Taakeprat

I del tre av serien om Mata Hari følger vi hennes vei fra samfunnets bunn til en europeisk sensasjon. Mytene blir større, rollene flere – og Europa beveger seg mot krig. Bak dansen, erotikkens slør og den nøye konstruerte legenden, kjempet Mata Hari mot voksende gjeld, fallende relevans og en verden i ferd med å rive seg selv i stykker.

I del 2 følger vi Gretha Zelle inn i Nederlandske Østindia – en eksotisk, brutal og strengt hierarkisk koloniverden der rykter, hudfarge og status kan avgjøre alt. Ekteskapet med offiseren Rudolf MacLeod slites i stykker av sjalusi, utroskap og et samfunn som både begjærer og forakter henne. Når barna blir akutt syke, ender alt i tragedie – og spørsmålet er hva som egentlig drepte lille Norman: gift, sykdom, eller «behandling»? Etter dødsfallet blir Rudolf degradert, og Gretha begynner å tre fram i en ny skikkelse – konturene av Mata Hari. 

I denne første delen av Taakeprats nye serie beveger vi oss inn i livet til Mata Hari – lenge før myten, spionasjebeskyldningene og henrettelsen.Vi følger Margaretha Zelle fra barndommen i Nederland, gjennom tap, skam og stadige navneskifter, og inn i den nederlandske koloniverdenen. Underveis åpner det seg et mørkt kapittel av europeisk historie, preget av kolonikriger, seksualpolitikk, sykdom og makt.Dette er ikke fortellingen om en glamorøs spion, men om et liv formet av omstendigheter, begjær og imperier i oppløsning.Dette er bare konturene av det som venter.

2025 går mot slutten.Et år preget av krig, kulturell uro og en verden i rask forandring.I denne Yuleprat-episoden ser jeg tilbake på året som gikk – fra politisk kaos, Gaza og Ukraina, til ideologiske ytterkanter, informasjonskrig og et stadig mer fragmentert offentlig rom.Samtidig gjør jeg opp status for Taakeprat i 2025: lange serier, historie, myter, okkultisme – og et år med dype dypdykk.En lavmælt årskavalkade.Et pusterom før 2026.

I denne episoden følger vi de siste månedene i livet til Annelise Michel. Visjonene tiltar. Besettelsen forsterkes. Eksorsismene gjentas, mens kroppen brytes ned av faste, selvskading og frykt.Hun trodde hun var blitt utvalgt til å lide, andre mente hun burde blitt reddet. 

Hun var dypt religiøs. Pliktoppfyllende. Intelligent.Så begynte anfallene. Synene. Stemmer som hvisket om fortapelse – og en stank ingen kunne forklare.Legene fant ingen klare svar, og medisinene stilnet ikke det som vokste frem. I denne første delen følger vi Annelise frem til øyeblikket der kirken trekkes inn, og grensene mellom sykdom og besettelse begynner å viskes ut.