Share
Smart forklart
71. 3D-printing: En revolusjonerende produksjonsmetode
•
Du har kanskje sett eller testet ut en 3D-printer fra butikken, der tynne plastikktråder smeltes og bygges lag for lag til de blir et produkt. Artig leketøy, som trolig har resultert i noen figurer, et skilt eller noe annet i relativt liten størrelse.
Vel, denne teknologien har kommet ganske langt nå – og gir oss muligheter langt utenfor hobbystadiet. For eksempel har Equinor klart å printe ut noe som veier hele tre tonn!
Additiv tilvirkning, som det heter på fagspråket, kan gi oss mange nye muligheter på produksjonsfronten. Blant annet ved at vi kan printe ut det vi har behov for, akkurat når vi har behov for det.
Vi slipper dermed å ha store varelager med produkter som kanskje aldri blir bruk, og får i stedet mulighet til å tilpasse hvert enkelt produkt slik at det blir perfekt for det vi trenger det til.
Bra for miljøet, bra for å sikre oss tilgang på produkter og bra for å få reparert ødelagte ting i rekordfart – for å nevne noe!
Mer om forskningen på 3D-printing, eller additiv tilvirkning, finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/additiv-tilvirkning-3d-printing/
Jobber du i norsk industri og er interessert i hvordan 3D-printing kan hjelpe din virksomhet? Her får du trolig svar på mye av det du lurer på: https://www.sintef.no/contentassets/ab3e19d64cd844fe93c4896df55c9fce/additiv-tilvirkning-brosjyre-sintef-2023.pdf
Her kan du lese mer om hvordan Equinor benytter seg av denne teknologien: https://www.equinor.com/no/energi/3d-printing
Gjester:
Hege Skryseth, konserndirektør for teknologi, digital og innovasjon i Equinor.
Klas Boivie, seniorforsker SINTEF.
Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef SINTEF.
Programleder: Aksel Faanes Persson.
Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)
Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i denne podkasten? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)
More episodes
View all episodes
78. Dyrker ørsmå organer på mikrobrikker
34:23Denne episoden er en gladmelding til deg som ønsker at verden skal slutte med dyreforsøk! Teknologien "organ-on-a-chip" gjør det nemlig mulig å heller teste medisin på mini-versjoner av våre egne organer.På den måten kan vi blant annet finne ut hvilken medisin som fungerer best på akkurat din kropp.Kort oppsummert går det ut på å ta en liten del av f.eks. huden din, omprogrammere hudcellene til å bli en lever, lunge eller annet organ – og dyrke frem en mini-versjon av dette organet inne i en mikrobrikke.En mikrobrikke er avanserte saker, og i dette tilfellet brukes den som en slags erstatning for kroppen vår – altså som det perfekte stedet for et mini-organ å vokse.Gjest: Frøydis Sved Skottvoll, forsker ved SINTEF MiNaLabProgramleder: Aksel Faanes PerssonVil du heller lese om organ-on-a-chip? Her forklarer Frøydis om denne teknologien i Gemini:https://gemini.no/2023/06/orsma-organer-kan-na-vokse-pa-en-mikrochip-det-gir-oss-banebrytende-kunnskap/Her kan du finne mer informasjon om SINTEF MiNaLab: https://www.sintef.no/laboratorier/minalab/ Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller forslag til hva vi bør snakke om? Send det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)77. Kampen mot spøkelsesfiske
31:41Har du hørt om spøkelsesfiske? Det skjer når fiskegarn og -teiner mistes på havet. Selv om de er ute av syne for oss, fortsetter de å fiske nede i havdypet i flere tiår.Det fører til fiskedød og mikroplast, og det må vi få gjort noe med!Derfor utvikler vi nå nye fiskegarn som er nedbrytbare, som altså løser seg opp om man mister dem ute i naturen. Men får vi disse til å bli like sterke som nylongarnene?Mer om forskningssenteret Dsolve og deres kamp mot plastsøppel kan du lese her: https://uit.no/research/dsolve Gjester: Roger Larsen, professor Norges fiskerihøyskole Universitetet i Tromsø.Jørgen Vollstad, senioringeniør i SINTEF og tidligere yrkesfisker.Christian Karl, forsker SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Vil du komme i kontakt med oss i Smart forklart? Send det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)76. Bærekraftig fiskefôr: Kan vi bytte ut soya med tanglopper?
