Tennishistorier

Månelanding, Woodstock, Manson-mordene, Abbey Road og oljefunn på Ekkofisk. 1969 var et år for historiebøkene og Rod Laver skrev kapittelet om tennis ved å vinne Calendar Slam, Australian Open, French Open, Wimbledon og US Open. For ANDRE gang! Vi forteller historien om året som for tennisevigheten vil tilhøre Rod Laver. Tidskoder:(00:00) Hvem er Rod Laver?(01:39) Tennisens månelanding(02:41) Hvor lavt er 173 cm? (03:27) Viril venstrearm(04:33) Dunlop Maxply - ballen slår seg selv(06:24) Tennis FØR den åpne æra: Idealenes tid(08:49) 198 titler - er det mulig?(10:11) Mimreshow 1969(12:53) Første - men ikke siste - møte med Tony Roche(14:52) 7-5 22-20 9-11 1-6 6-3 (18:33) Rod Laver casher inn bonuspoeng(20:07) Trøbbel i Paris(24:27) Laver Arena vs Ashe Stadium i Wimbledon(26:12) Når penger og idealer møtes vinner penger(31:15) US Open - en regntung affære(36:59) Baby Laver og Grand Slam på vei(39:18) Tre dager på overtid - men historien har en historie å skrive(41:19) Historie er skrevet - hvor STORT er en calendar slam?(45:04) Er en ny historie mulig? (51:17) Veddemål inngås i Tennishistorie-redaksjonen(52:33) Tennisens svar på Jimi Hendrix på WoodstockHar du spørsmål eller kommentarer? Send dem til oss. post@tennishistorier.noLiker du å se det du hører? Da går du til Tennishistorier på YouTubeTennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.Om denne episodenMedvirkende/produksjon: Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy.Innspilt i Stavanger i oktober 2024.

En lytter har kommet med en spennende utfordring, den tar Tennishistorier og legger samtidig ut på en ferd gjennom rankingens historie. For en gang var det ÉN MANN som bestemte hvem som var best i tennis, lenge før computerstyrt utregning tok over. Vi gir deg alt du trenger å vite om tennisrankingens viktigste bestanddeler, poengsystem, seeding, cut-off osv. Og er en annen rankingverden mulig? Lytt og lær, og del gjerne dine innspill med oss! Skriv til post@tennishistorier.no.I DENNE EPISODEN00:00 Vi har fått spørsmål!01:43 Hva er ranking i tennis?04:20 Mennesket elsker rangeringer.08:00 Forskjellen mellom ranking og seeding.10:16 Da pressen VIRKELIG hadde makt.13:17 Lytterkonkurranse!18:00 Hvorfor ranking? Meritokrati, cut-offs og wild cards.22:34 Hvorfor ranking? Hensynet til publikum.25:53 Hvorfor ranking? Nøytralitet.30:47 Hvorfor ranking? Alle ELSKER tall.33:30 Ivars spørsmål: Elo-rating for tennis?---Innspilt i september 2024.Medvirkende/produksjon: Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy

Historien om Roger Federer anno 2003 trengte et vendepunkt. ALLE snakket om det gudbenådede talentet som skulle redde tennisen. Så hva ventet han på? Tidspunkter:(00:00) Peter Lundgren er død(02:31) Hvorfor akkurat Federer-året 2003?(05:31) Januar: Skuffelse sørpå(08:42) Februar: Små gleder er også gleder(10:21) Mars: Sunshine trouble og Messias-etterlysning(16:28) April: Småpent i Tyskland(17:48) Mai: Det aller laveste punktet(28:54) Juni: Endelig!(33:25) Juli: Sommerjobb i Sveits(34:29) August: Hundedager(38:36) September: Det nyttigste tapet(45:20) Oktober: Flere tap(49:29) November: Payback timeHar du spørsmål eller kommentarer? Send dem til oss. post@tennishistorier.noLiker du å se det du hører? Da går du til Tennishistorier på YouTubeTennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.Om denne episodenMedvirkende/produksjon: Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy.Innspilt i Stavanger i august 2024.Foto: Federer server i Masters 1000 Roma mai 2003 (fotograf: Åsmund Ådnøy)

Novak Djokovic kronet karrieren med OL-gull i Paris. Hvor går han herfra? Vi har noen ideer. Casper Ruud er IKKE i en finale på Roland Garros, tross to muligheter. Er det alarmerende?Den første filma episoden av podcasten er et faktum, og vi ser bakover på en sommer som er verd å minnes for alle som elsker tennis.Har du spørsmål eller kommentarer? Send dem til oss. post@tennishistorier.noLiker du å se det du hører? Da går du til Tennishistorier på YouTube(Og ja, det var Jordal Amfi som ble bygget til OL i Oslo 1952, ikke Valle Hovin. Åsmund legger armene på ryggen og tar noen seige strafferunder med gammeldagse skøyter så snart isen legger seg.)Tennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.---I DENNE EPISODEN(00:00) Kirsti Sparboe sa det best(01:30) Novak Djokovic er umenneskelig god(10:11) Har Djokovic gjort OL viktig?(14:50) OL 2028 kødder ikke med noens skjema(15:45) Iga Swiatek er best, men ikke overskridende(17:20) Der ingen skulle tru...(23:13) Jostein elsker Frogner tennisanlegg(25:55) Lykke er smertens opphør(27:34) Det lange farvel(33:30) Hva skal Djokovic gjøre nå?(35:30) Tennis i romanen Lolita(37:00) Hva nå, Casper Ruud?(47:15) Forza Italia!(51:06) Quel dommage!Om denne episodenMedvirkende/produksjon: Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy.Innspilt i Stavanger i august 2024.Foto: Novak Djokovic og Carlos Alcaraz, 2024 Sommer-OL single menn tennis finale , 2024-08-04 

