Sámi ritmmat / Samiske rytmer

Trond Lossius er lyd og installasjonskunstner, professor II ved Griegakademiet og ph.d.-leder ved Den norske filmskolen. I denne refleksjonssamtalen går Jakop Janssønn og Lossius inn i doktorgradsarbeidets metode, språk, etikk og kunstneriske retning, med særlig vekt på hvordan samiske epistemologier, relasjonalitet, land, joik og urfolksmetodologier har formet prosjektet. Samtalen viser også hvordan prosjektet har beveget seg fra tittelen Samiske rytmer til Njámmat njoarostit, og hvordan denne endringen har åpnet for en dypere forståelse av prosjektets egen indre logikk. I stedet for å avgrense arbeidet til musikalsk analyse, peker episoden mot kunstnerisk forskning som en levd, dialogisk og kulturelt forankret praksis.Foto: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusikk av: Filip Hauan

This episode was recorded on 3 November 2025 at the University Museum in Tromsø, as part of the symposium Sámi Rhythm, Sounds of Nature, Yoik: Contemporary Research in Acoustic Ecology, organized by Rossella Ragazzi for the research group SAMFORSK in collaboration with the projects DIGIJOIK and Sharing Our Knowledge at UiT The Arctic University of Norway.The session began with an introduction by Rossella Ragazzi, followed by a collective deep listening to Nils-Aslak Valkeapää’s Beaivi, áhčážan, introduced by Katri Somby and followed by reflections from Harald Gaski, Ol Johan Gaup, Katri Somby, and Jakop Janssønn. The conversation explores the work as a meeting place for poetry, photography, yoik, rhythm, history, and cosmology, and asks what becomes possible when listening is shared collectively in space. Beaivi, áhčážan remains one of the key works in modern Sámi art, and the original Sámi edition is distinctive for combining poetry with a large body of historical photographs from across Sápmi.The wider programme continued with a lecture by Andreas Kühne on the soundscape of the Rávdnji exhibition at the museum, and with a presentation of a new album from the museum’s luohti collections, including a newly composed Deatnu luohti on climate change, curated by Camilla Brattland in collaboration with Sharing Our Knowledge. On 4 November, the symposium moved to Árdna at the UiT campus, where the programme included musical explorations, lectures, a panel on the DIGIJOIK project and the challenges of translating dajahusat, and a final discussion led by Ellen Marie Bråthen Steen. Several sessions from the symposium were recorded for Sámi ritmmat.Warm thanks to Rossella Ragazzi for initiating and hosting the symposium, and to everyone who contributed to this session and the wider programme. Special thanks to Katri Somby, Harald Gaski, Ol Johan Gaup, Andreas Kühne, Camilla Brattland, Nicola Renzi, Trude Fonneland, Risten Anine Gaup, Ellen Marie Bråthen Steen, and all participants and listeners who helped make these two days a rich space for reflection, listening, and exchange. Rossella Ragazzi is an associate professor at UiT, Camilla Brattland is an associate professor at the university museum, Katri Sarak Somby is affiliated with the Department of Archaeology, History, Religious Studies and Theology, Harald Gaski is associate professor of Sámi literature, and Ol Johan Gaup has worked with DAT’s joik and music releases connected to UiT’s archive work.Editorial note: In the conversation, Harald Gaski briefly mixes up the Sámi nicknames Báron and Goahtelaš when referring to the musician who created the percussive stomach slapping sound. The factual point remains correct, namely that it was Esa Kotilainen, but the Sámi nickname is misassigned in the spoken exchange. This has been left unchanged in the audio and noted here for archival accuracy. Beaivi, áhčážan is credited in DAT’s catalogue to Nils-Aslak Valkeapää and Esa Kotilainen.Foto: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusikk av: Filip Hauan

I denne episoden møter vi Fredrik Prost, en anerkjent duojár fra Viikusjärvi i Nord Sverige. Han vokste opp i en samisk familie med sterke håndverkstradisjoner og har gjennom flere tiår arbeidet med tradisjonelle materialer, redskaper og teknikker. I arbeidet hans står duodji, tromma og samisk kunnskap sentralt. Han er også forfatter av boka av etter min mening en vår tids viktigste bøker i Sápmi: Leŋges hearggi, sáhčal vatnasa, som har fått stor oppmerksomhet og blant annet ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. I samtalen møter vi Fredrik Prost som forfatter, duojár og kunnskapsbærer. Vi snakker om boka hans, om samisk åndelighet, om tromma som levende tradisjon, og om hva tilbakeføring kan bety i samisk samtid. Samtalen veksler mellom nordsamisk og svensk og norsk. Vi begynner først på svensk og norsk for så og snakke lengre på nord-samisk for så og avslutte samtalen på svensk og norsk. Anbefaler alle lyttere til å også finne tilbake til samtalen på svensk og norsk for de av dere som ikke kan nord-samisk da vi tar opp viktige temaer omkring tilbakeføring.En stor takk til Sarakka Gaup for hjelp i forbindelse med forberedelse av intervjuet. Foto: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusikk av: Filip Hauan

I denne livepodkasten under Sjøsamisk uke i Alta møter vi Mai Britt Utsi, John Kåre Hansen og Jakop Janssønn til en samtale om sjøsamisk joik, sett i både tradisjonelt og moderne lys.Vi møter Mai Britt Utsi, som har brukt store deler av sitt voksne liv på å samle inn joiker fra sin familie og fra naturen i Unjárgga/Nesseby. Dette arbeidet har også ført til et doktorgradsprosjekt om joiketradisjonen fra Unjárgga/Nesseby, en lekende og billedrik tradisjon preget av rim, humor og menneskeskildringer. Tradisjonen bærer historier om slekt, steder og liv, ispedd lekenhet og humor.Med oss er også John Kåre Hansen fra Alta, en sjøsamisk artist og gitarist som aktivt bruker joik i sitt kunstneriske virke.Sammen går vi i dybden på både den tradisjonelle og den moderne sjøsamiske joiken.En stor takk til Lisell Bang og Lávgu, som var initiativtakere til denne livepodden.Foto: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusikk av: Filip Hauan

