Rettssikkerhet? En sann historie som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Podcast for deg som driver egen bedrift

Hva skjedde egentlig etter Rui-utvalgets kritikk og Baneheia-rapportens knusende konklusjoner om Gjenopptakelseskommisjonen? I denne episoden går vi gjennom et nytt vedtak fattet av kommisjonens leder, Kamilla Silseth, i Sonia Loinsworths sak, og klagebrevet som ble sendt til samtlige medlemmer i kommisjonen, der de samme systemfeilene som Rui-rapporten beskrev, fortsatt lever videre.Klagen peker på manglende bevisvurdering, fravær av etterprøvbarhet, ignorering av bevismanipulasjon fra politietterforskerne Gina Kathrine Kjendlie og Terese Steinsrud Granheims side, og en rettslig praksis der kommisjonen igjen bare bekrefter sine egne tidligere konklusjoner uten å undersøke de underliggende bevisene. Har noe egentlig endret seg etter Norges største rettsskandale – eller fortsetter systemet bare som før? Hva er poenget med å legge ned mange millioner kroner på en 3-årig granskning av et justismord, med jurister fra hele Skandinavia, når gjenopptakelseskommisjonen fortsetter på samme måte som før, som om ingenting har skjedd?

Sigurd Klomsæt er for de fleste godt kjent som advokat.Det mange kanskje ikke vet, er at han startet som lastebilsjåfør.Da Klomsæt kom i kontakt med Helge Andersen i forbindelse med en rettssak om bremser og bremsefeil, ble han så imponert at de begynte å samarbeide. Siden har de jobbet tett sammen i en rekke saker over flere år.Klomsæt har blitt et naturlig førstevalg for mange lastebilsjåfører i saker der sjåføren får skylden for ulykker knyttet til bremsesvikt – der hengeren slår ut og får fatale konsekvenser i møte med en bil i motsatt kjørefelt. Ifølge dem ligger feilen ikke hos sjåføren, men i rulleprøvene som er ustabile og dermed hos veimyndighetene i Norge. Dette har vært kjent i over 20 år, uten at det er blitt fulgt opp.Intervjuet med Klomsæt er det siste i denne serien om bremsedrap.PS: Det er vanskelig å snakke med Klomset uten at han også kommer inn på noen av de mest kjente sakene han har jobbet med, som Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. I den sammenheng får du også innblikk i hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer – eller rettere sagt: ikke fungerer – og hvordan situasjonen i stor grad er uendret etter Rui-kommisjonens Baneheia-rapport, som slakter Gjenopptakelseskommisjonens arbeid.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsens innlegg i Morgenbladet 17. april fremstår som skrevet utelukkende for å sverte og diskreditere foreningen Rettssikkerhet for alles arbeid, i offentligheten. Han går svært langt i å påstå at vi presenterer udokumenterte påstander, i kombinasjon med det han fremstiller som konspiratoriske påstander om staten Norge.Blant alle sakene vi løfter frem, fremstår det som om det særlig er barnevernssakene som er Madsens akilleshæl. Han går heller ikke av veien for å koble en bedrageridømt person til spleisen til Rettssikkerhet for alle, hvor vi samler inn midler for å dekke kostnader knyttet til produksjon av filmintervjuer i høy kvalitet.Grovheten i dette er så alvorlig at vi har valgt å politianmelde Madsen for hensynsløs adferd.I tillegg plikter en norsk avis å gi tilsvar når man utsettes for slike angrep. Tilsvaret Morgenbladet har latt oss gi, er imidlertid sterkt kontrollert og redigert, og ligner ikke det opprinnelige tilsvaret vi ønsket å publisere. De har skrelt vekk alt som kan gi et tydelig tilsvar til Ole Jacob Madsen. Alvoret i at en psykologiprofessor går ut offentlig og forsøker å underminere arbeidet vi gjør – ved å underkjenne svært alvorlige overgrep mot både voksne og barn fra barnevernet – er så stort at vi nå velger å gå ut med denne videoen. Etter å ha hørt denne vil du ikke være i tvil om hva vi mener om Madsens innlegg i Morgenbladet. Samtidig er dette en advarsel om hvilken retning vi er på vei i som samfunn, når en professor i psykologifaget som er til for å hjelpe mennesker som er utsatt for traumer, i stedet stiller seg bak maktovergrepene ved å diskreditere menneskerettsforkjempere som advarer om det som foregår i barnevernet.For styret og arbeidsgruppen i Rettssikkerhet for alle: Vigdis Bollerud, Øystein Flenning, Ida Schrøder, Sonia Loinsworth og Linn Emblem Rine.

Samtidig har staten funnet ressurser til å sende henne til seks ukers opphold i psykiatrien ved Østmarka sykehus i Trondheim, der to psykologer skal vurdere om hun er strafferettslig tilregnelig, etter at hun allerede har sittet varetekstfengslet i fem måneder. Varetektsfengslingen handler om en trippel siktelse for å ha reddet barna sine som hadde rømt fra et fosterhjem der de ble utsatt for vold og der alkoholen fløt, og for å ta telefonen da datteren ringte og trengte sin mamma. Barnevernet i Løten kommune ved barnevernsleder Jorunn Austeng hadde sammen med politiet besørget et besøksforbud mellom Lillian og barna, som barna selv ikke ønsket og har lidd under.I tillegg opprettholder politiadvokat Wenche Brandstad en tredje anklage om at Lillian skal ha opprettet en e-post i datterens navn for å få innsyn i et besøksforbud mot besteforeldrene - selv om dette ble motbevist av privatetterforsker Thomas Mathiesen for 6 måneder siden.Vi har snakket med Lilian om flere sider ved saken, inkludert svært alvorlige forhold som ligger til grunn for situasjonen slik den er i dag. Vi beklager at lyden ikke er optimal, men dette var det vi fikk til med en Iphone og en telefonkiosk i Ravneberget fengsel.