I 1987 klatret Pat Cash til topps i Wimbledon på mer enn én måte. Da matchballen var satt mot Ivan Lendl i finalen, gjorde Cash noe som sikret ham plass i historiebøkene: Han klatret oppover tribunen for å klemme gjengen sin.Establishmentet var "not amused" over at Cash fikk kongefamilien til å vente på ham, men historien er på Cash' side. I 2014 bygde Wimbledon en egen trapp til tribuneklyvingen, slik at spillerne enkelt skal kunne omfavne de som bør omfavnes etter en finaleseier. Vi forteller tribuneklatringens historie i dagens episode, en historie som er et symptom på noe større.(00:00) Del og lik!(02:33) Det skal handle om klemming(08:12) Wimbledon-finalen 1987(09:10) Pannebåndet(10:09) Stairway to heaven(12:00) Beefen Cash-Lendl(15:03) Ståtribunene som var(19:25) Ikke la de kongelige vente!(21:42) Den verste stunden(24:55) Klatringen blir institusjonalisert(32:49) Klemmes det i yngre klasser?(43:12) Sesong 2 kommer til høsten!Tennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.---Om denne episodenMedvirkende/produksjon: Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy.Innspilt i Stavanger i juni 2024.Foto: Pat Cash slår en backhandvolley under Wimbledon-turneringen 2011 (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pat_Cash_Backhand_Volley.jpg)Musikk: Journey To Ascend by Kevin MacLeod | https://incompetech.com/ Music promoted by https://www.chosic.com/free-music/all/ Creative Commons CC BY 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/

Vi åpner postkassen og finner gull! Men først må Åsmund lette trykket etter å ha funnet den oppdaterte selvbiografien til John McEnroe, og DU VIL IKKE TRO hva mannen tenker om 1984-finalen 30 år etter.Roland Garros er i gang og vi strekker ut halsen og kommer med dristige spådommer. Send gjerne dine spådommer til post@tennishistorier.no, så er vi ikke alene om å ha rett. Evnt dumme oss ut.(01:56) Bonusbok(14:37) Roland Garros 2024 er i gang(20:24) LytterspørsmålTennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.

Ingen mann har noen gang spilt så guddommelig tennis som amerikanske John McEnroe gjorde i 1984. Glem mannens temperament for et øyeblikk, året 1984 var sesongen hvor han tok tennisen til ekstreme høyder. McEnroe vant 82 av de 85 singlekampene (96% seire) han spilte i 1984, og 13 turneringer.Men 1984-glasset vil for alltid være 4 prosent tomt for John McEnroe. Ikke 96 prosent fullt. For det var EN kamp han tapte dette året som fortsatt holder ham våken om nettene, 40 år senere. Og inni var McEnroe trist og frustrert, samme hvor mye han vant. På banen var han stort sett like rasende som han alltid hadde vært.Hvilke demoner slet geniet McEnroe med? Hvorfor klarte han ikke å nyte suksessen? Bli med tilbake til høyden av John McEnroes geniale tennis, og punktet hvor det så smått begynte å krakelere.(00:00) Vi svarer på lytterspørsmål(11:47) Hypnotiske John McEnroe(22:30) French Open, 1984(43:25) Hva skjedde videre?Tennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.

Det romantiske dramaet Challengers skildrer livet på bunn og toppen av tennislivet, med stjerneskuddet Zendaya i sentrum.Zendaya (kjent fra Dune-filmene) spiller mot Josh O'Connor og Mike Faist. De to sistnevnte var ungdomskompiser med en lovende karriere på tennisbanen. Bare én av dem ble Grand Slam-mester, og bare én av dem fikk jenta. Samme fyr fikk begge deler. Livet er urettferdig sånn.Hvor god er filmen egentlig? Hvor troverdig er tennisen og ikke minst forholdet mellom de tre hovedpersonene? Vi diskuterer filmen, med avstikkere til Brad Gilbert, Margot Robbie, Pim-Pim Johansson og kokte kaniner.Tennishistorier er en podcast som belyser sportens store linjer, om spillerne, årene og de avgjørende hendelsene som har formet sporten til det den er i dag. Tennishistorier lages av Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy. Skriv til oss: post@tennishistorier.no.---Om denne episodenMedvirkende: Jostein Gjertsen og Åsmund Ådnøy.Produksjon: Jostein Gjertsen.Innspilt i Stavanger i mai 2024.Foto: Promobilde fra filmen Challengers.Musikk: Journey To Ascend by Kevin MacLeod | https://incompetech.com/ Music promoted by https://www.chosic.com/free-music/all/ Creative Commons CC BY 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/