28:59For at oppdrettslaksen skal bli stor og god, mates den blant annet med protein fra soya. Soyaen må, i likhet med det aller meste av protein i fiskefôret, hentes hit fra utlandet.Det gjør oss ganske sårbare for endringer utenfor våre grenser, samtidig som vi gjerne skulle sluppet å ta den lange turen.I tillegg skal lakseoppdretten trolig øke i Norge i årene som kommer, og da er vi rett og slett avhengige av å få tak i mer fôr. Mye mer fôr.Så da blir jo spørsmålet: Har vi noe litt mer lokalt her hjemme som vi heller kan bruke som fiskefôr – og kan det kanskje også gjøre laksen du spiser, om mulig, enda sunnere?Gjester:Ida Grong Aursand (senior forretningsutvikler i SINTEF) og Karl Andreas Almås (spesialrådgiver SINTEF)Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Les mer om forskningen rundt bærekraftig fiskefôr – og veilederen som vi snakker om i denne episoden – her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2023/hvordan-skal-vi-sikre-nok-barekraftige-forravarer-til-oppdrettslaksen/Har du ris, ros, eller ønsker å komme i kontakt med oss? Send det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)75. Global helse: Lærer bort kirurgi på rekordtid
37:14Kan man trene opp andre enn leger til å utføre kirurgiske inngrep? Det spørsmålet stilte kirurg Håkon Bolkan seg etter å ha sett hva legemangel fører til i Sierra Leone. Sammen med sine medhjelpere turte han å tenke nytt, han utviklet et opplæringsløp som bare tar to år - og effekten av det er enorm for de som ikke har et like godt helsetilbud som oss.I denne episoden får vi høre fra tre gjester som alle jobber for å løfte nivået på den globale helsa. De forteller om:CapaCare, som utdanner kirurger på rekordtid.I Hear You!, prosjektet som sørger for at barn i Tanzania får sjekket hørselen sin på en enkel måte, slik at flere får den hjelpen de trenger for å henge med på skolen.Hvordan slik bistand gir oss kunnskap og erfaringer som kan hjelpe et pressa helsevesen her hjemme også.Gjester: Håkon Bolkan, spesialist i kirurgi ved St. Olavs Hospital, førsteamanuensis ved NTNU og grunnlegger av CapaCare.Charlotte Haug, seniorforsker i SINTEF og lege.Stine Hellum Braathen, forskningsleder SINTEF.Programleder: Aksel Faanes PerssonMusikk: Ooyy – Come 2gether (Epidemic Sound)Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om her i Smart forklart? Vi hører gjerne fra deg! Skriv ned det du har på hjertet og send det til smartforklart@sintef.no 😊Mer info om I Hear You!-prosjektet finner du blant annet her: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/europeisk-innovasjonspris-til-horselsscreening-av-barn/Og her kan du lese mer om CapaCare: https://capacare.org/ / https://www.facebook.com/people/CapaCare/100071908304055/Sommerreprise: Det mystiske havet
28:36Vi vet mer om månens overflate enn vi vet om havet! Det må vi gjøre noe med, for havet betyr alt for oss.Blant annet produserer det oksygen til hvert andre innpust du tar, det fanger opp CO2 og mye, mye mer. Men selv om havet er helt avgjørende for livet her på jorden, vet vi veldig lite, eller ingenting, om hele 80 prosent av det som skjuler seg under overflaten.Derfor digitaliserer vi, for å skaffe oss en bedre oversikt og kunnskap. Og det vi finner ut, hjelper oss å ta grep som gjør at havet får det bedre i årene som kommer!Mer om det forklarer SINTEF-forsker Ute Brönner om i denne reprisen fra november 2022.Vil du se "den gule bøyen" som vi snakker om i episoden? På nettsiden vår om OceanLab Observatory kan du se dataene som den samler inn fra havet, og dykke enda mer ned i dette temaet: https://oceanlabobservatory.no/God sommer!Sommerreprise: Oksygenproduksjon på månen
