Ravinepodden

Hvilken rolle spiller gammelt kulturlandskap og status som nasjonalt interessant for ny virksomhet? Vi snakker med tre som har etablert seg i Vormadalen. Dessuten hører vi hva reisekoordinatoren på Romerike og lederutvikleren fra Røros sier.

Vormadalen står på Riksantikvarens liste over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, forkortet KULA. I denne episoden får vi KULA forklart og spør hvilken betydning registeret vil få for det særegne kulturlandskapet i Vormadalen.

Vi hører dyrenes talsmann, naturverneren og rovfuglvennen som gjerne vil ha ungene i tale. Med barnebøker som «Hjerte av gull» vil han gi unger innlevelse og respekt for naturens undere. Gjest: Geir Sjøli

Denne episoden handler om å sanse ravinelandskapet samt kunstnerisk tolke det. Du hører om myter, mystikk og moderne skogsbading. Og du vil høre hvordan et kunstprosjekt om raviner havner i den kulturelle skolesekken (DKS) i Nes kommune. Gjester: Nina Nordbo, Anny Fremmerlid, Birgitte Bo Stolpmann, Nadja Strand.

Vi møter tre som formidler naturens egenverdi, skarpt og engasjert. To av dem er godt kjent i ravinedalene, mens fuglekikkeren Hallgeir til vanlig gjør sine observasjoner i helt andre landskap. Som nyfrelst ravinevandrer fikk han flere aha-opplevelser, blant annet en oppdagelse som engasjerte hele gruppa. Velkommen til ravinevandring.

Leirraviner er en trua naturtype, en landskapsform som risikerer å bli borte. Men hva taper vi om de forsvinner? I denne episoden spør vi hvorfor vi skal bevare ravinelandskapet. Hva lever der nede i ravinedalene i dag som gjør dem verdt å ta vare på? De som må vite noe om dette, er biologene.

I denne episoden slår vi et slag for ljå og en mer bærekraftig levemåte. Du får møte svensken, som ikke har noe spesielt forhold til norske raviner, men til ljåslått, slåtteenger og beiteland … og sjølberging basert på naturens ressurser. Vi ville høre hvorfor i all verden slå med ljå … nå i dag som det fins så mye maskinell redskap.

Episoden handler om den store bakkeplaneringa som endret landskapet på Romerike. Vi spør hvorfor leirjorda er utsatt for ras og vil vite hva som skjedde under den store bølgen av bakkeplanering som foregikk på 1970-tallet. Med store bulldosere ble bakker og ravinedaler skjøvet på og jevnet ut for å skape større kornareal og effektiv maskindrift. Voldtekt av natur eller god jordbrukspolitikk?