I denne episoden møter vi Ramona Salo Myrseth, en sjøsamisk kles og tekstildesigner fra Gáivuotna i Nord Troms, kjent for verket Den samiske halvtimen.Ramona Salo Myrseth fullførte master i design ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2018, og fikk raskt oppmerksomhet med Den samiske halvtimen, som senere ble kjøpt inn av Nasjonalmuseet. Arbeidet hennes springer ut av samisk håndverkstradisjon og materialforståelse, og beveger seg mellom motedesign, tekstilkunst, performance og duodji. I denne episoden setter vi fokus på Den samiske halvtimen. Et verk som åpner for spørsmål om tid, identitet og samisk tilstedeværelse i samtidskunsten.Hva skjer når samiske erfaringer får form gjennom klær og tekstil? Hva kan et plagg uttrykke som ord ikke sier? Og hvordan kan materialer bære både historie og selv-definering?Jeg spør Ramona hvordan samisk kunnskap, tekstil og design møtes i arbeidet hennes, og hvordan praksisen hennes beveger seg mellom tradisjon og nyskaping.Link til spilleliste på Spotify:https://open.spotify.com/playlist/7scgigQw0SIEsfKSnnMvq9?si=cb91dc4526334c40Foto: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusikk: Filip Hauan

I sjette episode av sesong 3 dra vi på en reise i jogikestavelser sammen med en av Sápmi sine mest sentrale nålevende joikere – John André Eira.John André Eira er en tydelig stemme i det samiske musikkliv. Han debuterte med soloalbum i 2014, vant joikedelen av Sámi Grand Prix i 2017, og har siden vært aktiv både som joiker, artist og formidler. Han er særlig kjent som frontfigur i det samiske bandet Gabba, og har også vært programleder i NRKs podkast «Luođis luohtái».I denne liveinnspilte episoden fra Samisk hus i Oslo (7. desember 2024) setter vi fokus på joikens stavelser. Disse lydene som ofte ikke har konkret betydning i språklig forstand, men som bærer mening i rytme, klang og identitet.Hva kan vi forstå av he lå le lå? Hvor kommer disse lydene fra? Og hva tenker joikerne selv om dem?Gjennom samtale og lytting undersøker vi joikestavelsen som verktøy, tradisjon og uttrykk.Vi får høre eksempler fra hele Sápmi – og i denne episoden medvirker Marja Mortensson, Katarina Barruk, Jörgen Stenberg, Emil Karlsen, Ol Johan Gaup, Hanna Kiprianoff og John André Eira.Sammen med John André reflekterer vi over hvordan ulike joikere bruker og forstår stavelsene, og hvordan disse er koblet til både personlige, språklige og musikalske valg.Episoden gir et nytt blikk på hvordan joiken fungerer som muntlig, kroppslig og lydlig tradisjon – på tvers av språkgrenser og landskap.Liveopptak fra Samisk hus, Oslo – Desember 2024.Tusen takk til Samisk hus Oslo for muligheten og Sarakka Gaup for all hjelp.Link til spilleliste på Spotify:https://open.spotify.com/playlist/7scgigQw0SIEsfKSnnMvq9?si=cb91dc4526334c40Foto: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusikk: Filip Hauan

In this wide-ranging conversation with yoiker, legal scholar and artist Ánde Somby, Sámi Ritmmat explores the intersection of sound, sovereignty and storytelling in Sámi musical life. From his childhood in Sirbma to collaborations with symphony orchestras and cross-cultural ensembles, Somby has carried forward two distinct yoik traditions—his father’s tundra-rooted herder’s yoik, and his mother’s narrative village yoik—merging them with new contexts and questions.What kind of rhythm lives inside a yoik? Can rhythm be thought of as a legal language or a tool of resistance? What happens when ancestral practices meet contemporary forms, and how do we sense the Sámi drum—as instrument, archive, and imagined future?Sámi Ritmmat host, drummer and researcher Jakop Janssønn invites Somby into dialogue on javzan, law and rhetoric, ensemble intuition, and the sonic traces of Sámi thought. Together they listen toward rhythm not only as musical pulse, but as cultural memory and structural insight.In English.Link to playlist on Spotify:https://open.spotify.com/playlist/7scgigQw0SIEsfKSnnMvq9?si=cb91dc4526334c40Photo: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusic by: Filip Hauan

In the first of three talks exploring elements of indigenous Sámi listening cultures, Borealis joins forces with the Sámi ritmmat / Samiske rytmerpodcast host, drummer and researcher Jakop Janssønn to ask how do we categorise Sámi experimental music? Together with festival artist Ánndaris Rimpi and Musicologist Ellen Marie Bråthen Steen, they cast an eye over the past and future of Sámi sonic experimentalism to ask what is Sámi music without yoik and Sámi text: Is it gender based? Is it based on collective memory? Is it in our blood or is it in our nature? From where do we understand the secret knowledge of the Sámi culture?Thank you to Borealis for making this happen! Presented in collaboration with Bergen sámiid searviSupported by Fritt Ord FoundationPart of New Perspectives for Action – a project by Re-Imagine Europe, co-funded by the European Union.Link to playlist on Spotify:https://open.spotify.com/playlist/7scgigQw0SIEsfKSnnMvq9?si=cb91dc4526334c40Photo: Knut ÅserudLogo: Peter KnudsenMusic by: Filip Hauan