Rettssikkerhet? En sann historie som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Podcast for deg som driver egen bedrift

Han kjøpte et lite hus utenfor Bergen – og arvet en konflikt han ikke visste eksisterte.Egil Klubben trodde han hadde kjøpt en eiendom. Det han fikk med på kjøpet, var en gammel konflikt om en vei – en konflikt han mener jordskifteretten avgjorde for lenge siden.I dette intervjuet forteller Klubben historien om hvordan en veistrid, som kunne vært en helt ordinær nabokonflikt som bl løst på minnelig vis, vokste til en årelang kamp mot det offentlige – der kommunen gjør krav på rettigheter til veien på eiendommen hans uten at han har sett dokumentasjon på at den noen gang overtok eierskapet.Han forteller om skatt ilagt gjennom skjønnslikning – basert på inntekter han mener aldri har eksistert. Om tvangsinnleggelse i psykiatrien og en paranoia-diagnose som ble plassert fordi han nektet å gi slipp på ett enkelt standpunkt: at en rettskraftig avgjørelse fortsatt gjelder, så lenge ingen kan legge frem papirene som endrer den.Egil beskriver følelsen av å være innflytteren i et lokalsamfunn der naboer, kommuneansatte, politi og rettsapparat kjenner hverandre – og der han mener nettopp det har formet behandlingen av saken hans. Trådene går, slik han fremstiller det, helt opp til personer med tilknytning til Justis- og beredskapsdepartementet.Til slutt setter Klubben selv ord på hvor alvorlig saken er: Han mener hendelsene berører straffelovens bestemmelser om organisert kriminalitet – «mafiaparagrafen».

Han fikser flyene og flyr dem selv. Men det farligste i norsk luftfart, sier han, sitter ikke i cockpiten — det sitter i forvaltningen.Kåre Jan Johansen er helikopterpilot, flypilot og flymekaniker — en mann med hele norsk luftfart i fingrene. I dette intervjuet forteller han åpent om sine erfaringer med Luftfartstilsynet. Det han beskriver, er ikke enkeltfeil eller uheldige misforståelser, men noe langt mer alvorlig: en ukultur der saksbehandlingsfeil og tjenesteforsømmelser skjer på rad og rekke — uten at noen i ledelsen ser ut til å oppfatte det som et problem.Dette er det andre intervjuet i serien vår om Luftfartstilsynet, og mønsteret begynner å bli ubehagelig gjenkjennelig. Etat etter etat har vi undersøkt — og historiene ligner hverandre mer enn de burde.Kåre Jan tar oss med gjennom hele løpet: Luftfartstilsynet, domstolene og Regjeringsadvokaten. Hva skjer egentlig når en fagmann med dokumentasjon i hånden møter systemet — og systemet lukker seg?Lytt til historien hans. Og still deg selv spørsmålet: Hvordan står det egentlig til med rettssikkerheten for piloter og flymekanikere i Norge?

Asbjørn er tidligere leder av Foreningen Tenner og Helse, deler åpent om sin egen erfaring med kvikksølvforgiftning etter amalgamfyllinger – og om det store bildet som sjelden kommer frem.I denne videoen forteller han om synergieffekten mellom tungmetaller i kroppen: hvordan kvikksølv, aluminium og andre metaller ikke bare virker hver for seg, men forsterker hverandre på måter som kan ligge bak en rekke kjente sykdommer – fra nevrologiske lidelser til autoimmune tilstander.Det mest oppsiktsvekkende er kanskje dette: forgiftningen stopper ikke med deg. Asbjørn forklarer hvordan tungmetaller kan overføres fra mor til barn – og videre til barnebarn – selv om de aldri selv har hatt en eneste amalgamfylling.En samtale som reiser viktige spørsmål om folkehelse, medisinsk ansvar og det vi ikke vet om giften de fleste godt voksne nordmenn har gått rundt med i tennene.

I dette intervjuet forteller Mariann Alvestad sin historie om livet med alvorlige helseplager som skyldes amalgamfyllinger og kvikksølvforgiftning.Gjennom mange år har Mariann kjempet for å bli hørt av helsemyndigheter og offentlige instanser. Hun forteller om sykdom, tap av livskvalitet, kampen for anerkjennelse og de utfordringene hun har møtt i forsøket på å få erstatning og et verdig liv.Amalgamfyllinger ble brukt i stor utstrekning i Norge gjennom flere tiår, og mange mennesker har rapportert helseproblemer som kan knyttes til kvikksølvinnholdet i fyllingene. Spørsmålet har vært gjenstand for omfattende debatt mellom pasienter, fagmiljøer og myndigheter.Dette intervjuet gir et innblikk i én kvinnes erfaringer og hennes mangeårige kamp for å bli tatt på alvor. Effekten av at en mor har hatt dette svært giftige stoffet i tennene går i generasjoner. På den måten er hele Norge berørt, enten man vet det eller ikke.Har du egne erfaringer eller tanker om temaet? Del gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