23:01Det er faktisk mulig å lage oksygen på månen, ved hjelp av sanden som dekker måneoverflaten. Får vi dratt ut oksygen av den, vil vi kunne oppholde oss der over lengre tid. Da kan vi blant annet benytte oss av månen som en slags bensinstasjon og fylle drivstoff til turer som kan ta oss langt ut i verdensrommet!Mer om det forteller SINTEFs seniorforsker Karen Sende Osen i denne reprisen fra september 2022.Mer om forskningen til Karen og gjengen hennes finner du her: https://www.sintef.no/industri/tema/metallproduksjon-og-prosessering/God sommer!Sommerreprise: Gjenbruk av avløpsvann
24:52Klimaendringer og befolkningsvekst gjør vannmangelen verre flere steder i verden. Derfor må vi tenke nytt og utnytte vannressursene våre på en smartere måte! Til og med vannet fra toalettet kan bli til drikkevann, om bare de rette grepene gjøres.Det forklarer SINTEFs seniorforsker Herman Helness mer om i denne reprisen fra november 2022.Her kan du følge utviklingen i prosjektet Wider uptake: https://wider-uptake.eu/Her kan du lese mer om forskningen på avløpsvann: https://www.sintef.no/siste-nytt/2022/vi-ma-ikke-bare-spare-pa-vannet-vi-ma-bruke-det-pa-nytt/God sommer!74. Selvkjørende lastebiler
37:14Hva hadde du tenkt om du så en førerløs lastebil på veien? Høres kanskje skummelt ut, men det kan bli et helt vanlig syn i løpet av din levetid.Allerede nå opplever Europa en sjåførmangel, samtidig som vi behøver en mer effektiv og miljøvennlig transport. Derfor utvikles det lastebiler som kjører helt av seg selv, og målet er å teste dem på motorveien om ikke så altfor mange år.Men før de kan kjøre rundt sammen med oss på norske veier, er det en del utfordringer som må løses. Blant annet den aller viktigste: Hvordan kan vi sørge for at dette blir trygt?Mer om dette forskningsprosjektet (som heter MODI) kan du lese her: https://www.sintef.no/prosjekter/2022/modi/Gjester: Hanne Seter og Petter Arnesen, begge seniorforskere i SINTEF.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Synes du denne tematikken er ekstra interessant så finner du også en episode om selvkjørende biler i arkivet vårt. I tillegg skal Hanne snakke om dette med fullautomatisert godstransport under Arendalsuka 2023, og mer om det arrangementet finner du her: https://program.arendalsuka.no/event/user-view/20458Har du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om i Smart forklart? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)73. Hjerteundersøkelse: Slik kan kunstig intelligens bidra til å redde liv
23:19Hvis du får problemer med hjertet ditt, er det viktig at du får gjort en god undersøkelse av det. Da er ofte ultralyd en fin måte for legen å se inn i kroppen din på.Utfordringen er at det skal en del erfaring til for å styre ultralydproben (den som ligner på en joystick) i riktig retning slik at man får de perfekte bildene. Og analysen av disse bildene er en tidkrevende oppgave, som også krever lang fartstid i legeyrket.Men med kunstig intelligens kan erfaringen fra tusenvis av leger mates inn i en maskin (det som kalles maskinlæring), og hjelpe din lege med å både styre proben riktig og analysere bildene av hjertet ditt.På den måten får du en tryggere behandling, legen din en enklere arbeidshverdag og helsevesenet sparer seg for tid og ressurser – noe som gjør at enda flere kan få den hjelpen de behøver.Og det beste av alt: Dette testes allerede på ekte pasienter og kan bidra til å redde liv over hele verden om ikke så altfor lenge.Gjester: Bjørnar Grenne, overlege på hjerteavdelingen ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved NTNU.Andreas Østvik, AI-forsker hos SINTEF og NTNU.Programleder: Aksel Faanes Persson.Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound)Mer om SINTEFs forskning på KI finner du her: https://www.sintef.no/fagomrader/kunstig-intelligens/Ønsker du å lese mer om ultralydteknologi, finner du mer om det på Centre for Innovative Ultrasound Solutions (NTNU) sine hjemmesider: https://www.ntnu.edu/ciusHar du ris, ros eller innspill til hva vi bør snakke om? Send oss det du har på hjertet til smartforklart@sintef.no :)