleutstyr rett utenfor skyteområdet.Dette er del to av samtalen med H.K. Johansen, FFI-forskeren som ledet utviklingen av Penguin missilet i 15 år.I dagens episode får du blant annet høre om hvordan Johansen og kollegene sparte norsk oljeindustri for adskillige millioner da en gigantisk tank skulle plasseres på havbunnen ved Ekofisk feltet. Du får høre om hvorfor ting gikk galt da Tyrkia skulle skyte Penguin for første gang. Er du ekstra tålmodig får du også vite hva en skvibb er.https://www.ffi.no/aktuelt/podkaster/penguin-da-norge-bestemte-seg-for-a-lage-verdens-mest-avanserte-sjomalsmissil
32. Penguin: Del 1
32:17||Season 2026, Ep. 32På 1960-tallet klarte en gruppe ingeniører og forskere fra FFI å lage et nytt, varmesøkende, styrt missil. For å få til det, måtte de utvikle teknologi som ennå ikke fantes..Denne uken får du en helt spesiell dobbeltepisode av Ugradert der du får møte en av pionerene fra den gang:Henry Kjell Johansen, ved FFI bare kjent som HK, jobbet med Penguin-missilet i 27 år. I 15 av disse ledet han hele prosjektet.I dagens episode forteller han om de hektiske pionerårene fram til 1972, da Penguin ble tatt i bruk på norske motortorpedobåter.Del to av intervjuet med HK kommer allerede lørdag denne uken.https://www.ffi.no/aktuelt/podkaster/penguin-da-norge-bestemte-seg-for-a-lage-verdens-mest-avanserte-sjomalsmissil
31. Hvor lett lar du deg lure av falske nyheter og KI?
39:44||Season 2026, Ep. 31Kunstig intelligens gjør det enklere å lage troverdige falske nyheter og mer treffsikre påvirkningsoperasjoner. FFI-forsker Anne Lise Bjørnstad forklarer hvorfor vi alle er sårbare for påvirkning, og hva vi kan gjøre for å stå imot. Bjørnstad jobber i avdeling Forsvarssystemer ved FFI. Rapporten Hvordan møte truslene fra fiendtlige påvirkningsoperasjoner? – sårbarheter og tiltak fra et psykologisk perspektiv ble laget for avdeling Totalforsvar ved FFI.
30. Kjønnsbasert desinformasjon er blitt et sikkerhetsproblem
42:09||Season 2026, Ep. 30Norge har lenge vært vanskelig å splitte langs kjønn. Nå ser sjefsforsker Nina Hellum tendenser hun ikke trodde vi var sårbare for. Hun mener kjønnsbasert desinformasjon må forstås som ikke utelukkende et likestillingsspørsmål, men som en utfordring for totalforsvaret.
28. Slik endrer kunstig intelligens påvirkning på nett
35:23||Season 2026, Ep. 28KI-alarm!Hvorfor er det en blendende vakker kvinne som peker på deg i denne ukens episodelogo? Fordi vi skal snakke om KI-generert innhold. (Jepp, hun er KI generert)Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å spre desinformasjon – og vanskeligere å vite hva som er virkelig og hva vi kan stole på.I denne ukens episode av Ugradert snakker forsker Paul Buvarp om hvordan KI har endret informasjonsmiljøet generelt og informasjonskrigføring spesielt.
27. Slik kan forsvarsprosjekter bli bedre
34:26||Season 2026, Ep. 27Hvordan kan Forsvaret få mer effekt ut av store investeringer? I en ny doktorgrad peker Helene Berg på hva som fungerer – og hva som må forbedres i gjennomføringen av forsvarsprosjekter.Forsvarssektoren står foran store investeringer i årene som kommer. Samtidig viser forskning at mange av utfordringene i prosjektene oppstår lenge før kontrakter signeres og leveranser starter.I sin doktorgrad har Helene Berg undersøkt hva som kjennetegner forsvarsprosjekter – og hvordan de kan bli mer effektive. I denne episoden forteller hun mer om arbeidet.
26. Korleis kan Forsvarets usynlege nervesystem bli betre?
10:06||Season 2026, Ep. 26Militære operasjonar handlar ikkje lenger berre om tradisjonell slagkraft på bakken, i lufta eller på sjøen. I 2026 blir den moderne stridsarenaen styrt av ein usynleg, men heilt avgjerande faktor: datakraft.