Gunnar Waagestad er både lastebilsjåfør og eier av eget transportselskap, og dermed også leder for andre sjåfører. Her forteller han om den samme bremsedrap-problematikken som Helge Andersen tidligere har omtalt i to intervjuer i vår kanal, og som Markus Webasto også har beskrevet i forbindelse med en ulykke han var involvert i for noen år siden.Waagestad ansatte i sin tid den unge Helge som sjåfør i sitt selskap, før Helge senere begynte i Vegtilsynet. Han har fulgt utviklingen tett – fra varslingen om sviktende rulleprøver, via utviklingen av Kombimatic, en betydelig forbedret løsning for bremsetesten, og med all motarbeidelsen av Helge frem til i dag. Han har også vært vitne til de alvorlige represaliene, inkludert drapsforsøk som både Helge og hans familie har blitt utsatt for, for å varsle om forholdene.

Helge Andersen var hos oss til intervju høsten 2025 om bremsedrap – altså om rulleprøver som tester bremsene på lastebiler og gir ulike resultater hver gang de testes. Mange sjåfører erfarer at helt nye kjøretøy rett fra fabrikken får feilmelding på bremsetesten. De må bygges om for 50 - 200 000 kroner. Etter ombyggingen blir bremsene for sterke og kjøretøyene trafikkfarlige. Mange har erfart at hengeren, altså lastevognen til en lastebil, slår ut til siden og havner i motsatt kjørefelt. Dette skjer både med og uten møtende trafikk.Ansvaret legges på sjåføren, selv om målingene skjer på verksteder der sjåføren ikke har noe å si.Myndighetene har vært varslet i over 20 år, helt opp til samferdselsministeren, uten at noen tar tak.Helge utviklet selv for over 20 år siden en bremsetester som allerede da fungerte langt bedre enn dagens rulleprøver.Så hvorfor velger norske myndigheter å beholde en løsning som kan sette liv i fare, når det finnes bedre alternativer?Her får du en oppdatering på hva som har skjedd siden forrige intervju med Helge Andersen. Han forteller også om en konkret sak og hvordan den endte i domstolene.

Sigurd Klomsæt er en av Norges mest kjente forsvarsadvokater. Han har arbeidet med profilerte saker som Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken, Silje i Akerbakken og de små guttene som ble utsatt for falske drapsanklager der, samt en lang rekke andre saker. Han har valgt å stå opp for det som er rett og hindre urett, også når rettsstaten ikke ønsker å fremme rett og hindre urett.Her forteller han om forelegget som ble til en straffesak da han nektet å vedta det, etter anklager om at han hadde lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen. Klomsæt ble utsatt for et skittent spill og bevismanipulasjon, altså løgn, fra en politietterforsker. Etterforskerens leder var politiadvokat Knut Stray Skavang, som altså var påtalemyndighetens mann i denne saken. Sonia Loinsworth er en av grunnleggerne av Rettsikkerhet for alle, og er utsatt for en uskyldig domfellelse. Hun ble ti år etter at Klomsæt ble dømt for bildelekkasjen til pressen, utsatt for den samme politiadvokaten.Politiadvokat Knut Stray Skavang ble idømt vilkårsløs påtaleunnlatelse av Riksadvokaten for å ha ledet etterforskningsarbeidet i Klomsæts sak, som altså var bygget på forfalsket bevisdokumentasjon presentert for domstolene. Ti år senere ledet Skavang etterforskningsarbeidet i Sonias sak, der to etterforskere fra Oslo politidistrikt, hvorav hovedetterforskeren Gina Kathrine Kjendlie ansatt i Asker politikammer, begikk den samme handlingen: manipulerte bevis i en straffesak og presenterte en forfalsket bevisfremstilling for retten for å besørge en uskyldig domfellelse.Her forteller Sigurd Klomsæt om rettsstaten Norge og om hvilke handlinger dette systemet er villig til å begå når man først har bestemt seg for at noen skal tas. I tillegg nevner han prosesser både fra Silje-saken og fra Baneheia-saken som bekrefter det samme; om intensjonelle og ulovlige handlinger i politiet og påtalemyndigheten som leder til justismord.

Lege Rodgeir Vinsrygg kommer nå med en oppdatering i saken til Lillian Gran. I løpet av påsken har han besøkt Lillian tre dager på rad i fengselet i Sarpsborg. Han forteller at dette har vært nyttige og viktige møter, hvor de sammen har avdekket flere nye og alvorlige koblinger i saken.Samtidig peker han på en oppsiktsvekkende forbindelse mellom Lillian Gran-saken og Shadasaken – barnet som døde ved en barnevernsinstitusjon i Stavanger, drevet av Stendi AS – med en mulig kobling til barnevernet i Løten kommune.Mange av dere kjenner Rodgeir Vinsrygg fra arbeidet hans med Shadasaken her på kanalen. Det er mindre kjent at han også har vært prosessfullmektig for Lillian Gran etter helsepersonelloven samt lege for hennes barn. Dagens oppdatering kommer med dette som bakteppe.