Hva skjedde egentlig etter Rui-utvalgets kritikk og Baneheia-rapportens knusende konklusjoner om Gjenopptakelseskommisjonen? I denne episoden går vi gjennom et nytt vedtak fattet av kommisjonens leder, Kamilla Silseth, i Sonia Loinsworths sak, og klagebrevet som ble sendt til samtlige medlemmer i kommisjonen, der de samme systemfeilene som Rui-rapporten beskrev, fortsatt lever videre.Klagen peker på manglende bevisvurdering, fravær av etterprøvbarhet, ignorering av bevismanipulasjon fra politietterforskerne Gina Kathrine Kjendlie og Terese Steinsrud Granheims side, og en rettslig praksis der kommisjonen igjen bare bekrefter sine egne tidligere konklusjoner uten å undersøke de underliggende bevisene. Har noe egentlig endret seg etter Norges største rettsskandale – eller fortsetter systemet bare som før? Hva er poenget med å legge ned mange millioner kroner på en 3-årig granskning av et justismord, med jurister fra hele Skandinavia, når gjenopptakelseskommisjonen fortsetter på samme måte som før, som om ingenting har skjedd?

Sigurd Klomsæt er for de fleste godt kjent som advokat.Det mange kanskje ikke vet, er at han startet som lastebilsjåfør.Da Klomsæt kom i kontakt med Helge Andersen i forbindelse med en rettssak om bremser og bremsefeil, ble han så imponert at de begynte å samarbeide. Siden har de jobbet tett sammen i en rekke saker over flere år.Klomsæt har blitt et naturlig førstevalg for mange lastebilsjåfører i saker der sjåføren får skylden for ulykker knyttet til bremsesvikt – der hengeren slår ut og får fatale konsekvenser i møte med en bil i motsatt kjørefelt. Ifølge dem ligger feilen ikke hos sjåføren, men i rulleprøvene som er ustabile og dermed hos veimyndighetene i Norge. Dette har vært kjent i over 20 år, uten at det er blitt fulgt opp.Intervjuet med Klomsæt er det siste i denne serien om bremsedrap.PS: Det er vanskelig å snakke med Klomset uten at han også kommer inn på noen av de mest kjente sakene han har jobbet med, som Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. I den sammenheng får du også innblikk i hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer – eller rettere sagt: ikke fungerer – og hvordan situasjonen i stor grad er uendret etter Rui-kommisjonens Baneheia-rapport, som slakter Gjenopptakelseskommisjonens arbeid.

Vi blir kontaktet av mange fortvilte foreldre som er utsatt for barnevernet. Smerten over å bli fratatt egne barn er stor og oppleves ofte som ulidelig, forståelig nok. Foreldrene opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og at barnevernet skaper situasjoner som ikke har rot i virkeligheten.Utenfra sett er det nesten umulig å vurdere hva som er hva, med mindre man har gått grundig gjennom og analysert all dokumentasjonen i saken. Den eneste som sitter med fasiten om hva som er riktig, er barnet – når barnet blir voksent eller modent nok til selv å kunne fortelle hvordan det opplever barnevernets inngrep i egen familiesituasjon.I dette intervjuet forteller Tonje Omdahl om sin barndom, oppvekst, skolegang og egen barnevernssak. Når man hører hennes historie, er det nesten som å høre om et barn som ble satt inn i et opplæringsprogram – en egen «skole» for hvordan man skaper en barnevernsmotstander og barnevernsaktivist.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsens innlegg i Morgenbladet 17. april fremstår som skrevet utelukkende for å sverte og diskreditere foreningen Rettssikkerhet for alles arbeid, i offentligheten. Han går svært langt i å påstå at vi presenterer udokumenterte påstander, i kombinasjon med det han fremstiller som konspiratoriske påstander om staten Norge.Blant alle sakene vi løfter frem, fremstår det som om det særlig er barnevernssakene som er Madsens akilleshæl. Han går heller ikke av veien for å koble en bedrageridømt person til spleisen til Rettssikkerhet for alle, hvor vi samler inn midler for å dekke kostnader knyttet til produksjon av filmintervjuer i høy kvalitet.Grovheten i dette er så alvorlig at vi har valgt å politianmelde Madsen for hensynsløs adferd.I tillegg plikter en norsk avis å gi tilsvar når man utsettes for slike angrep. Tilsvaret Morgenbladet har latt oss gi, er imidlertid sterkt kontrollert og redigert, og ligner ikke det opprinnelige tilsvaret vi ønsket å publisere. De har skrelt vekk alt som kan gi et tydelig tilsvar til Ole Jacob Madsen. Alvoret i at en psykologiprofessor går ut offentlig og forsøker å underminere arbeidet vi gjør – ved å underkjenne svært alvorlige overgrep mot både voksne og barn fra barnevernet – er så stort at vi nå velger å gå ut med denne videoen. Etter å ha hørt denne vil du ikke være i tvil om hva vi mener om Madsens innlegg i Morgenbladet. Samtidig er dette en advarsel om hvilken retning vi er på vei i som samfunn, når en professor i psykologifaget som er til for å hjelpe mennesker som er utsatt for traumer, i stedet stiller seg bak maktovergrepene ved å diskreditere menneskerettsforkjempere som advarer om det som foregår i barnevernet.For styret og arbeidsgruppen i Rettssikkerhet for alle: Vigdis Bollerud, Øystein Flenning, Ida Schrøder, Sonia Loinsworth og Linn Emblem Rine.