Share

Salt i åran
Ting vi later som vi liker
Season 2, Ep. 24
•
I denne Ned i dypet-episoden snakker vi om alle de små og store tingene vi later som vi liker - for å passe inn, være høflige, virke interessante eller slippe å være “den vanskelige”. Mat vi nikker til. Arrangement vi gruer oss til. Personlighetstrekk vi later som vi har. Livsstilsgreier vi egentlig ikke orker.
Hvor går grensa mellom å være sosialt smidig - og å miste seg selv litt? Og hvorfor er det så vanskelig å bare si: «Vet du hva? Det der er ikke for meg.»
More episodes
View all episodes

32. Når kjenner vi at vi lever?
44:01||Season 2, Ep. 32Noen dager bare går. Vi står opp, gjør det vi skal, legger oss igjen, og plutselig har enda ei uke forsvunnet. Men så finnes det de øyeblikkene som røsker oss litt ut av den hverdagslige svimen. Når vi blir nervøse, rørt, redd eller bare kjenner veldig sterkt at vi er til stede. Når kjenner vi egentlig at vi lever?
31. Må sommeren være perfekt?
54:28||Season 2, Ep. 31Vi prøver å finne ut hva som egentlig gjør en sommer bra, samtidig som vi står midt i regn, sludd og null sommerfølelse. Gjennom en egen “bucket list” snakker vi om små og store ting vi vil gjøre – fra midnattssol og festival til teltur og jordbær i sola – men også om forventningspresset som følger med. Må vi egentlig fylle sommeren med mest mulig, eller holder det å senke skuldrene og ta det som det kommer?
30. Elisabeth Nygård - Mister vi vennene våre når de får barn?
52:09||Season 2, Ep. 30Det skjer noe med vennskap når livet går i to forskjellige retninger. Noen får barn. Andre står igjen på utsida, og prøver å finne sin plass.Vi snakker om den litt vanskelige overgangen. Det å ha lyst til å være der, men samtidig være redd for å trenge seg på. Sammen med Elisabeth Nygård, midt i småbarnslivet, prøver vi å forstå hva som faktisk trengs.Vi er innom ensomhet, dårlig samvittighet og de små tingene som gjør en forskjell. For kanskje handler det ikke om å miste hverandre, men om å møtes på en ny måte.
29. Hvorfor føles dette så flaut?
25:10||Season 2, Ep. 29Hvorfor føles helt vanlige situasjoner så pinlige?I denne solo-episoden reflekterer Kristian over små hverdagsøyeblikk som trigger selvbevissthet – og hva det egentlig handler om. Er det selvbilde, kontroll eller bare følelsen av å bli sett?En uhøytidelig prat om pinlighet, overtenking og det å gi litt mer faen.
28. Icks, niks og andre red flags
33:44||Season 2, Ep. 28I denne episoden går vi ned i dypet på icks, niks andre red flags, og prøver å finne ut hvor grensa egentlig går. Vi snakker om alt fra smatting, sliten strekk i bokseren og Ralph Lauren-genser over skuldrene, til mangel på selvinnsikt, snevert verdenssyn og ting vi faktisk ikke kan leve med.Men vi stopper ikke der.For hva er egentlig en ick – og hva er bare fordommer?Og hvor mye lar vi små ting ødelegge for noe som kunne blitt bra?
27. Ting vi unngår som vi burde gjøre
35:09||Season 2, Ep. 27Hvorfor er det så vanskelig å gjøre de små tingene vi vet vi burde? Det skjer hele tiden – en melding som aldri blir sendt, en avtale som blir utsatt, noe som egentlig bare tar noen minutter. Likevel blir det liggende. Er det bare dårlig vane, eller ligger det noe mer bak?I denne episoden prøver vi å forstå hvorfor vi utsetter – og hva som faktisk stopper oss. Vi snakker om alt fra EU-kontroll og tannlegetimer til det å ta initiativ sosialt, og hvorfor det ofte føles lettere å la ting ligge enn å bare få det gjort.
26. Er VM i skreifiske bare fest, fyll og f*enskap?
32:09||Season 2, Ep. 26Hva er greia med VM i skreifiske? Det skjer hvert eneste år - et verdensmesterskap, masse folk og god stemning. Likevel er det mange som aldri har vært der. Er det bare fest og kaos, eller finnes det noe mer bak?I denne episoden prøver vi å finne ut hvorfor folk drar – og om det faktisk er verdt det. Anette har vært ute og opplevd det selv, mens vi ser nærmere på om dette er en konkurranse, en festival, eller bare en unnskyldning for å samles.
25. Å vokse opp i distriktet
34:33||Season 2, Ep. 25Hva gjør det egentlig med kropp og sjel å vokse opp i distriktet - der forholdene er små, og alle kjenner alle? Er det bare trygghet, natur og tilhørighet… eller kan det også være begrensende og tungt å stå i? Vi snakker om identitet, bygdeliv, frihet, rykter og kontrasten mellom by og bygd - og prøver å forstå hvordan oppveksten faktisk former oss som mennesker. Gir det oss et anker i livet… eller er det det som gjør at vi aldri helt kommer oss løs?