Skottland vedtok en ny&nbsp;hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller,&nbsp;men J.K. Rowling har&nbsp;twitret frem at loven&nbsp;definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og nedsider ved hatytringsparagrafer -&nbsp;og hvor lite egnet de er til å håndtere den formen for kunst som humor er - om den nå er god eller dårlig. Takk&amp;lov! Den skotske loven:&nbsp;<a href="https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.legislation.gov.uk/asp/2021/14/contents</a>&nbsp;Den danske dommen:&nbsp;<a href="https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://domsdatabasen.dk/#sag/4941/5957</a>&nbsp;Dansk historietime: Kriminelle vitser:&nbsp;<a href="https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitser" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.weekendavisen.dk/samfund/kriminelle-vitser</a>Rasmus Paludans teatergruppe:&nbsp;<a href="https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.dr.dk/nyheder/politik/paludan-stifter-teatertrup-komme-uden-om-koranlov</a>&nbsp;Alex Iversen om J.K. Rowlings "trolling":&nbsp;<a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/y6ekRr/den-skotske-hatloven-og-jk-rowlings-mesterklasse-i-trolling</a>&nbsp;Om klagestormen mot den skotske loven:&nbsp;<a href="https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.theguardian.com/uk-news/2024/apr/10/complaints-police-scotland-hate-crime-law</a>

Humor og ytringsfrihet. En farse i latterlig mange akter

Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått med seg Nils Kristian Lie til å tegne og forklare noen av de viktigste knutene russetiden kan gi på tråden, evt. på rullebladet. Takk&amp;lov!

Juss for russ med Nils Kristian Lie

Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirkninger saken har hatt - og kan få. Takk&amp;lov!

Hva skjedde egentlig med Fosensaken, Gro Nystuen?

Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt&nbsp;Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig&nbsp;høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnloven veldig nøye - eller fulgt mine skriblerier i Dagens Næringsliv.&nbsp;Hva er det som gjør at fundamentale&nbsp;forslag om maktutøvelse er så uinteressante for vår&nbsp;maktkritiske fjerde statsmakt? Anine spørger kun, hennes kall er ei at svare, dette er tross alt en aleneepisode.&nbsp; Domstolskommisjonens utredning:&nbsp;<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-11/id2766587/?ch=1</a>&nbsp; Rapporten om endringer av grunnlovsendringsprosedyren&nbsp;<a href="https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2023-2024/dok18-202324.pdf</a>&nbsp; Fra Rett24s utmerkede dekning:- mange samstemte jurister med råd til politikerne:&nbsp;<a href="https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://rett24.no/articles/domstolenes-uavhengighet-ma-sikres-i-grunnloven</a>&nbsp;- politikere med&nbsp;skepsis til samstemte jurister:&nbsp;<a href="https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://rett24.no/articles/-blir-nesten-litt-skeptisk-nar-det-er-sa-samstemt-fra-sa-mye-jurister-pa-en-gang</a>&nbsp;- Ragna Aarlis hjertesukk over den fjerde statsmakts domstolsinsomia (med videre lenker til den lille debatten som har vært)&nbsp;<a href="https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://rett24.no/articles/det-er-ikke-ideelt-at-grunnlovsforslag-kan-komme-seilende-inn-siste-dag-for-fristutlopet</a>&nbsp; Anines tidligere tanker om- Partienes bidrag til medienes rungende gjesp:&nbsp;<a href="https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.nhri.no/2021/hemmelig-grunnlovsvalg/</a>&nbsp;- Farene ved "court packing" - eller "rettsstapping", som heldigvis ikke er et norsk ord:&nbsp;<a href="https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.dn.no/med-egne-ord/fordomte-polser/2-1-378485</a>&nbsp;&nbsp;- Domstoler, mergenerelt:&nbsp;<a href="https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.cambridge.org/core/books/judicial-review-in-norway/388502989701AEF9C7360A028F3C78CE</a>&nbsp;

Uavhengige domstoler, også i Grunnloven?  

Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over&nbsp;På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt? Hvordan bør man egentlig tenke om straffenivået for de såkalte «sovevoldtekter» - nylig karakterisert av advokat Mette Yvonne Larsen som «<a href="https://rett24.no/articles/-sovevoldtekter-er-vart-tiars-justismord" rel="noopener noreferrer" target="_blank">vår tids justismord</a>», som for tiden er diskutert også i Morgenbladet av våre venner ikke-juristene? Hvilke dommer husker dommer Normann særlig godt, og hvorfor? Kristin tegner og forteller om Krigsforbrytersaken fra 2010 og Ambulansesjåførsaken fra 2014 – og Lillian,&nbsp;som klarte seg godt etter den en uventet betinget dom. Krigsforbrytersaken:&nbsp;<a href="https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2010-2057-p?q=krigsforbryter</a>&nbsp;Ambulansesjåførsaken:&nbsp;<a href="https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://lovdata.no/artikkel/hoyesterett__aerekrenkelse_oppreisning/1404</a>&nbsp;Se også:&nbsp;Wilhelm Matheson, «Lar Høyesterett muligheten gå fra seg?» i Juss og mangfold, festskrift&nbsp;til Geir Woxholth, Gyldendal 2023

Dommergjerningen med Kristin Normann

Krimbokens slutt:&nbsp;En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I motsetning til i våre naboland, er rettsmedisin i Norge helt marginalisert. Det er ikke noen spesialisering. Det er faktisk ingen som vet hva "rettsmedisinere" i Norge kan, det er uklart hvor de befinner seg (om de finnes), og vi har ingen nasjonale beredskapsordninger som gjør at tidskritiske saker håndteres likt – eller håndteres i det hele tatt. Hvor er den medisinske sikkerheten i dette – og hvor er rettssikkerheten?&nbsp;Anine ramlet tilfeldigvis over en ekte rettsmedisiner, som er både dreven og kritisk - nemlig Ida Gravensteen. Takk&amp;lov!

Finnes norsk rettsmedisin? Med Ida Kathrine Gravensteen

ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&amp;lov!

Hva er folkemord? Med Rahman Akhtar Chaudhry

Det var en gang, for over hundre år siden, en desemberdag i Kristiania, at en særlig embetsmannsaktig juleinnspurt fant sted. Johan Castberg og Francis Hagerup diskuterte voldsforherligelse så heftig at odelsthingspresidenten hadde bemerkninger, men også så presist at argumentene deres kunne fortelles og forherliges den dag i dag.Av alle ugreie ytringer, er de som forherliger, hyller eller «billiger» vold som allerede er utført blant de mest kronglete å regulere rettslig. Det syntes i alle fall Castberg i 1901. Og våre lovgivere i stigende takt ut over 2000-tallet. Vårt forbud ble derfor opphevet. I Danmark er billigelse av terror stadig. Etter høstens propalestinske demonstrasjoner er flere nå anmeldt og tiltalt for dette. Hvilke oppsider og nedsider er det ved slike forbud – historisk og i dag?Anine grubler takk&amp;lov alene om dette grimme temaet. Og har hun ikke sluttet, ja så grubler hun vel ennå. Lenker: Odelstingsforhandlingene [1], 11. desember 1901, om § 140 Ot. prp. nr. 8 (2007-2008), [2] om at forherligelsesalternativet ikke videreføres. Dansk straffelov § 136 [3] Spørsmål [4] til Danmarks utenriksminister om straffeforfølgning av bl.a. terrorbilligelse. To lenker for Lovdata Pro-abonnenter: Kjell V. Andorsen, «Om straffbar oppvigling [5]», TfR 1990 s- 485-549 LB-2014-49903 (Islamistleder [6])

En voldsherlig julefortelling

Hva klinger vel mer av jul enn grublinger på om&nbsp;godartet&nbsp;sparkesykkelkidnapping, NRK-besittelse,&nbsp;annammet&nbsp;hjemmekontor på IKEA og privat&nbsp;reklamasjonsovervåkning&nbsp;egentlig&nbsp;står seg rettslig? Norges største podkast lånte&nbsp;ut&nbsp;Erlend Mørch, så&nbsp;Anine kunne&nbsp;få&nbsp;øye på&nbsp;noen av de spørsmålene jurister burde stilt, men som selv de mest kreative av dem&nbsp;ikke har kommet på. Takk&amp;lov!&nbsp;

Julebonus med både Erlend og Anine (takk for lånet, Steinar)

Takk og lov er en podkast om dagsaktuelle og mer varig aktuelle problemstillinger fra jussens verden ledet av Anine Kierulf. Takk og lov presenteres av Juristenes Utdanningssenter og Juridika.&nbsp;

Takk og lov – med Anine Kierulf

Follow