Trond og Sander

  • 49. #49 - Sameiet tregner gruppeterapi!

    29:37||Season 1, Ep. 49
    Trond og Sander tar tempen på sameiet, diskuterer enighet, styreform og hvorfor folk kan være så hinsides forskjellige.Vi rekker selvfølgelig også en liten gjennomgang av helgen, akkurat som vi alltid gjør. Ikke nødvendigvis revolusjonerende, ikke spesielt oppsiktsvekkende, men vi er nå en gang de vi er.Litt alvor, litt frustrasjon, en god dose pisspreik og to karer som fortsatt mener de er ganske morsomme.Kanskje det er vi som trenger gruppeterapi? 😎
  • 48. #48 - Tåler du kritikk, eller skal vi ta en kaffe først?

    31:54||Season 1, Ep. 48
    Trond og Sander inviterer til kaffeslaberas om temaer vi alle har sterke meninger om, helt til vi selv blir utfordret. Tåler vi egentlig kritikk i dag, eller er det blitt slik at alle andre må tåle den, mens vi selv trenger en liten pause og en kopp kaffe?Hva betyr det å stille opp for andre, hvordan prioriterer vi, og hva velger vi bort? Og så var det dette med privilegier, da. Det blir ærlige refleksjoner, skråblikk, litt selvironi og kanskje noen stikk som treffer litt nærmere enn planlagt.Fyll kaffekoppen, senk skuldrene og gjør deg klar for en prat der det er lov å være uenig, så lenge vi tåler svaret. For kritikk tåles jo best av andre 😄☕️
  • #47 - Fra vanninfrastruktur til grovbrødinfrastruktur

    30:16|
    En podcastepisode om ferieplaner, skole­tur, europeisk infrastruktur, og den kanskje viktigste infrastrukturen av dem alle: veien hjem til grovbrødskiven.Vi starter med Trond og Øystein som har blikket rettet mot Sities og Barcelona - sol og ferie.Deretter går turen til Berlin, hvor Sander har vært på skoletur og fått bryne seg på noe langt mer seriøst enn ferieplanlegging - vanninfrastruktur.Og etter alt dette? Trond og Øystein skal bare prøve å komme seg hjem. Heldigvis finnes det én konstant i livet - grovbrødskiven med brunost.
  • 46. #46 - En måned i bushen, og nå Berlin

    30:29||Season 1, Ep. 46
    Etter en lang ferie er Sander og Trond endelig tilbake - og Sander har tydeligvis brukt sommeren på å forberede seg på et helt nytt liv.Sander har begynt på Bergen Arkitekthøgskole, tilbrakt en måned i Solund med telt, oppvask i sjøen og det å bokstavelig talt bo seg inn i naturen. Han har opplevd Solund, arrangert Open House Bergen (som ble en suksess), og nå går ferden videre til Berlin, hvor han skal studere vannstruktur.Vi snakker om sommeren som gikk, natur, arkitektur, Open House, det å bo seg inn i et sted - og hvordan man går fra oppvask i sjøen til studier i Berlin på overraskende kort tid.En måned i bushen. Nå Berlin. Hva kan egentlig gå galt?
  • 45. #45 - Vi sees i september (hvis Sander overlever teltturen)

    40:19||Season 1, Ep. 45
    Vi skulle egentlig snakke om forestillingen Homofil Homofob. Det gjør vi også.. en liten stund. Derfra tar praten den klassiske Trond & Sander-veien, og plutselig er vi innom kroppspress, båser, det evige ønsket om å passe inn, lav selvtillit, og om det skeive miljøet egentlig er så inkluderende som vi liker å tro.Midt oppi alt dette kommer Sander med en skikkelig gladnyhet: Han har kommet inn på Bergen Arkitekthøgskole! 180 søkere, og bare 30 studieplasser er det mildt sagt en stor prestasjon. Vi snakker om hva det betyr, litt om nervene før studiestart.Og apropos studiestart, Sander skal tilbringe de fire første ukene i telt. Ja, telt, mens Trond, på sin side, skal tilbringe fire uker med all inclusive og sand mellom tærne. Forskjell på folk, altså.Det betyr også at podkasten tar en litt lengre sommerferie enn vanlig. Vi er tilbake mot slutten av september, forhåpentligvis med én som har blitt friluftsmenneske, og én som har fått nok av hotellfrokoster.God sommer, vi høres igjen i september! 🏕️☀️✈️🎙️
  • 44. #44 - Barnet jeg ikke kan glemme

