Smart forklart

AI, eller KI som det heter på norsk, er på alles lepper for tiden - og enkelte er redde for hva smarte maskiner kan bety for fremtiden vår. Men hvor intelligent er kunstig intelligens? Og har vi noe å frykte?I denne episoden blir skuldrene dine forhåpentligvis litt senket, mens vi forklarer hvordan kunstig intelligens fungerer. For den største fellen vi kan gå i er å være altfor redde, mener KI-ekspertene Signe og Trond Runar. De har en klar mening om hvordan dette kan bli til et eventyr, i stedet for det marerittet noen frykter.Mer om SINTEFs forskning på kunstig intelligens kan du lese her: https://www.sintef.no/fagomrader/kunstig-intelligens/Gjester: Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder i SINTEF med doktorgrad innen astrofysikk, og med AI som sin spesialitet.Trond Runar Hagen, digitaliseringsdirektør i SINTEF og forskningssjef for en solid gjeng med AI-forskere.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Du har kanskje sett eller testet ut en 3D-printer fra butikken, der tynne plastikktråder smeltes og bygges lag for lag til de blir et produkt. Artig leketøy, som trolig har resultert i noen figurer, et skilt eller noe annet i relativt liten størrelse.Vel, denne teknologien har kommet ganske langt nå – og gir oss muligheter langt utenfor hobbystadiet. For eksempel har Equinor klart å printe ut noe som veier hele tre tonn!Additiv tilvirkning, som det heter på fagspråket, kan gi oss mange nye muligheter på produksjonsfronten. Blant annet ved at vi kan printe ut det vi har behov for, akkurat når vi har behov for det.Vi slipper dermed å ha store varelager med produkter som kanskje aldri blir bruk, og får i stedet mulighet til å tilpasse hvert enkelt produkt slik at det blir perfekt for det vi trenger det til.Bra for miljøet, bra for å sikre oss tilgang på produkter og bra for å få reparert ødelagte ting i rekordfart – for å nevne noe!Mer om forskningen på 3D-printing, eller additiv tilvirkning, finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/additiv-tilvirkning-3d-printing/ Jobber du i norsk industri og er interessert i hvordan 3D-printing kan hjelpe din virksomhet? Her får du trolig svar på mye av det du lurer på: https://www.sintef.no/contentassets/ab3e19d64cd844fe93c4896df55c9fce/additiv-tilvirkning-brosjyre-sintef-2023.pdf Her kan du lese mer om hvordan Equinor benytter seg av denne teknologien: https://www.equinor.com/no/energi/3d-printing Gjester:Hege Skryseth, konserndirektør for teknologi, digital og innovasjon i Equinor.Klas Boivie, seniorforsker SINTEF.Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Hvert år taper Norge 75 milliarder (!) kroner på dårlig arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø er rett og slett lønnsomt, både for deg som er ansatt, for deg som er leder, for bedriften du jobber i - og for hele samfunnet.Heldigvis er mye bra på denne fronten i Norge allerede, men dersom vi alle får en felles forståelse for hva psykososialt arbeidsmiljø går ut på, så vil vi få det enda bedre!Det forklarer forskerne mer om i denne episoden, og forhåpentligvis kan du ta med deg noe av dette inn til din arbeidsplass - og på den måten gjøre hverdagen din bedre!Her kan du lese hele rapporten som Sylvi og Marte snakker om: https://www.sintef.no/globalassets/sintef-digital/sintef-rapport-kartlegging-psykososialt-arbeidsmiljoarbeid-fou-2021-15.pdfGjester: Sylvi Thun (forsker i SINTEF) og Marte Pettersen Buvik (seniorforsker i SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.Vil du lese mer? Her finner du en kronikk om denne tematikken: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/uklar-begrepsbruk-hemmer-arbeidet-med-arbeidsmiljoet/Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Uavhengig av hva du mener om oppdrettsnæringen i Norge, så har den gitt oss store inntekter og hatt enorm betydning for enkelte lokalsamfunn langs kysten vår. Men det er begrenset hvor mange oppdrettsanlegg vi har plass til i rolig sjø ved land, så noen har begynt å bevege seg litt lengre ut – og enkelte lukter til og med på muligheten for oppdrett skikkelig langt ute til havs. Der ute er det kraftig strøm og store bølger, og da er det viktig at vi bruker forskning til å ta avgjørelser som sikrer et godt liv for laksen, gode rammer for miljøet og trygge arbeidsplasser for de som jobber der. Disse utfordringene har forskningssenteret EXPOSED jobbet med i åtte år, og i denne episoden gir de oss et lite innblikk i fremtidens fiskeoppdrett.Mer informasjon, og en katalog med samling av kunnskap fra forskningssenteret, finner du her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/enter-the-title-atte-ar-med-eksponert-oppdrett-oppsummert-of-the-page/Ønsker du å dykke ned i publikasjoner og rapporter fra forskningen hos SFI EXPOSED så finner du det her: https://www.sintef.no/prosjekter/2015/exposed-aquaculture/publikasjoner/#menuGjester: Kristine Størkersen, som er seniorforsker i SINTEF og som har jobbet med sikkerhet i SFI EXPOSED.Hans Bjelland, som er forskningssjef i SINTEF og senterleder for SFI EXPOSED.