Stavanger i 900 år

Røde faner, streik og kamprop! Vi er vant med et høyrestyrt Stavanger, men det har ikke alltid vært slik- en gang var dette en av de mest radikale byene i landet. Arbeidere i Stavanger både knyttet nevene og foldet hendene, under faner som hyllet både Marx og Jesus. Radikale krefter ville ha forandring, og arbeiderkulturen vokste fram blant avholdsforeninger og religiøse bevegelser. Nestekjærlighet og omsorg for de fattige var en felles visjon som skapte samhold og tilhørighet.   

«En øl i Stavanger er verre enn et mord i Kristiania» hevdet forfatteren Nils Kjær, men hvorfor ble det slik? Kampen mot alkohol gjorde Stavanger til en tørrlagt by for litt over hundre år siden. Det var ingen utsalg for øl eller brennevin, og kafeene serverte kun kaffe.Da napoleonskrigene tok slutt på starten av 1800-tallet hadde Stortinget behov for å fjerne danske lover og reguleringer. Politikerene mente at brennevinsbrenning ville få fart på økonomien. Plutselig fløt alkoholen, og det ble et samfunnsproblem. Asbjørn Kloster skulle lede et korstog mot alkoholen og i over 100 år var Stavanger selve avholdsbyen i Norge.  Medvirkende: Mette Tveit, konservator MUST.Ellen Tjørnholm Bøe, museumspedagog, rådgiver på Arkeologisk museum i Stavanger.Anne-Tove Austbø, konservator på Stavanger Maritime Museum, MUST.Trude Eriksen, Engøyholmen kystkultursenter.Gunnar Roalkvam, historiker. Torfinn Jåsund, lokalhistoriker.  Forteller: Eirill Iren Vigrestad Nord-VarhaugProdusent: Christian Gilsvik Lyd fra NRK Rogaland «De har aldri vært på byen», 2011.Lyd fra Stavanger kirkelige fellesråd. Å leva det er å elska. Vassbotn/Steenberg. Musikk og lydeffekter: Soundly og Artlist. Podkasten er produsert av Screen Story for Stavanger 2025. 

Sild, brisling og sardiner - men også sel, reinsdyr og villsvin. For ikke å snakke om vassgraut og mortesuppe. Vi kan se for oss at de første menneskene som bosatte seg her gjorde det på grunn av tilgang til mat. Kanskje i Vågen, og iallfall på Hundvåg, der vi finner steinalderboplasser. Det som går igjen fra disse 9000 år gamle boplassene er utstyr for å jakte og fiske. Mat og drikke kan fortelle mye om historien vår. Det å samles i felleskap rundt et måltid er, og har alltid vært, en viktig del av høytider, merkedager og andre store markeringer. Men hva og hvordan spiste vi i Stavanger før Gladmatfestivalen og Michelin-stjernene kom?  

Vi skal til første halvdel av 1900-tallet. Det er jul i Stavanger, men slettes ikke alle kjenner på glede og forventning. For byens mange fattige var også julen en håpløs kamp for tilværelsen. Arbeidsledigheten var høy, og mange familier var avhengige av hjelp fra fattigkassen. Her styrte Sara Berge med hard hånd. Hun brukte spioner og angivere for å sikre at ikke kommunens penger ble brukt på unødig luksus som bussbilletter, melk i vaflene eller kinobilletter til barna. På nettsiden til Det norske kongehuset står det oppført at Frøken Sara Berge fra Stavanger ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1939. Hun har også fått en gate oppkalt etter seg. Men var disse utmerkelsene fortjent, eller var Sara Berge mest opptatt av å ydmyke de fattige og spare kommunekassen for penger? I denne episoden hører du fra: Historiker Gunnar Roalkvam. Forteller: Eirill Iren Vigrestad Nord-Varhaug.Produsent: Christian Gilsvik.Musikk og lydeffekter: Soundly og Artist.Podkasten er produsert av Screen Story for Stavanger 2025.

Alle elsker en god skandale, særlig hvis det involverer de mektiges dobbeltmoral. Denne skadefryden var også til stede på slutten av 1800-tallet.   I november 1891 skriver Alexander Kielland i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson. Han forteller at noen hvisket ham i øret hva som nettopp hadde skjedd i Petrikirken - den mektige Lars Oftedal hadde bekjent sine synder: «Oftedal har gaaet fra Seng til Seng» - skandalen var et faktum! Dikteren var Oftedals erkefiende, og det var med dårlig skjult skadefryd han også rapporterte om skandalen til sin gode venn Edvard Brandes i København. «Oftedal har etter min Mening havt saa mange Koner og Piger, han vilde, og engang maatte det ende galt. Nu kommer al Sladderen over ham …» skrev han, og tilføyde at det var en lettelse «at Oftedal væltede påa denne Maade og paa denne Tid»  Lysskiltet «Jesus Verdens lys» viser fremdeles at Bergelandsgaten var byens bedehusgate. Klisjén om at Stavanger var en konservativ småby som plutselig badet i olje er enda levende. I denne episoden hører du fra: Mette Tveit, konservator ved Stavanger Museum, MUST. Gunnar Roalkvam, historiker.  Forteller: Eirill Iren Vigrestad Nord-VarhaugProdusent: Christian Gilsvik Lyd fra Lars Oftedals tale «Herrens åndelige og legemlige gaver». Misjons- og diakoniarkivet.Lyd fra «Stavanger 15 år med olje». NRK, 1981. Musikk og lydeffekter: Soundly og Artlist. Podkasten er produsert av Screen Story for Stavanger 2025. 

Med domkirken i ryggen kan hun se det store bålet i Sandvigå. Synet får henne til å se ned, men hun kjenner blikkene fra menneskene som står langs veien. Kanskje møter hun blikket til mannen sin, eller barna sine, i det hun blir ført inn i flammene for å dø.Medvirkende:Anne Tove Austbø, konservator i MUST.Forteller: IzabellProdusent: Christian GilsvikMusikk: ArtlistLydeffekter: Soundly Podkasten er produsert av Screen Story for Stavanger 2025.