    36:34||Season 1, Ep. 44
    Denne uken har vi vært på åpningen av Bergen Pride, sett forestillingen Homofil/Homofob på DNS og møtt Trond og Øystein, som har fortalt om sin nye serie. Det ble mange inntrykk, mange samtaler – og etter hvert også noen sterke følelser.Vi snakket om folk som synes Pride er unødvendig. Om dem som synes parader er kjedelige. Om dem som ikke forstår hvorfor regnbueflagg i skolen betyr noe.Men så skjedde det noe, plutselig begynte Sander å gråte. Ikke fordi han ble fornærmet, ikke fordi han ikke tåler uenighet, men fordi han husket.Han husket barnet han var. Den lille gutten som lærte seg å passe på hvert eneste ord. Som analyserte stemmen sin, bevegelsene sine, blikket sitt. Som forstod at det fantes sider ved ham selv som ikke var trygge på å vise fram. Han husket ensomheten, følelsen av å være omgitt av mennesker, men likevel helt alene.For når folk spør hvorfor Pride fortsatt er nødvendig, er det lett å tenke på voksne mennesker med glitter, flagg og musikk.Sander tenker på barnet som ligger våken om natten, barnet som håper at ingen skal oppdage hvem han er, barnet som tror det er den eneste i verden, barnet som lærte om sin seksualitet gjennom porno.Det er barnet han ikke kan glemme, og Sander klarer ikke å tenke på hvor mange som enda har det sånn.Kanskje er det derfor denne kampen fortsatt finnes.For samtidig som vi spiller inn denne episoden, ser vi en verden som endrer seg. Rettigheter utfordres. Hatet blir høyere. Mennesker som trodde de var trygge, kjenner plutselig på frykt igjen.Trond setter ord på noe mange kjenner på akkurat nå, en uro for hvor raskt ting kan gå bakover. Og en påminnelse om at ingenting av det vi har fått, er garantert å vare.Dette ble sesongens nest siste episode, kanskje også en av de viktigste.
  • 43. #43 - Fra usynlige til overalt

    23:46||Season 1, Ep. 43
    I denne episoden snakker vi om hvordan det er å gå fra å være usynlig til å plutselig være «overalt». Er skeive fortsatt en minoritet i Norge – eller har Pride blitt så synlig at mange opplever det motsatt?Vi snakker om hvordan seksualitet ofte blir noe som definerer mennesker før personligheten gjør det. Om spørsmålene skeive alltid får, som andre slipper:«Hvem er mannen i forholdet?»«Når visste du det?»«Må dere vise det så mye?»«Hvorfor må Pride være overalt?»Hvorfor blir kjærlighet og identitet fortsatt behandlet som noe annerledes når det gjelder enkelte mennesker – men helt normalt hos andre?Dette blir en ærlig samtale om synlighet, identitet, normer og følelsen av å konstant måtte forklare hvem man er. Om å være minoritet i tall, men samtidig oppleve å stå midt i samfunnsdebatten hele tiden.Fra usynlige til overalt.
  • 42. #42 - Fra Bibelen til Kardemommeloven

    20:10||Season 1, Ep. 42
    I denne episode snakker Trond og Sander om da et kristent ressurssenter varslet søksmål mot norske barne-hager og skoler som underviser om Pride 🌈⚖️Hvor går grensen mellom trosfrihet, foreldrerett og skolens ansvar? Har vi blitt dårligere til å leve med uenighet, og hva skjedde egentlig med Kardemommeloven? 📖🏫Samtalen beveger seg inn i forholdet mellom religion og politikk, nestekjærlighet, kulturkrig og hvilken verden vi ønsker å bygge videre sammen 🤝🔥En ærlig og utforskende prat om verdier, toleranse og det norske samfunnet anno 2026.
  • 41. #41 - Fra pasient til perspektiv

    20:55||Season 1, Ep. 41
    I denne episoden snakker Trond og Sander om livet på innsiden av sykehuset, fra to helt ulike perspektiver. Trond deler sine erfaringer som pasient, Sander gir et innblikk i hvordan det faktisk er å jobbe på sykehus.Sammen utforsker de forskjellene mellom hvordan det føles å være pasient og hvordan det er å stå på den andre siden av systemet. Det blir ærlige refleksjoner, små historier, og en prat om hva både pasienter og ansatte kanskje ikke alltid forstår om hverandre.En episode om perspektiv, forståelse, og alt som skjer mellom de øyeblikkene man husker best.
loading...