Rettssikkerhet? En sann historie som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Podcast for deg som driver egen bedrift

Hvor lenge kan et menneske stå i motstand før noe brister?Nikolai Vilnes var ung da konflikten rundt Vilnes Gård startet. Som sønn av Ole K. Vilnes vokste han opp på Vilnes gård i Sunnfjord, i skyggen av en eiendomskonflikt som skulle forme hele hans voksne liv. Her beskriver han en type motstand – en stemning, et press, en følelse av å være uønsket.I dette intervjuet forteller den tidligere politikeren åpent om hva langvarig konflikt gjør med kroppen, tankene og selvbildet. Om å stå i konstant beredskap. Om å bli mistenkeliggjort. Om å leve under konstant press og miste nattesøvnen.Han snakker også om møtet med det norske systemet – rettsstaten han en gang hadde tillit til. Hvordan det oppleves når du søker hjelp og i stedet opplever at du har null rettssikkerhet. Om samtaler med psykologer og hjelpeapparat – og opplevelsen av at de kun vil dele ut diagnoser, medisiner og få ham inn i psykiatrien.Hva skjer med et ungt menneske når kampen ikke bare handler om eiendom, men om troverdighet, identitet og verdighet? Dette er en personlig fortelling om press over tid. Og om hvordan et liv utsatt for manglende rettssikkerhet forandrer synet på landet du trodde du kjente.

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner. Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre. Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom. Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten. Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn! Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav. Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri. Dette er ikke lenger en historie om én gård i SognDet er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen. Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel.

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle. Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker. I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten. Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter. Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende. I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig. Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt! Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på nettstedet https://www.rettssikkerhet.org/historiene

Dette er en oppsummerende samtale mellom politivarsleren Vigdis Bollerud og kunstneren Sonia Loinsworth, som er podcastens vert og intervjuer i samtalene for Rettssikkerhet for alle. Hva har vi sett så langt?Hvor mye har vi avdekket av det som foregår bak fasaden i politiet, påtalemyndigheten, domstolene og i offentlig forvaltning generelt? Og hva er det som skjer på politisk nivå i Norge, som gjør disse katastrofale livssituasjonene for enkeltmennesker mulig?Alt vi har dokumentert til nå – sammen med nærmere 400 saker som ligger i innboksen vår og som ennå ikke er offentlig kjent – er så alvorlig og omfattende at det ikke lenger er mulig å forklare det som enkeltstående feil. Dette fremstår som systemisk svikt.Hvordan kan dette foregå i Norge, målt som verdens nest beste rettsstat, uten at de som er satt til å gripe inn, håndheve loven, fremme rett og hindre urett, faktisk gjør nettopp det? Hvorfor sørges det ikke for at befolkningen har en reell og fungerende rettsstat?Lytt til denne samtalen mellom Sonia og Vigdis, og gjør deg opp dine egne tanker om hva som faktisk foregår i landet vi alle er så glade i.

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født. Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre.Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene. De er nå 15 og 16 år gamle. Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene. Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak. Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett!Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige.I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder.

I denne episoden får du høre om en prinsipielt viktig sak i norsk rettspleie: anmeldelsen av lederen for Gjenopptagelseskommisjonen. Det gjelder saken til Sonia Loinsworth.Anmeldelsen gjelder manglende og utilstrekkelig saksbehandling i behandlingen av en begjæring om gjenåpning. Spørsmålet er om kommisjonen har oppfylt sitt mandat som rettssikkerhetsventil, og om sentrale anførsler og dokumentert bevismateriale faktisk ble undersøkt og vurdert. Slik ser det ikke ut i svaret kommisjonens har gitt. Vi skal gå gjennom hva som er anmeldt, hvilke saksbehandlingskrav som gjelder for Gjenopptagelseskommisjonen, og hvorfor denne saken reiser grunnleggende spørsmål om etterprøvbarhet, åpenhet og tillit i gjenåpningssystemet.

Silje Schewig er psykolog og driver også podcasten Snakk med Silje.I Rettssikkerhet for alle har vi gjennomført en rekke intervjuer om svært alvorlige saker der enkeltpersoner stiller seg opp mot rettsstaten og andre deler av maktapparatet – og blir feilbehandlet over tid.Den psykologiske belastningen dette medfører er enorm. Mange beskriver situasjonen som å leve i krig. Over tid blir mange sykmeldt og uføretrygdet, og i noen tilfeller ender belastningen i selvmord.I denne samtalen snakker vi med Silje Schewig om hva det gjør med menneskets psyke å stå i et så sterkt og vedvarende maktubalansert forhold, hvilke konsekvenser det kan få, og hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik situasjon. Vi snakker også om medienes rolle i disse sakene.

Per-Yngve er økonom, forfatter og foredragsholder. Han er mannen som gjorde det samfunnet ber oss om å gjøre – å varsle om lovbrudd og uregelmessige forhold. To ganger gikk han imot makt, lojalitetskultur og lukkede rom. Første gang, i Siemens, ble sannheten bekreftet. Systemet ble tvunget til å rette opp. Han vant frem, men den personlige kostnaden var høy. Andre gang var det annerledes. Da Monsen varslet om alvorlige forhold i Fretex på vegne av en annen, var det ikke lenger sannheten som ble prøvd, men han selv. Prosessen ble lang, nedbrytende og ensom. Denne gangen beskyttet systemet seg selv. Monsen tapte – ikke fordi han tok feil, men fordi prisen for å utfordre makten var for høy.I dag bærer han begge erfaringene. Han vet hvordan det føles når rettsstaten fungerer – og når den svikter. Nå bruker han livet sitt på å hjelpe andre varslere som står alene mot rettsstaten. Dette er ikke bare én manns historie. Det er en advarsel. Om et samfunn der sannhet bare tolereres så lenge den ikke truer dem som sitter på makten.