Prestasjonsprat

del

Formtopping for utholdenhetsprestasjon

Season 1, Ep. 38

Det nærmer seg ski-VM og det er flere pågående vintermesterskap, så det får tankene våre inn på temaet formtopping! Formtopping handler om de tingene du gjør for å forberede deg til å prestere ditt aller beste. Formtopping er i stor grad basert på erfaringer og tradisjoner, mye på følelser og noe på menneskets fysiologi. Så formtopping er mer en kunst enn en eksakt vitenskap. Det er kanskje ingen andre uker i en utøvers treningssyklus det hersker mer usikkerhet rundt heller enn akkurat formtoppingen, og de fleste erfarne utøvere har kommet frem til sin strategi på bakgrunn av prøving og feiling. Kan man treffe bedre og feile mindre? Vi diskuterer formtopping med både vitenskap og erfaringer. 



God lytt! Følg oss på @prestasjonsprat



Litt bakgrunnsartikler: 



Y. Le Meur et al. (2012)

Tapering for competition: A review, Science & Sports, 27(2), 77-87,ISSN 0765-1597,

https://doi.org/10.1016/j.scispo.2011.06.013.

(https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0765159711001213)



Bosquet L, Montpetit J, Arvisais D, Mujika I. (2007). Effects of tapering on performance: a meta-analysis. Med Sci Sports Exerc. 39(8), 1358-65. 

doi: 10.1249/mss.0b013e31806010e0. PMID: 17762369.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17762369/

Mujika I, Padilla S. (2003). Scientific bases for precompetition tapering strategies. Med Sci Sports Exerc. 35(7):1182-7. doi: 10.1249/01.MSS.0000074448.73931.11. PMID: 12840640. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12840640/




Flere episoder

6/30/2021

RED-S med Professor Jorunn Sundgot-Borgen

Season 2, Ep. 5
RED-S står for "Relative energy deficiency in sport" og på norsk snakker vi ofte om for lav energitilgjengelighet. For noen år siden ble modellen somhet "kvinnelige utøvertriaden", som handlet hvordan for lite energi i kroppen førte til menstruajonsforstyrrelserog redusert beinhelse, byttet ut med RED-S fordi bildet er langt mer omfattende enn triaden. For eksempel kan RED-S være like alvorlig for menn som kvinner og det er så mange flere faktorer i spill enn man tenkte med triaden. Vi stuper inn i tematikken med Professor ved Instituttfor idrettsmedisin på Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, som er blant de fremste i verden på denne tematikken.Vi diskuterer blant annet:Hva skjer i kroppen når du trener og har for lite energi tilgjengelig over tid?Hva er Relative energy deficiency in sport?Hva er årsakene til RED-S?Er det mulig å ha en normal kroppsvekt/være vektstabil og ha RED-S? Isåfall hvordan /hvorfor?Hvordan stiller man diagnosen?Hvordan påvises RED-S hosmennvs. kvinner?Hva skal til for at RED-S går på helsa løs?Hvor lang tid tar det å utvikle RED-SFokus på RED-S hos trenere og helsepersonell.Hva skal man gjøre ved RED-S?IOC-konsensus dokumentet:MountjoyM,Sundgot-BorgenJK,BurkeLM, et alIOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 updateBritish Journal of Sports Medicine2018;52:687-697.LINK:https://bjsm.bmj.com/content/52/11/687Trenger du noen å snakke med?Sunn Idrett: Chatt, e-post og telefonhttps://sunnidrett.no/om-oss/kontakt-2/ROS:https://nettros.no/fa-hjelp/Forskningen til Professor Jorunn Sundgot-Borgen finner du her:CRISTIN:https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sokResearchgate:https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen
6/16/2021

Trening for gravide idrettskvinner med Professor Jorunn Sundgot-Borgen

Season 2, Ep. 4
Iden relativt ferske oppdateringen fra Verdens helseorganisasjon om anbefalinger for fysisk aktivitet ble nå endelig gravide inkludert. For faktum er at de fleste kvinner i den generelle befolkningen ikke møter anbefalingene om fysisk aktivitet og for gravide kvinner reduseres aktivitetsnivået oftest utover i svangerskapet. På den andre siden er det de kvinnene som både oppfyller og virkelig overgår anbefalingene for fysisk aktivitet og liker å trene - MYE. Noen har det også som sin fulltidsjobb å være idrettsutøvere. Det vi, mange trenere og mange av disse kvinnene lurer på er hvordan de skal forholde seg til trening nå som de er gravide, og hva så med trening i tiden etter fødsel? Dette om mange problemstillinger rundt gravidtrening for idrettskvinner diskuterer og lærer vi mer om med god hjelp av professor ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse vedInstitutt for idrettsmedisinske fag, NIH. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved NIH i 1993. Sundgot-Borgen har arbeidet på Olympiatoppen og ledet ernæringsavdelingen der i mange år. Hun har vært nestleder og fungerende leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Hun sitter i Medical and Scientific Expert Group for IOC. Hun er Fellow i ACSM, og Honorary Fellowship of the Faculty of Sport and Exercise Medicine RCPI (Royal College of Physicians of Ireland) & RCSI (Royal College of Surgeons in Ireland).Forskningsområdene hennes er blant annet idrettsernæring, spiseforstyrrelser, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser og beinhelse.Du finner forskningen til Jorunn Sundgot-Borgen HER:CRISTIN:https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sokResearchgate:https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-BorgenFølg oss på@prestasjonsprat på Instagram
6/2/2021

Skadeforebyggendetrening som prestasjonstrening med SKADEFRI.no

Season 2, Ep. 3
I denne episoden er det dessverre litt ulyd på Melina sin mikrofon, men heldigvis prater ikke hun så mye. Lytt og nyt likevel!Kan skadeforebyggende trening kan være prestasjonsfremmende? Hva er styrketreningens og bevegelighetstrenings rolle i skadeforebyggende trening? Vi dykker litt enda dypere inn i dette temaet fra sist episode (med Løpelegen) og går nå inn på spesifikke skader. Våre gjester er idrettslege og PhD Christine Holm Moseid og idettsfysioterapeut Kaja Funnemark, begge fra SKADEFRI som er en del av Senter for idrettsskadeforskning. Senter for idrettsskadeforskning har som formål om å forebygge skader og andre helseproblemer i idrett gjennom et langsiktig forskningsprogram med fokus på risikofaktorer, skademekanismer og skadeforebyggende tiltak. SKADEFRI gjør kunnskapen om idrettsskader, og forebyggingen av dem, lett tilgjengelig. I episoden snakker vi Runner’s knee, Jumper’s knee, patellofemoralt smertesyndrom, plantar fascitt, tendinopatier med fokus på akilles og vi diskuterer oppvarming, de viktigste treningsøvelsene og mye mer.Trenger du inspirasjon og kunnskap til å komme i gang med opptrening, forebygging og prestasjonsfremmende øvelser lytt til vår inspirerende prat med to dyktige fagpersoner!Linker:HER finner du SKADEFRI.no:https://skadefri.noDu kan også laste ned app til din mobil og komme i gang!Les mer om lege Christine Holm Moseid og forskningen hennes her :https://www.ostrc.no/no/medarbeidere/christine-holm-moseid/Les mer om fysioterapeut Kaja Funnemark og kontakt her:https://www.lhl.no/nimi/behandlere/oghttps://www.nih.no/om-nih/ansatte/funnemark-kaja/