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Når en bygning eller infrastruktur rives, kan en god del av materialene derfra fint brukes om igjen. Likevel blir det meste kastet, altså sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer hentes ut fra naturen og produseres til nye bygg.Hadde vi heller brukt materialene om igjen, ville vi klart å redusere både klimafotavtrykket og avfallet fra en bransje som må kutte i utslippene sine dersom vi skal klare å nå våre felles klimamål.I denne episoden forklarer vi også hvordan du som privatperson kan spare en del penger ved å tenke på ombruk neste gang du pusser opp hjemme - det er nemlig ikke sikkert at du behøver å kaste isolasjonen og trevirket som du river ned.Les mer om vår forskning på sirkulærøkonomi i bygg- og anleggsbransjen her: https://www.sintef.no/fagomrader/byggematerialer/sirkularokonomi-i-byggenaringen/ Gjest: Petra Rüther, seniorforsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller forslag til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Verden trenger masse fornybar energi i årene som kommer, og solkraft blir en viktig del av energimiksen som skal sørge for strøm i stikkontakten til oss alle. Men det holder ikke med noen solcellepaneler på toppen av enkelte bygg om vi skal ha skikkelige mengder med strøm fra dette. Da må det i tillegg bygges ut solparker, og de tar en del plass. Så da er spørsmålet: Kan vi kanskje flytte noen av disse solcellepanelene ut på de store arealene som er tilgjengelige på havet?Teknologien for flytende sol eksisterer allerede - nå handler det bare om å få den robust nok til å tåle barskere forhold på sjøen!Her kan du lese mer om forskningen vår på solenergi: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjester: Vegard Aksnes (forskningsleder SINTEF) og Hagbart Skage Alsos (seniorforsker SINTEF) - eksperter på alt som er flytende.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller forslag til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Hvorfor legge solceller utenpå eksisterende vegger og tak, når du like godt kan bruke det som vegg og tak?Bygningsintegrerte solceller er allerede i bruk på enkelte bygg, og kan bli et vanlig syn i nabolaget ditt om ikke så altfor lenge. Men det er ikke sikkert du kommer til å merke fra utsiden at dette er kledning og takstein som henter energi fra sola, for det jobbes med å få det til å se ut som kledning og takstein slik som vi kjenner det fra før.Det er selvfølgelig en del utfordringer også, men de er til for å løses!Vil du vite mer om forskningen vi i SINTEF gjør på solenergi? Da kan du dykke ned i mer informasjon om det her: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjester: Stig Gjeving (seniorforsker i SINTEF) og Lars Gulbrekken (forskningsleder i SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros, eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Snø, mørketid, kulde – samtidig som vi ikke akkurat er det landet i verden som er mest kjent for antall soldager. Er det da noen vits med solkraft her også? Svaret på det er et klart ja!Behovet vårt for strøm blir bare større og større, og solenergi kommer til å bli en viktig del av energimiksen vår. Og noen av de værmessige utfordringene vi har, kan faktisk være fordeler. Kulde er for eksempel en god faktor for å få et solcellepanel til å prestere best mulig!Men hvor mye kan solkraft bidra med i den felles strømpotten vår? Og hvordan skal vi klare å lagre solenergien til vi har bruk for den? Det er spørsmål vi også er innom i denne episoden.Mer om forskning på solenergi og solkraft finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjest: Henning Taxt, forskningsleder SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)

Silisumkrystaller har du kanskje ikke hørt om før, men disse er vi knallgode på å lage i Norge - og de er avgjørende for at et solcellepanel skal klare å gjøre solstråler om til strøm i stikkontakten din.Verden kommer til å satse stort på solkraft i årene som kommer, og dermed har vi i Norge en kjempemulighet til å kapre en bit av den økonomiske kaken med vår ekspertise. Spesielt siden vi er de som lager disse silisiumkrystallene med minst CO2-fotavtrykk av alle. Men i snakkende stund, februar 2023, ligger solindustrien vår nede for telling på grunn av høye strømpriser.I denne episoden foreslår forskerne Birgit og Gaute noen grep som kan blåse liv i denne muligheten, samtidig som de kaster seg ut i den nesten umulige oppgaven med å forklare oss hvordan et solcellepanel fungerer.Mer om mulighetene våre til å skaffe Europa solenergi kan du lese i denne DN-kronikken: https://www.dn.no/innlegg/industri/energi/subsidier/norge-kan-skaffe-europa-solenergi-hvis-vi-vil/2-1-1346682Her kan du dykke ned i temaet solenergi: https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/Gjester: Birgit Ryningen (forsker bærekraftig energiteknologi i SINTEF) og Gaute Stokkan (forskningsleder bærekraftig energiteknologi i SINTEF).Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)